Etterlyser havvindmål for 2030

Både opposisjonen og vindbransjen etterlyser et havvindmål for 2030, slik regjeringen lovet i Hurdalsplattformen. – 2040-målet kan fort bli en sovepute, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG).

Onsdag presenterte regjeringen sitt nye havvindmål. Den vil dele ut konsesjoner på 30 gigawatt innen 2040, som potensielt kan gi nesten like mye ny kraft som det Norge forbruker i dag.

Regjeringen får ros fra deler av industrien og LO, som ser lyst på at det vil komme mer kraft. Men opposisjonspartier som Venstre, MDG og Høyre og vindbransjen ville gjerne hatt mål som lå litt nærmere i tid.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å «sette mål for hvor stor produksjonen av vindkraft til havs og solenergi skal være innen 2030». Men målet for havvind som ble lagt frem onsdag gjelder ti år senere.

– Vi har lenge jobbet for at regjeringen skal sette en høy og konkret ambisjon. Det er viktig for å skape forutsigbarhet for utbyggere og leverandørindustri, sier leder Åslaug Haga i bransjeorganisasjonen Norwea i en kommentar.

– Alt i alt er dagens nytt fra regjeringen bra, men vi trenger også et mål for 2030 og tydelige signaler om jevnlige tildelinger fram mot 2040, sier Haga.

– Så raskt som mulig

Statsministeren, finansministeren, olje- og energiministeren og næringsministeren presenterte det nye målet på en pressekonferanse onsdag. E24 spurte da hvorfor målet er satt så langt frem i tid.

– Hva med målene for 2025, 2030, 2035, er det noen plan for når vi skal få denne strømmen?

– Vi jobber hver dag for å sørge for at det som vi allerede har lansert på Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord kan komme inn i det norske kraftsystemet så raskt som mulig, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), og legger til at han håper å få bygget ut havvind allerede innen 2030.

E24 spurte også om risikoen for kraftunderskudd på 2020-tallet hvis strømforbruket øker raskere enn produksjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) svarte at regjeringen vil satse på oppgradering av vannkraft, energieffektivisering og vindkraft på land i tillegg til den nye satsingen på havvind.

– Dette kommer ikke til å være det eneste svaret for å nå det målet, sier Støre.

– Kan fort bli en sovepute

Næringspolitisk talsperson Rasmus Hansson (MDG) peker på at det er lenge til 2040.

– 2040-målet kan fort bli en sovepute. Vi trenger et tydelig, tallfestet 2030-mål for havvind, slik flere land rundt oss har. Hvis ikke skyver regjeringen satsingen for langt frem i tid, slik de også har gjort med klimamålene, sier Hansson i en kommentar.

Regjeringen har et ambisiøst mål om å kutte Norges klimautslipp med 55 prosent i 2030 og øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030. Uten ny kraftutbygging er det risiko for kraftmangel senere på 2020-tallet, ifølge Statnett, DNV og Norsk Industri.

– Jeg vet ikke om Støre virkelig har skjønt havvindens muligheter, eller om han bare velger et tall som skal dempe kritikken av den veldig svake havvindpolitikken regjeringen har ført til nå. Hva som skjer de nærmeste årene er helt avgjørende, og her har regjeringen tilsynelatende ingen svar, sier Hansson.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) ser positivt på at det kommer et tydelig mål.

– Men det bør også settes et mål for 2030, og det er helt avgjørende at arbeidet med å ta vare på miljøverdier og verne 30 prosent av våre havområder innen 2030 gjøres samtidig, sier Ola Elvestuen (V).

Zero etterlyser 2030-mål

Miljøorganisasjonen Zero sier at Norge trenger mer kraft fra midten av 20-tallet, og etterlyser mål også på kortere sikt.

– Det er viktig at vi også setter konkrete mål for 2030, slik regjeringen lovet i februar i år, sier Zero-leder Sigrun Aasland i en kommentar.

– Norge går mot kraftunderskudd allerede i 2026, og regjeringen må legge fram konkrete planer for hvordan de skal svare ut det økte kraftbehovet frem mot 2030, sier Zero-lederen.

Regjeringens budsjettpartner SV mener at regjeringens nye ambisjoner ikke følges av virkemidler på kort sikt. De har også tatt til orde for at oljebransjen pålegges å erstatte gasskraft på plattformene med flytende havvind, som i Hywind Tampen-prosjektet.

– Dette er altfor slapt. Det holder ikke å sette ambisiøse mål uten å ha noen virkemidler. Det er heller ikke avklart hvem som skal betale for dette, det kunne oljeselskapene gjort, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en kommentar.

El- og IT-forbundet er glade for at Norge nå styrer mot å sikre kraftoverskuddet, som er viktig for industrien og strømkundene.

– Statnett forventer at vi styrer mot et kraftunderskudd i Sør-Norge innen 2026 dersom vi ikke får ny kraft inn i systemet. Tempo blir derfor avgjørende for arbeidet som skal gjøres fremover. Konsesjonsprosessene til både havvind og kraftnettet må gå raskere enn i dag, og vi trenger ny kraft fra både vann, landvind og sol, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i en kommentar.

Frykter å bli akterutseilt

Norge ligger bak nabolandenes havvindsatsinger, noe som trolig er knyttet til at andre europeiske land er nettoimportører av energi mens Norge er nettoeksportør. Norge har i lang tid hatt overskudd av fornybar vann- og vindkraft og har normalt hatt lavere strømpriser enn andre land.

Storbritannia har satt et mål på 50 gigawatt havvind i 2030, Nederland har et mål på 22 gigawatt, Skottland har tildelt lisenser for 25 gigawatt, Tyskland har et mål på 30 gigawatt og Belgia har mål på 8 gigawatt.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) lanserte nylig et mål om å utlyse 30 gigawatt havvind innen 2035, og mener at Stortinget må jekke opp og fremskynde regjeringens ferske mål. Han ønsker å bygge ut seks gigawatt i Sørlige Nordsjø 2, det dobbelte av dagens planer.

– Landene rundt oss har større ambisjoner enn Norge. Hvis vi skal ta vår rettmessige andel av jobbene og verdiskapingen fra havvindsatsingen i våre nærområder, må vi holde tempoet oppe. Hvis ikke risikerer vi å bli akterutseilt, sier Astrup i en kommentar.

– Et veldig ambisiøst mål

Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland ønsker regjeringen å tilby tilstrekkelige arealer til at havvindindustrien kan skalere opp sine prosjekter og kutte kostnadene.

– Vi har hatt grundige runder med industrien og setter nå et veldig ambisiøst mål om å tildele 30 gigawatt havvind frem mot 2040, sier Aasland til E24.

– Hvor mye mer strøm trenger vi i 2025 og 2030?

– NVEs beregninger viser at Norge fortsatt har et lite kraftoverskudd i 2030, mens Statnett har sagt at vi kan gå mot kraftunderskudd i 2026. Vi forbereder oss på begge disse scenarioene, sier Aasland.

– NHO og LO har sett på kraftbehovet i en felles rapport, og vi vil forsøke å fase inn ny kraft i takt med at behovet øker, gjennom oppgradering av vannkraft, energieffektivisering og lokal energiproduksjon, legger han til.

– Noen frykter at det ikke kommer nok kraft på 2020-tallet?

– Det er en bekymring uten grunnlag. Vi kommer til å bygge ut mer fornybar energi. Vi har åpnet for å begynne behandlingen av søknader om vindkraft på land igjen, vi har endret skattereglene for vannkraft og det er gitt mange konsesjoner til småkraft, sier Aasland.