Strømnettutvalget åpner for å slippe modne prosjekter foran i køen

Utvalget mener forslagene deres kan redusere tiden det tar før nye kraftlinjer kan bygges med flere år.

Tirsdag morgen leverte strømnettutvalget sin utredning om utviklingen av strømnett i Norge til olje- og energiminister Terje Aasland.

Utvalget har vurdert hvordan Norge kan få opp farten på utbyggingen av kraftnettet. Forrige regjering oppnevnte utvalget som et ledd i arbeidet med å sikre at Norge har god nok infrastruktur til å nå klimamålene sine.

Strømnettutvalget ble bedt om å se på tiltak som kan få ned saksbehandlingstiden for nye kraftlinjer. Det ble også bedt om å vurdere hvordan systemet for å koble seg til strømnettet bør være, og om det bør innføres kriterier for å prioritere hvem som kommer foran om det er kø.

I tillegg skulle utvalget vurdere hva som er en samfunnsøkonomisk effektiv utvikling av strømnettet, med balanse mellom store og små nettinvesteringer.

Foreslår «fast track»

For å få ned tiden det tar å komme i gang med bygging av nye kraftlinjer og nett foreslår utvalget blant annet at nettselskapene bør involvere de som berøres av utbyggingen tidlig, før søknader sendes til NVE. Det mener også at i større grad bør søkes om betinget anleggskonsesjon, som for eksempel kan brukes når kundegrunnlaget ikke er tilstrekkelig per i dag.

Kristin H. Lind, direktør for nett og kraftsystem i bransjeorganisasjonen Energi Norge, mener utvalget foreslår effektive tiltak som vil bidra til raskere nettutbygging.

– Muligheten til å søke betinget anleggskonsesjon vil gi nettselskapene mulighet til å ligge i forkant av utviklingen og forberede utbygginger før kundebehovet er fullt til stede, sier hun.

Energi Norge er særlig fornøyde med forslaget om å innføre «fast track» for mindre saker, noe de mener vil frigjøre kapasitet både hos NVE og nettselskapene.

På myndighetssiden mener utvalget at det i større grad må brukes tidsfrister, men også at bemanningen må økes hos konsesjonsmyndighetene.

Samfunnsbedriftene Energi, som organiserer en rekke bedrifter i kraft- og nettbransjen, omtaler anbefalingene til utvalget som lite kontroversielle, men likevel et viktig steg fremover.

– Utvalget legger frem en rapport som peker ut flere viktige retninger som nå trenger politisk oppfølging, sier Cecilie Bjelland, direktør for energi i Samfunnsbedriftene.

Tror behandlingstiden kan reduseres kraftig

Utvalget anslår at tiden det tar fra utredning til konsesjonsbehandling og bygging av de store anleggene kan reduseres fra 7–14 år og ned til 6–8 år om tiltakene de foreslår innføres.

Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi, mener utvalgets arbeid virker solid.

– Utvalget forventer en reduksjon i ledetid på inntil 40 prosent uten at dette skal gå på bekostning av nødvendige og gode demokratiske prosesser. Det er betydelig og krever god oppfølging både fra forvaltningen og bransjen, sier Lockert.

Overordnet peker også strømnettutvalget på bedre digitalisering og informasjonsutveksling som et viktig tiltak. I utredningen heter det blant annet at «i dag bærer mye av arbeidet og prosessene som foregår både hos nettselskap og konsesjonsmyndigheter preg av manglende digitalisering».

Vil rydde i tilknytningsprosessen

Når det kommer til prosessen med å kobles seg på strømnettet for bedrifter og andre, omtaler utvalgsleder Nils Kristian Nakstad den som uoversiktlig og lite standardisert i dag.

Utvalget ønsker seg en mer standardisert tilknytningsprosess, og anbefaler blant annet at nettselskapene blir enige om en bransjenorm. Denne bør ifølge utvalget også være utgangspunktet for informasjonen om prosessen, som det må opplyses bedre om blant annet nettselskapene.

I dag er det i praksis den som søker om å koble seg på strømnettet først som står først i køen. Utvalget ønsker å videreføre dagens prinsipp om at vurderingen skal være «nøytral og ikke-diskriminerende».

Samtidig mener de at det kan lages kriterier som vil gi modne prosjekter muligheten til å komme foran i køen for å bruke eksisterende nett. På fremtidige nett mener utvalget det vil holde med andre tiltak de anbefaler for å gjøre at køen fungerer på en god måte.

Å bruke andre kriterier enn det for å slippe noen frem i køen er ikke aktuelt. Nakstad sier det har vært ønsker om å prioritere basert på elementer som ny og gammel industri, reduserte klimagassutslipp og geografi.

– Hvis vi får gjennomslag for dette så ryddes det i prosessen så køen reduseres. Køen blir ryddig og transparent. Det er det største problemet. Så er det sånn at tilknytningsplikten gjør at alle skal få, og derfra og inn er det om å gjøre å ivareta det objektive, sa Nakstad under pressekonferansen

Opplever at det er ledig kapasitet

Utvalget har også kommet med en rekke forslag som retter seg mot hva som er den samfunnsmessig fornuftige måten å utvikle strømnettet på.

Det innebærer blant annet forslag om at nettselskapene må vurdere høyere utnyttelse av eksisterende nett, og satsingen på energieffektivisering skal økes.

Utvalget forslår samtidig endring i hvordan man beregner det kundene skal betale for strømmen. Formålet er å utnytte strømnettet mer effektivt.

For eksisterende nett ønsker utvalget at kunder som har sitter på retten til å ta ut mer kraft enn det de faktisk bruker, skal betale basert på en kombinasjon av det de bruker (målt effekt) og de har reservert (abonnert effekt). Dette skal også gjelde nye kunder som reserverer kapasitet. Tanken er da at noen vil vurdere å gå over til å ikke reservere kraft.

– Vi opplever i dag, i ganske stor grad, at det er ledig kapasitet i avtaler som ikke utnyttes, sier Nakstad.

For nett som skal bygges ut, ønsker utvalget at kostnadene som havner hos kunden skal fremskyndes i tid og blir forpliktende på et tidligere tidspunkt, forklarer utvalgslederen videre.

Tiltakene kan ifølge utvalget bidra til å gi mindre usikkerhet rundt etterspørselen etter nettkapasitet, noe både utvalget og olje- og energiminister Terje Aasland peker på som en sentral utfordring når man bygger ut nettkapasitet.