Bellona-Hauge: Ber Yara gå for CO₂-fangst i Porsgrunn

Bellona-leder Frederic Hauge ber Yara droppe strømkrevende satsing i Porsgrunn og satse på CO₂-fangst. – Ekstremt kostbart, svarer Yara.

Toppsjefene i Equinor, TotalEnergies og Shell møtte pressen under olje- og energimessen ONS i Stavanger, sammen med Yara-sjef Svein Tore Holsether og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Der presenterte de en intensjonsavtale mellom Yara og lagringsprosjektet Northern Lights, som gir Yara tilgang på å lagre 800.000 tonn CO₂ i året på norsk sokkel.

Bellona-leder Frederic Hauge mener at Yara må vurdere CO₂-fangst også på ammoniakkanlegget på Herøya i Porsgrunn, i stedet for å legge beslag på masse strøm.

Hauge har lenge vært forkjemper for fangst og lagring av CO₂ som klimaløsning, både for olje- og gassbransjen og industrien. Han mener at Yaras nederlandske løsning også burde ha blitt tatt i bruk i Norge.

– Dette viser at det å produsere ammoniakk med CO₂-fangst og -lagring som alternativ er mulig, sier Hauge til E24.

– Dette burde Yara også ha sett på i Porsgrunn, sier han.

– Stort kraftbehov

Yara har sagt at elektrifisering av ammoniakkanlegget på Herøya kan kreve rundt fire terawattimer (TWh) strøm. Norge produserer om lag 155 TWh i et normalår, mens forbruket er på 140 TWh og er ventet å øke mye fremover.

Mer kraft til Herøya vil trolig også kreve ytterligere utbygging av kraftnettet, noe som koster mye penger og kan kreve naturinngrep.

– Det skal store mengder elektrisitet til for å elektrifisere på Herøya, og det bør gjøres en vurdering av konsekvensene av å bygge ut så stort kraftbehov i Grenlands-området, sier Hauge.

Han viser også til at Norcem Brevik nå jobber med havneanlegg for å frakte CO₂ fra sementanlegget til Vestlandet for å bli lagret på sokkelen.

– Det at man gjør dette i Nederland viser at det også er mulig å gjøre det i Porsgrunn, spesielt når vi allerede bygger ut kapasitet for skipsfrakt noen kilometer unna i Brevik, sier Hauge.

– Ekstremt kostbart

Magnus Ankarstrand leder Yaras ammoniakkvirksomhet, som etter planen skal børsnoteres separat snart.

Han vil ikke droppe elektrifiseringen av Herøya, til fordel for CO₂-fangst og -lagring.

– For å oppnå full dekarbonisering av fabrikken på Herøya, så er det elektrifisering som er det mest effektive, sier Ankarstrand til E24.

– Dersom vi skulle brukt karbonfangst for å fange all CO₂-en på Herøya, ville det å fange den siste halvparten bli ekstremt kostbart og kreve vanvittig mye støtte. Det er rett og slett ikke fornuftig kontra elektrifisering, som også vil kreve støtte, men ikke like mye, sier Ankarstrand.

– Hvorfor er dette lettere på Sluiskil-anlegget?

– Sluiskil er et stort, integrert anlegg, og der tar vi en prosessgass-strøm som vi splitter i hydrogen og CO₂, og da er gassen allerede fanget og kan lagres, sier han.

– Det er en enklere prosess enn på Herøya?

– Det er enklere enn hvis vi skulle fullstendig dekarbonisere på Herøya med karbonfangst, sier han.

Vil trenge strøm 2027 eller 2028

– Er du bekymret for krafttilgangen og nettinvesteringene knyttet til Herøya?

– Vi er jo det, men det prosjektet skal begynne å trekke strøm i 2027 eller 2028, så det er en god del år frem, sier Ankarstrand.

– Men det vi er bekymret for, det er hvis tempoet på utbyggingen av fornybar kraft ikke går raskt nok. Da vil vi få et problem, sier han.

Han mener også at det er veldig viktig at Statnett sikrer at det er bygget ut tilstrekkelig nett til å håndtere det forbruket Yara planlegger.

Sparer store kostnader

Rundt 800.000 tonn CO₂ fra Yaras ammoniakk- og gjødselanlegg i nederlandske Sluiskul skal etter planen fraktes til Norge hvert år for lagring på sokkelen.

Dette vil kunne spare Yara for store kostnader. CO₂-prisene har i det siste nærmet seg 1.000 kroner tonnet, og uten gratiskvoter så ville det bety 800 millioner kroner i året i utgifter for Yara. Mange bedrifter får gratiskvoter, men disse skal etter hvert fases ut.

Det er Equinor, TotalEnergies og Shell som samarbeider om Northern Lights-prosjektet, som blir Norges første CO₂-lager. Selskapet tar mot CO₂ i Øygarden i Vestland fylke, og skal pumpe den ned i reservoarer på norsk sokkel.

Vurderte først CO₂-fangst

Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn har CO₂-utslipp på 800.000 tonn i året. Her satset selskapet i sin tid på CO₂-fangst. Men planene ble lagt på is, og nå vil Yara heller satse på å erstatte gass med hydrogen produsert av ren strøm.

I 2017 var Yara-anlegget i Porsgrunn ett av tre industrianlegg som var kandidater til å fange CO₂ og lagre den på norsk sokkel. De andre var forbrenningsanlegget på Klemetsrud og sementfabrikken Norcem i Brevik.

Statlige Gassnova ga støtte til videre studier av CO₂-fangst hos disse aktørene. Etter hvert fikk Norcem og etter hvert også Klemetsrud sikret penger fra det offentlige og egne midler til å gjennomføre prosjektene.

Men Yara droppet sitt CO₂-fangstprosjekt i 2018, fordi det ikke var «industrielt fornuftig» å gå videre, skrev NTB.

Satset på elektrifisering

Yara bestemte seg siden for å redusere utslippene fra ammoniakkanlegget ved å erstatte gassforbruket med strøm, noe som kunne kreve inntil fire eller fem terawattimer (TWh) strøm årlig.

I fjor inngikk Yara et samarbeid med Aker Clean Hydrogen og Statkraft om å gjennomføre prosjektet, som da fikk navnet Hegra.

Men tidligere i år gikk Yara videre med prosjektet uten Statkraft og Aker Clean Hydrogen.