Freyr jubler over EUs svar på USAs grønne milliardpakke – venter avklaringer fra Norge

EU myker opp i reguleringene for å møte Joe Bidens gavepakke til grønn industri i USA. Nå håper Freyr-sjef Tom Einar Jensen at dette kan bane vei for mer statlig støtte i Norge.

Torsdag 9. mars kom EU med et første svar til den amerikanske milliardskattepakken Inflation Reduction Act (IRA), som skal fremme grønn omstilling og utslippskutt i USA.

IRA, som er en gavepakke til amerikansk grønn industri, har samtidig skapt bekymring i Europa.

Flere har fryktet at IRA vil spenne ben på den grønne industrien i Europa, og mange har ventet spent på hvordan EU og Norge vil svare.

En av dem er Tom Einar Jensen, sjef for batteriselskapet Freyr.

Han kaller 9. mars en gledens dag, både for Freyr og hele fornybarsektoren i Europa.

– Dette er utrolig viktig for å sikre en akselerasjon inn i det grønne skiftet fra europeiske land, sier Jensen til E24.

De nye reglene fra EU gir kort fortalt medlemsstatene mulighet til å gi statlig finansiering til grønn industri frem til utgangen av 2025, både i form av statlige lån, garantier og skattelettelser, med noen forbehold (se faktaboks).

Ikke nok med det: i «eksepsjonelle tilfeller» gir reglene også medlemslandene mulighet til å gi tilsvarende statsstøtte som andre land, deriblant USA, for å motarbeide «risikoen for at investeringer blir flyttet ut av Europa», skriver EU-kommisjonen.

EU har dermed myknet opp i det som vanligvis er veldig strenge regler knyttet til statsstøtte.

Håpet er å motvirke en grønn kapital- og industriflukt fra Europa til USA, hvor regjeringen lokker med store grønne subsidier.

Nyheten fra EU markerer også unionens siste forsøk på å redusere avhengigheten av amerikanske og kinesiske produkter og teknologier, skriver Reuters.

Hvorfor er dette relevant for Norge? Jo, fordi Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre marked og dermed omfattet av EUs omfattende statsstøtteregelverk.

– Opp til regjeringen å bidra maksimalt

Tom Einar Jensen mener det er omfangsrikt at EU nå gir medlemslandene muligheter til å matche IRA.

– Nå er de ytre rammene fra EU lagt og formalisert. Nå er det opp til regjeringen å bidra maksimalt til at både det grønne industriløftet og den nasjonale batteristrategien blir realisert, sier han.

Næringsminister Jan Christian Vestre lanserte regjeringens batteristrategi i juni i fjor, fra Freyrs lokaler i Mo i Rana. Hans mål er at Norge skal bli en stor batterinasjon.

Samtidig annonserte Vestre at statlige Eksportfinansiering Norge (Eksfin), vil gi 4 milliarder i garantier og lån til byggingen av Freyrs batterifabrikk i Mo i Rana, «Giga Arctic».

Jensen påpeker til E24 at denne garantien kun er en indikert lånegaranti, og at den først blir effektiv når prosjektfinansieringen er på plass.

– Det er et tiltak som vil bidra vesentlig. Hvis man kunne gjort om den garantien til et direkte statlig lån ville det betydde mye, sier han.

E24 har spurt Eksfin om hvor mye av de 4 milliarder kronene vil kunne komme som lån og hvor mye som vil komme som garantier.

Kommunikasjonsdirektør Allon Groth svarer at de er i en finansieringsdiskusjon med Freyr og har taushetsplikt om sine kundedialoger.

Investorene ønsker at Freyr prioriterer USA

Samtidig som Freyr Battery planlegger å bygge en fullskala batterifabrikk i Mo i Rana, har selskapet startet opp og akselerert utviklingen av batterifabrikken «Giga America».

Den skal ligge i den amerikanske sørstaten Georgia. Jensen sier de kan produsere alle produktene sine i USA, og at det er en reell risiko for at investeringene flyttes til USA.

– Det er her våre investorer og banker ønsker at vi prioriterer investeringene våre i påvente av avklaring fra EU og norske myndigheter, sier han.

Derfor mener Jensen det haster å få bedre statlig støtte på plass.

– Vi har spilt inn flere forskjellige tiltak som regjeringen kan bidra med, for å sikre at vi kan bevege oss videre og sikre ytterligere egenkapital, sier han og ramser opp:

– Det går på lånemekanismer, ytterligere garantiordninger knyttet til bygging av selve bygget som batteriproduksjonslinjen skal være i, det går på avskrivningsløsninger, og på ytterligere incentivstrukturer og at de er i tråd med hva som må formaliseres i EU.

Trenger 15 nye milliarder

Så langt har Freyr hentet mer enn 10 milliarder norske kroner, i hovedsak fra amerikanske investorer, forteller Jensen. Av det har selskapet brukt 3 milliarder på fabrikken i Norge.

For å ferdigstille Giga Arctic trenger Freyr i overkant av 15 milliarder kroner i ekstra kapitalinjeksjoner.

– Hittil har vi mottatt – og det er vi glad for, men vi setter det litt i perspektiv – 200 millioner kroner, sier Jensen.

142 millioner kroner kommer fra statlige Enova, og resten fra Innovasjon Norge.

– Det er nok blant de laveste tilskuddsbeløpene for gigafabrikker i Europa, hevder Jensen.

Akkurat det ønsker ikke Enova å kommentere, opplyser pressesjef Eiliv Flakne.

Har satt ned farten i Norge

På grunn av IRA, har Frery Battery satt ned tempoet i byggingen av den norske batterifabrikken.

– Det er mye optimisme, men også litt uro nå, rundt at vi har tatt foten av gasspedalen, i påvente av avklaringer fra EU og norske myndigheter, sier han.

På spørsmål om det er aktuelt å kun produsere batterier i USA, siden han mener det er gunstigere, svarer Jensen følgende:

– Vi har et ønske om å utvikle batterifabrikker både i Europa og i USA. Det er en særdeles fornuftig måte å bygge skala på. Jeg vil ikke si at det å stenge ned i Mo i Rana er et tema som vi diskuterer.

– Vi har allerede investert over 3 milliarder kroner i Mo i Rana. Vi fortsetter byggingen i Mo i Rana fordi vi er optimister knyttet til at europeiske- og norske myndigheter kommer til å bidra til at dette blir en realitet.

Samtidig understreker han at Freyr ikke forventer identiske mekanismer som ligger i IRA.

– Men de må på en måte opp fra de nivåene som de har vært hittil.