Vestre svarer på strømstøtte-utspill: – Trodde Høyre hadde tro på konkurranse

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) står last og brast i at fastprismarkedet er det regjeringen vil tilby næringslivet. Han mener alle andre alternativer på sikt vil være langt verre for bedriftene.

Debatten har rast siden regjeringen, med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i spissen, lanserte sin løsning for å hjelpe norsk næringsliv og industri gjennom strømkrisen fra i år av.

Bransjeforeninger har i flere omganger vært ute og sagt at løsningen ikke fungerer.

Senest ute var opposisjonspartiet Høyre, som mener at det bør legges 2 milliarder kroner på bordet for å gi bedriftene en strømstøtte i første kvartal, i tillegg til Vestres fastprisplan.

Arbeiderparti-ministeren setter sin lit til markedskreftene og understreker på ny budskapet han har fremført flere ganger, at vi «må ha is i magen» og at «alle nye markeder tar noe tid å komme i gang».

– Nå må vi som ansvarlige politikere i møte med den største energikrisen siden oljekrisen i 1973 ha litt is i magen når det gjelder å få fastprisavtalene til å virke slik de er tenkt.

– Vi vet hva vi gjør, understreker han overfor E24.

Og spesifikt til Høyre kommer han med følgende stikk:

– Jeg trodde gode, gamle Høyre hadde tro på konkurranse, men forstår at det er Arbeiderpartiet som må ta ansvar for blandingsøkonomien.

– Det virker

Næringsministeren sitter selv og tegner på et ark når E24 møter han på en kafé i Oslo. Poenget med stuntet er å vise at planen hans har fungert.

Planen, som altså var å skape et nytt marked, og dermed gi norske bedrifter av alle slag muligheten til å inngå fastprisavtaler på strøm i 3, 5 eller 7 år.

– Vi ser at flere og flere strømselskaper melder seg på og at prisene begynner å falle ganske betraktelig. Husk at det kun er fire uker siden det nye markedet kom i gang, sier Vestre.

Siste nytt er at bedrifter i Sørøst-Norge og deler av Vestlandet nå kan sikre seg avtaler med tre års bindingstid under én krone kilowattimen.

– Det viser at konkurransen om fastpriskundene virker, markedsutsiktene er bedre, og når flere tilbydere kommer på banen, vil konkurransen om kundene bli enda tøffere, sier Vestre.

Han innrømmer likevel at det ikke er noen garanti for at det faktisk vil skje.

– Derfor er oppfordringen min at bedrifter skal tenke seg godt om hva som er smart for dem å gjøre. Vurderer de fastpris, så må de ringe rundt til ulike tilbydere og sammenligne tilbud, vilkår og fleksibiliteten de kan få. Jeg vil ikke oppfordre til å tegne bestemte avtaler, sier Vestre.

Flere bransjeforeninger har klaget over at fastprisavtalene gjør at bedriftene må binde seg til å kjøpe faste volumer av strøm både natt og dag.

Vestre understreker at hans nye rammeverk ikke legger noen som helst begrensninger på strømselskapene for å kunne tilby større fleksibilitet enn som så.

Også strømselskaper opplyser nå at de jobber med teknisk utvikling for å kunne tilby mer fleksibilitet i avtalene.

Sier lave strømpriser ikke kan vedtas

– Historisk har strømprisen vært nede i 30–40 øre i snitt per år. Flere bedrifter anser det derfor som en for stor risiko å også låse seg fast til like under én krone i tre år. Er dette da den beste politiske løsningen du kan gi?

– Ja, foreløpig mener jeg at det er det. Det er altfor tidlig å konkludere og felle noen dom over fastprissystemet. Markedet utvikler seg raskt til det bedre for kundene og hvis markedet hadde utviklet seg i feil retning, ville debatten vært annerledes, sier Vestre og sier han registrerer at strømselskaper nå tegner avtaler med både små, mellomstore og store bedrifter.

– Inntrykket så langt er likevel at det er en vei å gå før disse fastprisavtalene blir relevante for de fleste bedrifter. Er du ikke bekymret for at Norge mister viktig industri og næringsliv i mellomtiden?

– Jo, strømprisene er bekymringsfulle nettopp fordi ren og rimelig fornybar energi har vært blant de viktigste konkurransefortrinnene i norsk næringsliv i 100 år, siden Kristian Birkeland og Sam Eyde la grunnlaget for Norsk Hydro. Det er ingen saker vi bruker mer tid på enn energikrisen, sier Vestre og understreker at han selv er stolt kraftsosialist.

– Ren og fornybar kraft skal igjen bli et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Men akkurat nå kan vi ikke vedta lave strømpriser, det har absolutt alle fagfolk advart mot, sier Vestre.

Derfor har regjeringen per nå ingen planer om å komme med noen andre strømtiltak til bedriftene enn fastprisregimet de så langt har disket opp.

Vil unngå at arbeidsplasser settes i fare

For Vestre handler det han kaller ansvarlighet om å se alt i sammenheng, og forklarer på denne måten hvorfor andre strømtiltak til næringslivet nå er lagt bort:

– Det går godt i norsk økonomi nå og vi må ikke gjøre ting som bidrar til å sette arbeidsplasser i fare, sier Vestre, før han tegner regjeringens hovedbudskap og pedagogiske hodepine den siste tiden:

Norge har lavere prisvekst (inflasjon) enn veldig mange av handelspartnerne. Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at inflasjonstoppen kan være nådd allerede i første kvartal i år. Arbeidsledigheten var i desember på 1,6 prosent. Og flere og flere økonomer mener også at vi kanskje begynner å nærme oss rentetoppen.

– Dette er veldig gode nyheter for norsk næringsliv som konkurrerer internasjonalt, fordi høye renter og kronekurs kan være døden for eksportbedriftene, sier Vestre.

– Vi var i en situasjon på vei ut av pandemien der økonomene advarte oss om at dersom vi ikke strammet inn, så hadde vi vært veldig nært der vi var i opptakten til den økonomiske krisen på 80-tallet, den såkalte jappetiden, med en ukontrollert lønns- og prisspiral, sier Vestre.

Derfor reduserte regjeringen oljepengebruken med 18 milliarder kroner i statsbudsjettet for i år, forklarer Vestre.

– Hadde vi satt i gang dyre tiltak og store støtteordninger som hadde bidratt til at Norges Bank hadde satt renten opp ytterligere, så ville vi gitt med ene hånden, som hadde vært behagelig for meningsmålingene våre, men skapt større problemer for næringslivet litt ned i veien, sier Vestre og peker på at alternativet da kan bli renteutgifter i milliardklassen til norske bedrifter.