Frykter ikke økt strømpris med oljenæringens elektrifisering

Oljeindustrien og fagforeningene er enige om at utslippene på norsk sokkel skal kuttes omtrent til null innen 2050. Hverken LO-lederen eller statsministeren mener industrien på fastlandet trenger å frykte høyere strømpriser av den grunn.

Søndag kveld kom nyheten om at Equinor, resten av oljenæringen, NHO, LO og Rederiforbundet samler seg bak et mål om å kutte utslippene fra norsk sokkel med 40 prosent innen 2030.

I 2050 skal de ned mot null.

I tillegg til å gjennomføre tiltak for energieffektivisering er det store verktøyet for å få dette til elektrifisering. Men hva vil skje med strømprisene på land når oljenæringen vil koble på stadig flere plattformer med kabler inn til land?

Norsk fastlandsindustri har historisk levd godt på at de har fått tilgang på rimelig norsk vannkraft.

– Bør man frykte økte strømpriser i industrien på fastlandet som følge av elektrifiseringen?

– Nei, vi hadde allerede før denne nyheten kom vedtatt at vi skulle ha en oppdatering av elektrifiseringsstudien. Der vil vi se på knutepunkter og tilgangen, sa Erna Solberg til E24 etter at hun hadde åpnet det elektrifiserte Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen tirsdag.

– Norge har mange ressurser å bruke, og skal vi utvikle havvind i Norge så må vi faktisk ha noen store etterspørselspunkter som kan bruke all den kraften, sa Solberg videre.

Under NHOs årskonferanse, som gikk av stabelen onsdag, var budskapet fra LO-leder Hans Christian Gabrielsen klart:

– Vi skal fortsatt ha billig kraft. Det er også derfor at man i de elektrifiseringsplanene får tilførsel av ny kraft, for eksempel gjennom havvind.

– Vi tror dette vil skape et marked for havvind i Norge, fortsetter LO-lederen.

Forbruk og produksjon skal opp

Bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Equinor opplyste til E24 mandag at selskapet regner med å øke sitt kraftforbruk gjennom elektrifisering fra dagens nivå på rundt 8 terawattimer per år til drøye 18 terawattimer.

Til sammenligning er dette nesten dobbelt så mye som Norges kraftoverskudd i 2018. I 2019 hadde Norge et (lite) kraftunderskudd, for første gang siden 2010.

Det vil bygges ut mye vindkraft i Norge i årene som kommer, som vil bedre produksjonen, samtidig krever både denne utbyggingen og oljenæringens elektrifisering at det gjøres store investeringer i strømnettet.

NVE har tidligere sagt at nettleien kan øke med 30 prosent frem til 2025, fordi det må bygges mye nett. 

Tid, overskudd og anleggsbidrag

Det er tre hovedgrunner til at LO-lederen ikke frykter for at strømregningen til norsk industri skal øke som følge av elektrifiseringen:

• Tid: Målet om null utslipp og tilhørende elektrifisering skal gjennomføres over mange år. Derfor har man tid til å planlegge kraftutbygging sammen med det økende strømforbruket
• Kraftoverskudd: Statkraft har prognoser om at Norge vil fortsette å ha et kraftoverskudd i årene fremover
• Anleggsbidrag: Equinor er klare på at de vil bidra med anleggsbidrag som alle andre må, når man utløser behov for økt nettutbygging

– Så industriarbeidere på land trenger ikke være bekymret for oljenæringens elektrifisering? 

– Nei, vi er opptatt av at norsk kraftkrevende industri skal ha gode rammevilkår og det skal de også ha i fremtiden, sier Gabrielsen og fortsetter:

– Dette burde også være et stort incentiv for kraftbransjen til å bygge ut. Så får vi se på barrierene som eventuelt står i veien for det. 

Han peker både på debatten om vindkraft og skatten på vannkraft som aktuelle problemstillinger.

– Er dette målet som dere har gått inn og støttet om nullutslipp viktig for legitimiteten til oljenæringen fremover?

– Det er flere ting som ligger bak vår støtte. Vi er opptatt av å stille oss bak de nasjonale målene og Parisavtalen. Nå begynner kvoteprisen i Europa og stige stadig oppover. Så politikken virker, sier Gabrielsen og legger til:

– Dette bidrar til at vi reduserer utslippene i produksjonsfasen, at vi skaper grunnlag for nye arbeidsplasser og trygger de eksisterende, og vi legger grunnlaget for nye næringsstrukturer innen havvind, hydrogen og karbonfangst. Dette kan føre til at vi klarer å skape masse nye arbeidsplasser og eksportløsninger for Norge.