Håper på raskere nettutbygging: – Tryggheten for kraftforsyningen er avgjørende

Nettaktører og industri håper på fortgang i utbyggingen av kraftnettet. Tirsdag kommer et utvalg med forslag til hvordan.

Det siste året har strømnettutvalget og leder Nils Kristian Nakstad vurdert hvordan Norge kan få opp farten på utbyggingen av kraftnettet.

Forrige regjering oppnevnte utvalget som et ledd i arbeidet med å sikre at Norge har god nok infrastruktur til å nå klimamålene sine.

På Ringerike har en rekke aktører planer om milliardinvesteringer, men det har tatt tid å få svar fra Statnett om det er mulig å koble seg på strømnettet.

– Lokalt står vi foran store investeringsbeslutninger, der tryggheten for kraftforsyningen er avgjørende, sier leder Terje Dahlen i Ringerike Næringsforening til E24.

Ifølge Næringsforeningen er det inngått etableringsavtaler for opp mot 20 milliarder kroner i området, noe som kan gi om lag 250 arbeidsplasser.

Dette gjelder treforedling ved BillerudKorsnäs og Viken Skog, biokarbon ved Vow Green Metals, biodrivstoff fra Biojet og ExxonMobil, datasenter ved Stack Infrastructure (tidl. Digiplex) og et datasenter fra en ikke-navngitt aktør.

– Vi har tidligere slitt med å få svar fra Statnett, og sånt kan i ytterste konsekvens gjøre at store investeringer havner andre steder, sier Dahlen.

– Har fått avklaringer

Det tok noe tid, men Statnett ga til slutt tilbakemelding til aktørene på Ringerike.

– Nå har vi fått noen avklaringer fra Statnett om at det kan være mulig å koble seg til det lokale nettet på vilkår av at man kan kobles ut ved behov, sier Dahlen.

Han håper at strømnettutvalget vil komme med forslag som kan sette fart på prosessene med å søke om tilkobling til strømnettet, og håper på tettere dialog med næringslivet.

– Industriutvikling tar tid, og da må systemet vært forutsigbart for dem som skal investere. Det har også vært førstemann til mølla, men politikerne må prioritere hvilken type virksomhet de ønsker, sier Dahlen.

– Forventer en god analyse

Administrerende direktør Knut Kroepelien i bransjeorganisasjonen Energi Norge forventer konkrete forslag fra utvalget som kan kutte saksbehandlingstiden for nettprosjekter med 30 prosent.

– Det betyr mer strømlinjeformede prosesser, at man må se mer på omfanget av konsesjonene og man må arbeide mer i parallell, sier han.

– Jeg forventer også en god analyse av behovet for å ligge i forkant av utviklingen, særlig når det gjelder industrivekst. Enten må selskapene få mer rom til å planlegge i forkant, eller så må en aktør som Siva ta en større rolle, sier han.

Nettoperatøren Statnett har i det siste oppjustert sine forventninger til hvor raskt Norges omstilling bort fra fossil energi vil gå. Selskapet varslet i høst planer om å investere 60–100 milliarder i kraftnettet frem til 2030.

Kroepelien håper på klare forslag fra strømnettutvalget om hvordan nye nettprosjekter skal prioriteres. Det har til tider vært svært mange prosjekter i kø hos NVE.

– Utvalget bør ha gjort en vurdering av hvordan vi skal prioritere køen av nye prosjekter. De modne prosjektene bør stille forrest i køen, sier han.

Vil ha færre søknader

Samfunnsbedriftene organiserer en rekke bedrifter i kraft- og nettbransjen. Direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene har store forventninger til rådene fra strømnett-utvalget.

– Vi har helt klare forventninger om at utvalget plukker de lavthengende fruktene. Bransjen er samstemt om at mange små detaljer i dagens regelverk kan justeres for å gjøre saksbehandlingen raskere, sier Bjelland til E24.

Hun trekker frem at det er mulighet for større bruk av områdekonsesjoner. Det vil gjøre at selskapene ikke trenger å søke på nytt om mindre endringer i anlegg, linjer og nett i et område.

– Det blir raskere og smidigere når man kan bruke alminnelig skjønn, sier hun.

– Hellige kyr

Bjelland peker også på et omstridte spørsmål innen nettutbygging.

– Tør utvalget å ta tak i det som er bransjens hellige kyr? Dette handler om forskuttert utbygging av strømnettet. Vi har malt oss litt inn i et hjørne ved at dagens store ambisjonsnivå og finansieringsmodellen for strømnettet ikke samsvarer. Vi er spent på om de tør å komme med forslag om dette, sier hun.

– Vi konkurrerer med andre land om å lokke til oss investeringer, men det kan ta 10 til 15 år å bygge ut nye kraftlinjer. Nå må vi være like modige som Norge var da vi fant oljen og turte å investere i gassinfrastruktur til et umodent marked. På samme måte må vi nå tørre å forskuttere utbyggingen og tilrettelegge for det grønne skiftet, sier hun.

Samfunnsbedriftene lurer også på om utvalget vil foreslå innskjerpinger av hvem som skal få kraft.

– I dag er det førstemann til mølla, men det er mange flere som melder inn kraftbehov enn det som faktisk kan få kraft. Det er i dag gratis å be om kraft, men det er nødvendig å prioritere de modne prosjektene. Vi forventer at utvalget har en formening om hvordan, og gir retningslinjer til politikerne, sier hun.

– Dette har vært et viktig utvalg med et svært viktig mandat. Vi håper at de ikke bare peker på behov for nye utredninger. Nå må noen snart ta beslutninger, sier Bjelland.

Håper på frister

– Det som er viktig for oss er å få fart på konsesjonsbehandlingen, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi til E24.

Han håper på strengere frister for når saksbehandlingen må være ferdig. Det vil kunne gjøre det lettere å øke staben i departementene og NVE, mener han.

– Det er fortsatt slik at en omfattende konsesjonssøknad kan bli liggende i NVE-myndigheten RME i et halvt år før de begynner å behandle den, sier han.

Det må bygges mange kraftlinjer hvis Norge skal elektrifisere industri, oljesektor og transportsektor.

– De søknadene som er viktigst og hvor prosjektene er modne må flyttes fremover i køen, sier Lockert.

Han har særlig etterlyst bedre linjer for å utveksle strøm mellom nord og sør i landet, men sier at det mangler nett på Vestlandet, i Nord-Norge og sør i landet.

– Nesten alle landsdeler skriker etter kapasitet. Aktørene får søknader om tilknytning, men de må vende seg til Statnett hvis det er snakk om mer enn én megawatt. Og da havner de i køen, sier han.

– Disse prosjektene må prioriteres, men hvordan man skal prioritere er et politisk spørsmål. De kriteriene man velger må være forutsigbare, sier han.

Frykter for industriinvesteringer

– Vi ønsker en forsert nettutvikling. Det er nødvendig for å nå de målene vi har satt oss, sier Ole Børge Yttredal i bransjeorganisasjonen Norsk Industri til E24.

– Hvis vi ikke får nok nett og kraft fremover, hva skjer da med industrien?

– Norge har mange gode industriprosjekter på beddingen som vi må passe på at ikke glipper. Men vi er avhengige av raskt å få på plass både nett og kraft. Dette må departementet og energikommisjonen bidra til å svare på, sier han.

Han viser til beregninger som viser at Norge kan få et strukturelt kraftunderskudd alt fra 2026 og fremover.

– Det er et stort problem for oss. Da må vi få utløst de prosjektene som ligger der, både innen vannkraft og landbasert vindkraft på robuste vilkår, og på sikt også havvind, sier han.

Gir naturinngrep

Elektrifisering av industri, transport og oljebransjen er ifølge regjeringen sentrale tiltak for å nå Norges klimamål. Samtidig koster kraftlinjer mye, og de kan komme i konflikt med natur- og landskapshensyn, friluftsliv, lokalsamfunn og reindrift.

– Vi tror den beste måten å speede disse prosessene opp på er å sørge for at dette gjøres skikkelig fra begynnelsen av, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til E24.

Han mener at utbyggerne ofte ikke har vært spesifikke nok i sine bestillinger av utredninger, både i nett- og kraftutbygginger.

– Mange konsesjonsprosesser har hatt veldig dårlige utredninger og ikke synliggjort de lokale miljøverdiene. Da blir det ofte protester og omgjøringer som man kanskje hadde sluppet om man hadde gjort det ordentlig fra starten av. Det er statens ansvar å sette tydelige krav til utredningene, sier Gulowsen.

– Vi håper også at nettutvalget vil gi noen signaler om hvilke aktiviteter som bør prioriteres i nettet. Når Statnett nå har fått 140 nettsøknader, mot normalt 5–6, alt fra batterifabrikker til bitcoin, så må noen gjøre en vurdering av hvem som bør få tilgang til nettet, sier han.