Fornybarvekst tross vindbrems i 2021: – Fremtiden har aldri sett lysere ut

Det ble installert mindre ny vindkraft på land, men samlet fortsatte fornybarveksten i 2021, ifølge Rystad Energy. Løftene fra klimamøtet i Glasgow kan gi videre vekst fremover, tror selskapet.

Verden bygger ut stadig mer fornybar energi som sol- og vindkraft.

I fjor ble det installert ny kapasitet på anslagsvis 227 gigawatt innen fornybar energi globalt, ifølge en melding Rystad Energy sendte ut før jul.

Det er ifølge Rystad en oppgang på 4,7 prosent fra året før. Og oppgangen vil trolig fortsette neste år, mener analytikerne.

«Kapasitetsveksten innen fornybar energi er forventet å skyte i været til over 270 GW ny installert kapasitet i 2022, drevet primært av ekspansjon innen solkraft og hydrogen», skriver Rystad Energy.

Omstillingen de siste årene har vært drevet frem av nye myndighetskrav og investorer og selskaper som søker å posisjonere seg for et nytt energisystem i tråd med klimamålene fra Parisavtalen fra 2015.

Et skifte fra relativt stabile energikilder som kull, olje og gass til mer varierende sol- og vindkraft er imidlertid ikke uten utfordringer. Omstillingen vil trolig kreve betydelig satsing på løsninger for lagring av energi, for eksempel i form av hydrogen og i batterier.

– Aldri sett lysere ut

Mens installasjonen av havvind økte i fjor fra året før, ble det installert mindre vindkraft på land enn året før, påpeker Rystad Energy.

Årsaken er særlig at Kina trappet ned sine subsidier av vindkraft, noe Rystad tror kan ha dempet installasjonen i landet med 40 gigawatt (GW). Det legger en demper på de globale tallene.

Samtidig økte installasjonen både innen solkraftverk, solceller i husholdninger, havvind, batterier og andre former for energilagring i 2021, ifølge Rystad.

– Fornybarindustrien står på kort sikt overfor noen av sine mest betydelige utfordringer så langt, men fremtiden har aldri sett lysere ut, med nye og aggressive forpliktelser fra regjeringer og selskaper, sier Gero Farruggio, som leder Rystad Energys analyser av fornybar energi.

– Løftene om karbonnøytralitet på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow [i 2021] vil bidra til stor vekst i kommende år, sier han.

Tror vindkraften faller i 2022

Slik anslår Rystad at det gikk med installasjonen av fornybar energi i fjor:

• Vindkraft på land: 85 gigawatt i 2021, ned 20 GW fra året før, og installasjonen faller trolig med nye 15 GW i 2022
• Solceller i husholdninger: 25,2 GW i 2021, opp fra 18,9 GW året før
• Kommersiell og industriell solkraft: 19,9 GW i 2021, ned fra 20,6 GW året før

I tillegg ble det installert 0,8 GW elektrolysekapasitet i fjor, fra bare 0,04 GW året før, påpeker Rystad Energy.

Selskapet påpeker at det frem til og med november i fjor ble kunngjort planer om elektrolysekapasitet på 245 GW. Det er seks ganger mer enn året før. Mye av disse planene skal komme i regionale klynger, som planene om 30 GW i Mauritania og 45 GW i Kasakhstan. Disse planene inkluderer ofte også sol- og vindanlegg.

Elektrolyse brukes til å splitte hydrogen fra vann. Prosessen medfører tap av energi, men fordelen er at hydrogen kan lagres og brukes til transport eller kraftproduksjon også når produksjonen av fornybar strøm er lav. Dermed kan den blant annet brukes til å balansere et system hvor det er mye varierende produksjon fra sol- og vindkraft.

Svært ulik produksjon

Hvor mye kraft som kan produseres per gigawatt med ny installert kapasitet varierer mye mellom ulike kraftformer. Kraftverk drevet på kull og gass og atomkraft kan rammes av utfall, men leverer i utgangspunktet en mer stabil produksjon enn vind- og solkraft, som varierer med vær og vind.

Slik er kapasitetsfaktoren i ulike kraftverk, altså hvor mange timer full produksjon de kan levere per år:

• et vanlig solkraftverk kan levere full kapasitet i rundt 2.000 av årets 8.760 timer, ifølge EIA
• et vindkraftverk på land i Norge leverte i snitt full kapasitet i 3.300 timer i året i 2020, ifølge NVE
• et havvindkraftverk i et område med mye vind kan levere rundt 4.000 timer i året, i noen tilfeller over 5.000 timer i året
• gass- og kullkraftverk produserer gjerne fullt i rundt 5.000 timer i året, ifølge Science Direct
• et kjernekraftverk kan levere rundt 7.000 timer full drift per år, ifølge Store Norske Leksikon

Venter oppgang på sikt

Rystad Energy venter at installasjonen av vindkraft på land etter hvert vil kunne øke igjen, fordi mange land må satse tungt hvis de skal bidra til å nå det globale klimamålet om å begrense oppvarmingen i år 2100 til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Det ble ifølge Rystad installert 15 prosent mer kapasitet i solkraftverk i fjor enn året før, men prosjekter på rundt 20 gigawatt ble utsatt fordi kostnadene for solcellemoduler og frakt har økt. Modulkostnadene steg fra 0,21 dollar per watt (watt peak, Wp) i fjor til 0,33 dollar per watt nå.

Kostnadene vil trolig stige videre og nå en topp på 0,41 dollar per watt i tredje kvartal 2022, anslår Rystad. Selskapet tror at prosjekter på 50 GW kan bli utsatt eller droppet fordi lønnsomheten dempes.

Mange avtaler på gang

Flere store selskaper viser økende interesse for investeringer i blant annet sol- og vindkraft, og Rystad trekker frem at oljeselskaper som TotalEnergies og BP og store utbyggere av fornybar energi som Iberdrola og Enel har satt seg ambisiøse mål på flere gigawatt.

Både de store selskapene og en rekke investorer har gjort store oppkjøp av enkeltprosjekter eller kjøper opp eksisterende porteføljer av prosjekter og anlegg.

«Frem til utgangen av november 2021 var det gjort transaksjoner på over 195 gigawatt innen solkraft og vindprosjekter, sammenlignet med 14,9 GW i 2020», skriver Rystad.

Blant aktørene som gjorde sine første investeringer i fornybar infrastruktur i fjor var det norske Oljefondet, som kjøpte halvparten av danske Ørsteds havvindprosjekt Borssele 1 og 2 for 13,9 milliarder kroner.