Skal revurdere fastprisavtaler etter regjeringens skattegrep

Lyse har fremmet ønske om å tilby gunstige fastprisavtaler fra nyttår. Nå må de ta en ny omgang, sier Lyse-sjefen.

– Dette reduserer vår evne til å ta større risiko ved å tilby rimeligere fastprisavtaler, noe vi har et sterkt ønske om å gjøre, sier administrerende direktør Eimund Nygaard i kraftselskapet Lyse i Rogaland til E24.

Han snakker om dagens skattenyhet fra regjeringen, som vil øke grunnrenteskatten for vannkraftverkene fra 37 prosent til 45 prosent.

Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal også inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.

Regjeringen vil også innføre en ekstraskatt på vind- og vannkraft når strømmen er dyr, der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.

Da næringsminister Jan Christian Vestre i august la frem strømstøttepakken for bedriftene, ba han også kraftselskapene om å strekke seg for å tilby gunstige avtaler.

– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sa Vestre den 16. september.

Nå kan det bli vanskeligere, mener kraftsjefen i Lyse.

Lyse er Norges tredje største kraftselskap, og eies av av noen av de hardest rammede av strømkrisen: 14 kommuner sør i Rogaland, inkludert Stavanger, som eier 45,7 prosent.

Må ta ny omgang

– Regjeringen sentraliserer inntektene gjennom en massiv overføring fra kommunene til staten. Og mest fra områdene som sliter med høy strømpris, sier Nygaard.

Han uttalte senest søndag til E24 at regjeringen ville «sparke krokfot på seg selv» dersom de nå økte bransjens skatter.

Da var budskapet at økt skatt kunne ødelegge for Lyses planer om å tilby gunstige fastpriser fra nyttår.

– Må dere nå ta en ny omgang på om dere kan tilby gunstige fastprisavtaler?

– Ja. Vi må se på til hvilke vilkår.

Lyses eierkommuner holder til i det området i landet som har hatt dyrest strøm i år, og kan komme til å hente ut ekstraordinære utbytter fra selskapet.

– Insentivet til å bygge ut mer kraft må bli høyere, ikke lavere. Gevinsten lokalsamfunnene får ved at landet tar i bruk naturområdene deres må være betydelig, regjeringen går nå i motsatt retning, sier Nygaard.

Kan påvirke investeringer

Kraftselskaper E24 har snakket med onsdag påpeker at de har forståelse for, og er enig i, at de som utnytter landets naturressurser skal bidra til fellesskapet.

– Vi er vant til å betale høy grunnrenteskatt. I år, før denne endringen, ligger vi på 64 prosent av overskuddet, sier konserndirektør Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Selskapet produserer omtrent 5 prosent av Norges samlede energibehov.

Med regjeringens foreslåtte endring i grunnrenteskatten, vil regningen øke med flere milliarder kroner, sier han.

Konsekvensene av det blir lavere utbytte til kommunene som er medeiere i kraftselskapet, samt reduserte investeringsmuligheter i det grønne skiftet, ifølge Syvertsen.

– I eksempelvis batterifabrikker, vannkraft og mer nett. Vi kommer til å måtte gå gjennom porteføljen vår og vurdere hva vi har kapital til. Og kanskje må vi omprioritere.

– Men dere tjener jo mye om dagen?

– Ja, og vi betaler allerede høy skatt. Derfor mener vi dette bør være en midlertidig endring som følge av de ekstraordinære strømprisene.

Feil medisin

Også Kristin Lian, administrerende direktør i Hafslund E-Co Vannkraft, mener regjeringens forslag er feil medisin.

– Vi har stor forståelse for at de som tjener mest må bidra mest, men vi er veldig usikre på om nye skatteregler for vannkraft er løsningen, sier hun.

For vi står i en energikrise med for liten tilbudsside, påpeker hun. Høyere skatter kan da gjøre vondt verre, ifølge Lian. Ved at de fører til lavere investeringsevne, som igjen kan bidra til høyere priser på lengre sikt.

– Ja, vi har høye inntekter i dag og vi er også allerede høyt beskattet. Det mener vi er riktig. Men det er ikke riktig å skape usikkerhet i planlagte fornybarprosjekter.