Britiske energiregninger hopper i oktober: – En veldig dramatisk situasjon

Britiske energiregninger jekkes opp med 80 prosent fra oktober, og noen truer med ikke å betale. – Folk er veldig bekymret, sier energiekspert Nick Butler.

ONS, STAVANGER (E24): Nick Butler møter E24 like etter en debatt med Equinor-topp Irene Rummelhoff om energisituasjonen under oljemessen ONS.

Butler er energiekspert med lang fartstid fra BP, og er gjesteprofessor ved King’s College London. Han har tidligere vært rådgiver for statsminister Gordon Brown.

I debatten med Rummelhoff tok han blant annet til orde for å danne allianser av kjøpere og selgere av energi, et slags «energi-Nato».

Han frykter massefattigdom og økonomisk tilbakegang (resesjon) etter energikrisen med skyhøye energipriser i Europa.

I Storbritannia kan folk vente seg kraftig økte regninger neste måned. Britene har lenge hatt et pristak på energi, men i oktober justeres det kraftig opp.

– Noen snakker nå om «heat or eat» (varme opp huset eller spise). Er dette noe reelt?

– Ja. Reguleringsmyndigheten i Storbritannia kunngjorde en økning på 80 prosent i utsalgsprisene for energi for en gjennomsnittlig husholdning. Det er pristak, og de øker dette taket med 80 prosent fra 1. oktober, sier Butler.

– Folk har ikke råd, det har oppstått en kampanje der folk sier at de ikke kan eller vil betale. Jeg tror det vil gripe om seg, sier han.

– Vil måtte gripe inn

Ifølge nettsiden til kampanjen Don’t Pay UK har over 130.000 mennesker sagt seg villige til å droppe å betale regningene sine etter økningen i oktober. Ifølge kampanjen er den drevet av frivillige.

– Storbritannia har en veldig annerledes befolkning enn Norge, sier Butler.

– Vi har mange fattige med lav fast inntekt og stramme budsjetter, sier han.

Disse vil får det tøft, tror han. I januar skal maksprisen øke med ytterligere 50–60 prosent.

– Folk har rett og slett ikke råd til det, så regjeringen vil måtte gripe inn. Det er veldig dyrt. Matsentraler opplever økt etterspørsel, folk er veldig bekymret. Vi vil se økte kortsiktige låneopptak, desperate låneopptak. Det er en veldig dramatisk situasjon i Storbritannia, sier Butler.

Frykter massefattigdom

For mange briter vil regningene øke med tusenvis av kroner i måneden. Ifølge BBC er en gjennomsnittlig regning for en husholdning på rundt 2.000 pund i året. Fra oktober vil den bli på om lag 3.500 pund.

Fra januar kan en vanlig regning havne på over 5.000 pund i året, skriver BBC og viser til tall fra Cornwall Insight.

– Du vil droppe denne økningen?

– Storbritannia er verdens sjette største økonomi. Vi kom oss gjennom pandemien, vi kan komme gjennom dette også, sier Butler.

– Regjeringen må låne og støtte opp under prisene, i alle fall for de fattigste og de med lave inntekter. Det er komplekst å gjøre det, men jeg tror ikke på at de ikke kan klare det. Eller så er det fare for massefattigdom, sier han.

Ser for seg et «Energi-Nato»

Butler tror det kommer til å bygge seg opp allianser mellom energiimportører og leverandører.

– Vi er i en situasjon der energi brukes som et våpen, og truer sikkerheten. Energi er en nøkkel til all økonomisk virksomhet, og vi har ikke råd til å bare overlate den til markedet. Regjeringer har innsett det og involverer seg, for de vet at de får skylden hvis alt går galt, sier han.

– Hvis land ikke kan bli selvforsynt, vil de inngå allianser med leverandørene. Det er det kineserne har gjort i lang tid i Afrika og andre steder. Jeg tror vi må gjøre noe av det samme. Jeg har brukt frasen «Energi-Nato». Ikke fordi det handler om Nato, men det er samme type felles forsvar overfor en trussel, sier han.

Venter tilbakegang

Både kraftselskaper og industri i Europa sliter med de høye prisene. Det tyske energiselskapet Uniper taper 100 millioner euro per dag og søker mer statlig hjelp. Gjødselprodusenten Yara stenger nesten all ammoniakkproduksjon i Europa.

– Kan systemet bryte sammen?

– Jeg tror hele økonomien er litt ustabil. Jeg tror resultatet vil bli en resesjon. Det vil redusere forbruket, men på en veldig røff og usivilisert måte, sier Butler.

– Det er veldig sannsynlig med en resesjon i Europa denne vinteren og neste år. Hvis Russland fortsetter å kutte leveransene så vil det bli fysisk rasjonering, ikke bare høye priser men rasjonering. Selskaper vil måtte stenge ned, som vi ser begynne nå fordi de ikke kan få pålitelige leveranser. Folk får problemer. Jeg tror det vil bli en tøff periode, sier han.

Inntektene er tilbake i olje- og gassbransjen etter krevende år med prisfall fra 2014 til 2016 og en prissmell etter coronakrisen i 2020. Med dagens priser vil den norske staten kunne tjene nær 5.000 milliarder på tre år, ifølge Nordea Markets.

– Bransjen er mer fornøyd med seg selv nå, men jeg er ikke sikker på om det vil være tilfelle hvis vi får resesjon, for de vil gjøre det altfor bra, sier Butler.

– Du ser folk smile på denne konferansen, de tjener gode penger, og det gjør også Norge. Hvis ting går verre nå, så vil søkelyset rettes mot energiselskapene og det at de gjør det så bra, legger han til.

Frykter at sanksjonene droppes

– Hvor ender dette?

– Jeg tror det ender med større belåning fra regjeringenes side, for å dempe denne smellen. Jeg tror det ender i mer skatt på profitt («windfall tax»), på en eller annen måte, for å hjelpe med å betale for dette. Det vil ikke være perfekt, så noen mennesker vil fortsatt rammes. Men over tid vil bransjen investere i økte leveranser, fordi det blir så lønnsomt, sier Butler.

– Den alternative slutten er at Europa bestemmer seg for å forhandle med Russland. Ikke forhandle om en enighet, men om en våpenstillstand, slik at gassleveransene kan fortsette, sier han.

– Og gir opp prinsippene og sanksjonene?

– Det vil være min bekymring, sier Butler.