Høyre vil ikke ha Melkøya-saken til Stortinget

Men partiet krever at regjeringen lager en kraftplan for Nord-Norge hvis den skal si ja til elektrifiseringen av gassanlegget utenfor Hammerfest. Tirsdag skal oljeministeren svare på et forslag om stortingsbehandling.

Spørsmålet om elektrifisering av Melkøya i Hammerfest er i ferd med å bli en stor politisk sak.

Nå vil Rødt, med støtte fra både SV og Miljøpartiet de grønne, at saken behandles i Stortinget, og krever at regjeringen ikke godkjenner Equinors planer før Stortinget har behandlet den.

Men Høyre er imot.

– Vi ønsker at regjeringen tar en beslutning i denne saken, sier Bård Ludvig Thorheim som representerer partiet i Energi- og miljøkomiteen, til E24.

Det er Equinor som har søkt om å få elektrifisere Melkøya-anlegget gjennom selskapets utbyggingsplaner for prosjektet Snøhvit Future, som ble overlevert olje-og energiminister Terje Aasland før jul.

Thorheim viser til at investeringene i prosjektet er under grensen for petroleumsplaner som krever stortingsbehandling. Det betyr at regjeringen i utgangspunktet kan velge å si ja eller nei til planene uten å høre Stortingets mening.

Planene ligger nå til behandling i olje- og energidepartementet.

Kommende tirsdag, 31. januar, kan mer om den videre gangen i saken bli klar, når et formelt spørsmål fra Rødt-representant Sofie Marhaug behandles. Hun har bedt olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) svare på om han mener elektrifiseringen av Melkøya er forenlig med annen industriutvikling i området, og om han er enig i at Stortinget bør få saken til behandling.

Krever kraft-plan for nord

Sentralt i diskusjonene om Melkøya står spørsmålet om hvem som skal få tilgang på det som er av tilgjengelig kraft i Nord-Norge.

Regionen har i dag et kraftoverskudd, men når Melkøya-anlegget er ferdig elektrifisert i 2028,  vil det legge beslag på en god del av dette kraftoverskuddet, ifølge Ishavskraft.

Selv om Høyre ønsker at saken blir avgjort i regjering, er ikke Thorheim for et uforbeholdent ja til planene.

I et innlegg publisert på forumet Nordnorsk debatt nylig, skriver Thorheim at det er uakseptabelt dersom regjeringen sier ja til landstrøm til Melkøya uten å ha en konkret plan for ny kraftproduksjonen som minst dekker inn den mengden kraft som Melkøya konsumerer.

– Mener du da at den planen må være på plass før det eventuelt gis grønt lys til elektrifiseringen av Melkøya?

– Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til elektrifiseringen for å få laget kraftlinjen, men vi må vite at det er en konkret plan for kraftproduksjon, sier Thorheim.

Han nevner utbygging av havvind som en mulig løsning for å øke kraftproduksjonen i nord.

Thorheim mener det blir viktig å gjennomføre elektrifiseringen for å redusere utslippene fra anlegget som er blant Norges største utslippspunkt. 

– Å redusere utslippene her er viktig for å nå de nasjonale klimamålene, men også for at gassen herfra som vi sender til Europa, forblir konkurransedyktig. Det vil være behov for gass lenge fremover, men om vi ikke får redusert utslippene, blir ikke gassen konkurransedyktig, sier han.

– Må ha en plan

– Dette har blitt en polarisert debatt, sier administrerende direktør Per Erik Ramstad i Alta kraftlag.

Han kjenner kraftsituasjonen i Finnmark godt.

– Det kan virke som at enten er du for, eller så er du mot elektrifiseringen , sier Ramstad.

Da olje- og energiminister Terje Aasland mottok planene fra Equinor før jul, sa han at det var «gledelig at eierne på Snøhvitfeltet har besluttet å investere i økt gassproduksjon fra feltet».

Men det er uklart hva Arbeiderpartiets standpunkt i saken er.

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Energi- og miljøkomiteen og tidligere ordfører i Hammerfest kommune, svarer slik på spørsmål om hun vil gi et klart ja til å elektrifisere Melkøya:

– Jeg vil vi skal gjøre en grundig vurdering av konsekvensene, og sørge for at vi får opp kraftproduksjonen og et godt utbygd nett, og særlig nettet mot Øst-Finnmark, for der er kraftsituasjonen prekær.

– Med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen og befolkningsnedgangen er det være helt avgjørende med mer kraft til Øst-Finnmark slik av vi kan styrke samfunnsutviklingen der, sa Næss til E24 under Sandefjordskonferansen tidligere denne måneden.

– Melkøya, som alle andre petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, må ses i sammenheng med kraftsituasjonen på land, sa hun.

Analyser viser at Nord-Norge kan komme i en situasjon med kraftunderskudd allerede om noen få år, sa hun videre, og la til at det er bekymringsfullt.

– Vi må se nøye på konsekvensene av elektrifiseringen av Melkøya og ha en plan på å få høyere produksjon og bedre nett, sa Næss.

– Vi kan ikke gjøre tiltak som går på bekostning av annen samfunns- og næringsutvikling i Finnmark og Nord.

– Feil rekkefølge

Saken splitter medlemmer av Finnmark Arbeiderparti: Mens ordfører Terje Wikstrøm (Ap) i Hammerfest kommune er for elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, har ordfører Monica Nielsen (Ap) i nabokommunen Alta tatt til kraftig motmæle.

Nielsen er sammen med ordførerne i Tromsø, Bodø, Harstad, Narvik og Rana med i sammenslutningen O6, en gruppering som består av politisk ledelse i de seks største kommunene i Nord-Norge.

O6-ordførerne frykter at elektrifiseringen vil gå på bekostning av næringsutvikling i regionen, fordi det ikke er nok kraft til alle.

– Jeg er for elektrifisering, sier Ramstad i Alta kraftlag.

– Men dette skjer i feil rekkefølge: Først skal vi elektrifisere, og deretter skal vi bygge ut ny kraftproduksjon, utrede havvind, etc. Det går ikke, sier han.

– Nye linjer og ny produksjon må på plass først.

Ramstad har i mange år vært styremedlem i Distriktsenergi, en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.

Han forteller at organisasjonen allerede i 2006 begynte å varsle om at det var behov for nye kraftlinjer i nord.

– Vi innså allerede da at på ett eller annet tidspunkt ville det komme krav om elektrifisering av Melkøya. Og det ville fordre at vi fikk på plass både linjer og økt produksjon, sier Ramstad.

SV vil ha andre alternativer

For å få koblet Melkøya på landnettet, slik Equinor har søkt om, må det bygges en 54 kilometer lang kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Linjen vil ifølge NVE gi «betydelige virkninger» for reindriften i byggefasen. Dette er også et aspekt ved saken som de politiske partiene er opptatt av.

SV frykter kraftlinjen kan bryte menneskerettighetene.

– Vi kan ikke risikere et nytt Fosen. Vi kan ikke risikere å begå et nytt menneskerettighetsbrudd. Det er ikke et valg å følge menneskerettighetene, det er vi forpliktet til, sa partiets klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken til E24 før jul.

Partiet har vært tydelig på at det ønsker utslippskutt fra Melkøya, men vil utrede andre alternativer enn utbygging av den omstridte kraftlinjen.

Haltbrekken ønsker at Equinor bes utrede CO2-fangst og at Statnett utreder en sjøkabel som del av kraftlinjen.

– Utslippene må kuttes, men man må gjøre det på den riktige måten, sa Haltbrekken til E24 før jul.

– Det er mulig å kutte utslippene, men samtidig sørge for at annen industri får kraft, sier Haltbrekken til E24 nå.