Hydro-konflikter i regnskogen: – Vi er i området deres

PARAGOMINAS (E24): Norske Hydro legger beslag på enorme områder i regnskogslandet Brasil. Lokalbefolkning og forskere kritiserer selskapets stadige ekspansjon.

Idet småflyet letter fra storbyen Belém, nord i Brasil, kommer skogen til syne. Mørke trær står tett i tett, men også store landbruksområder og røde krater tvinger seg frem i alt det grønne.

Her, nord i Amazonasskogen, finner vi Hydros enorme bauksittgruve, som dekker et område tilsvarende Belgia. Råvaren er med i verdikjeden som sørger for at aluminium ender opp som folie til fredagstacoen eller i skjermen du har foran deg.

For å drive gruven og Alunorte-raffineriet i Barcarena, er Hydro nødt til å utvide. Selskapet hugger ned skog tilsvarende 700 fotballbaner årlig for å drive gruven, og kjøper opp områder for å lagre gruverester.

– Flere samfunn er påvirket av Hydro, sier Marcel Hazeu.

– Tar over stadig mer land

Hazeu er forsker og professor ved Universitet i Parà, en delstat i regnskogområdene hvor Hydro driver. Han forsker på lokalsamfunn i Amazonas og har jobbet med problemstillinger knyttet til Hydro siden selskapet etablerte seg i Brasil for 13 år siden.

Ifølge Hazeu blir urfolk flyttet på av store selskaper i Brasil, og det har oppstått et slags «krig om kart», hvor lokalbefolkning presses ut av områdene sine ettersom de ikke har skjøtebrev, men kun tradisjonelle rettigheter.

I 2018 ble Hydro saksøkt av en organisasjon som hevdet at et nytt rødslamdeponirødslamdeponirødslam er et annet navn for bauksittslam, råvaren i aluminium. Rødslammet er et avfallsprodukt fra prosessen med å ta alumina ut av bauksitt. Hydro lagrer sitt rødslam i deponier ved Alunorte-raffineriet lå på et økologisk reservat. Men ifølge Hydro ble dette reservatet aldri etablert.

– Hydros operasjoner blir stadig større og tar over stadig mer land, sier Hazeu.

Hydro sier de ikke har fortrengt urfolk eller tradisjonelle samfunn for utvidelse av gruvedrift eller raffineri.

– Det er ingen slike landområder innenfor områdene til bauksittgruven. Utvidelser av raffineriet har skjedd i områder som er regulert til industri, og der det ikke skal være bosetting. Dette er i samsvar med gjeldende miljølisenser fra myndighetene, sier kommunikasjonssjef Halvor Molland i Hydro.

Kjemper mot Hydros ekspansjon

På et område like ved Hydros Alunorte-raffineri bor Elias Rodrigues. Han er leder av Villa Nova-samfunnet, et av lokalsamfunnene som har fått utdelt rent drikkevann fra Hydro etter omstridte utslipp fra Alunorte i 2018.

Rodrigues er selv med på et massesøksmål mot det delvis statseide norske selskapet som går for en nederlandsk domstol til høsten. Søksmålet handler om forurensing av vann og luft, som saksøkerne mener Hydro er skyld i. Selskapet tilbakeviser alle påstandene som kommer frem i søksmålet.

Utenfor huset sitt snakker Rodrigues ut om det han opplever som en enormt viktig kamp: hvordan urfolks rettigheter og lokalsamfunn blir presset ut av store utenlandske selskaper. Han er enig med forsker Marcel Hazeu.

– Jeg ønsker Hydro vekk fra disse områdene, sier han.

Konflikter med urbefolkning

Fra gruven i Paragominas til raffineriet i Barcarena går en 244 kilometer lang rørledning. Den frakter bauksitt og går gjennom regnskogsområder hvor ulike familier lever av jorden.

Rørledningen er en kilde til konflikt, innrømmer Hydro.

– Det er alltid motstridende interesser, det er sånn det er i naturen, sier bærekraftsdirektør Eduardo Figuereido i Hydro Brasil.

– Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. De er bundet til området spirituelt, og vi er i området deres, sier han videre.

Hydro har opprettet et fond og kompenserer 119 familier som lever langs rørledningen.

– De blir kompensert når vi fjerner landbruk eller trær for vedlikehold, sier Figuereido.

Selskapet vil ikke gå ut med hvor mye familiene får i kompensasjon, men opplyser om at fondet er utarbeidet i dialog med de aktuelle gruppene. Hydro støtter også aktiviteter som skal bidra til å gi folk utdanning og jobb.

Hydros kommunikasjonssjef sier at familiene som lever i nærheten av røret ikke har blitt fortrengt av prosjektet, og at de bor på samme sted som før.

– Det er en formell avtale mellom Hydro og grunneierne, inkludert enkelte samfunn, for å tillate vedlikehold av rørledningen. Denne typen avtale er regulert ved lov under konsesjonsprosessen, sier Molland.

Mener gruven er viktig for Brasil

Men kompensasjonen er ikke nok, ifølge forsker Marcel Hazeu.

– Ekspansjonen må stoppes. Og de som bor i nærheten av røret må få land som de kan dyrke på og leve av lenge, sier han.

Halvor Molland sier at Hydro anerkjenner rettighetene til lokalsamfunnene, og at selskapet gjennomfører konsultasjonsprosesser som definert i brasiliansk lov og internasjonale retningslinjer.

Hydros Brasil-sjef John Thuestad sier Hydro lenge har ønsket seg et sted å få gode råvarer fra, og derfor har selskapets gruvevirksomhet blitt lagt til Amazonas.

– Kvaliteten her er ekstremt god, sier han til E24.

Han mener gruvevirksomheten er viktig for Brasil.

– Og hvis du ser på det større bildet, er aluminiumen som blir produsert her et viktig produkt for at vi skal få en bedre verden, sier Brasil-sjefen.

– Dere eier også andeler av Trombetas-gruven hvor selskapet MRM får kritikk for vannforurensning og for å fordrive urfolk. Hva tenker dere om det?

– Vi har involvert oss sterkt for å sikre at MRM opererer på samme standard som oss. MRM har en eldre gruve med en del historikk som vi er i ferd med å rydde opp i. Når vi går videre fremover så opereres det på en ansvarlig måte, sier Thuestad.

Arter forsvinner

Hydro er pålagt å plante skog i gruveområdet fra brasilianske myndigheter.

Over 200 forskere hjelper Hydro med å kartlegge biodiversiteten i gruveområdet for å se på hva som går tapt og hvordan man raskest mulig kan få tilbake planter og dyr i området.

Forskerne mener det kan ta 100 til 150 år før det biologiske mangfoldet er tilbake. Det vil si at planter og dyr som var der før, kommer tilbake.

Ettersom regnskogen har blitt hugget ned over veldig mange år, er det nå to typer skog i området: primærskog og sekundærskog. Sistnevnte er skog som har vokst opp igjen etter tømmerhugst. Det meste av det som Hydro hugger ned for å gjøre plass til gruvevirksomhet, er sekundærskog.

UiO-professor Fridtjof Mehlum, som er involvert i prosjektet, sier at sekundærskog opprettholder en stor del av sitt mangfold og at en del arter kan forsvinne når denne skogen tas ut.

Blant artene er det enkelte aper og større fugler som hovedsakelig lever av større frukter fra slike trær, og som derfor ikke trives i områder der disse trærne mangler.

– Vi kan ikke se at gruvedriften gjør at arter forsvinner i Paragominas, sier Hydro-sjef Thuestad.

Han påpeker at Hydro tar vare på frø fra planter før et område ryddes for gruvedrift, og at disse frøene brukes for å sikre rehabilitering.

– Vi ser også at dyrelivet begynner å komme tilbake fra nærliggende områder når gjenplantingen starter, sier han.

Et dilemma

På et avsidesliggende område inne på Hydros gruveeiendom er det laget en slags sti gjennom et lite skogsområde. Her får klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som er på besøk i Brasil, lov til plante et tre.

– Dette er et område med viktig biologisk mangfold. Det utgangspunktet skal man være veldig forsiktig med å ta for seg, sier Eide.

– Men jeg tror det er viktig å være ærlig på at det ikke blir aluminium uten bauksitt, og at det er i disse områdene at du finner bauksitt. Det er en av dilemmaene våre, for aluminium trenger du i det grønne skiftet, sier han.

Eide er positiv til at Hydro jobber for å utvinne bauksitt på en mest mulig miljøvennlig måte. Hydro bruker blant annen en teknikk hvor de tar ut det øverste jordlaget, som igjen legges tilbake på samme sted når bauksitten er tatt ut. Deretter brukes det ulike teknikker for å replante skog.

– Det blir jo ikke det samme som det var, men relativt sett er det mye bedre enn måten man gjorde det på før, hvor man lot store deponier ligge åpent, sier Eide.