Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren

Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere.

I 2021 ble det gitt rekordmange byggetillatelser til nye hytter i Norge.

Dette bekymrer blant annet forskere ved Cicero senter for klimaforskning, som påpeker at det ikke finnes en oversikt over hvor mange hytter norsk natur tåler.

– Natur bygges ned med negative konsekvenser for biodiversitet og karbonlagring. Ferdsel på kryss og tvers av landet får igjen noe å si for utslipp og ytterligere nedbygging. Det blir spinnende effekter, sier samfunnsgeograf Anders Tønnesen.

Han får støtte av naturforvalter Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han mener en begrensning av hytteutbygging bør være førsteprioritet dersom mer natur skal vernes.

– Det er også der det smerter minst, sier Aall.

Opp mot 1 million hytter

I Norge finnes det rundt 450.000 hytter. Antall hytter vært jevnt stigende det siste tiåret.

Hyttene har også blitt større. I 2010 var gjennomsnittsarealet på 96,4 kvadratmeter. I 2021 er gjennomsnittet på 105,3.

Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) er areal tilsvarende 200.000 fotballbaner satt av til å bygge hytter, noe som gir rom for en dobling av antallet hytter vi har i dag.

– Er du bekymret for dette?

– Ja, av to grunner. Den ene er ødeleggelsen av natur, den andre er mer symbolsk. Vi maser om tap om naturmangfold, men politikere fortsetter å tillate byggingen av hytter. Det er vanskelig å skjønne sammenhengen, sier Aall.

Han mener folk flest vil akseptere at vi bygger færre hytter dersom politikerne bestemmer seg for det.

– Naturen skal få en pris

Denne uken er klima- og miljøminister Espen Barth Eide på et naturtoppmøte i Montreal, Canada, i regi av FN. Der er det ventet at en internasjonal avtale om 30 prosent vern av natur skal kunne komme på plass.

Det kan få mye å si for hvordan Norge skal forvalte natur i årene som kommer.

– Norge har syndet. Vi har tillat for mye nedbygging av natur. Hytteutbygging og vei er verstingene når det kommer til naturtap, sier Eide til E24.

– Her skal det strammes inn. Naturen må få en pris, sier han videre.

Transport og arealbruk verst

Naturforvalter Carlo Aall har gjennom lang tid arbeidet med problemstillinger knyttet til friluftsliv og miljø. Han mener klimaministeren skal bytte ut «vi» med «jeg» når han sier at Norge har syndet.

– Staten kan jo være veldig tøff mot næringsaktivitet, men det er en redsel for å regulere fritiden vår. Det er rart, for det er jo mye vondere for oss å miste jobben enn å ikke få bygget en hytte, sier han.

– Hva vet vi om naturavtrykket og klimaavtrykket fra hytteutbygging?

– Det er transporten til og fra hytta som er det største avtrykket for klima- og energiregnskapet. Der hytta plasseres og veien dit utgjør det største naturavtrykket, sier Aall.

– Hvorfor har ikke dette vært høyere opp på dagsorden for eksempel i forhold til vindkraftutbygging, tror du?

– En liten hytte er mye mindre enn en vindmølle. Det går mer gradvis og det tar ti år før du ser et hyttefelt. Problematikken har gått under radaren i forhold til vindkraft, men hyttefelt ødelegger mer en vindmøller, sier han.

– Kan ikke lenger gjøre alt

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å lage et naturregnskap. Verdifull natur skal vernes, og det som kan bygges ned skal få en pris.

– Når du setter en realistisk pris på naturtap så vil de økonomiske vurderingene bli annerledes. Vi må tenke kreativt og nytt, sier Eide.

– Kommunene må fortsatt ha anledning til å velge mellom batterifabrikk eller hyttefelt, men man kan ikke lenger gjøre alt, sier han.

I tillegg skal samferdselspolitikken strammes inn. Oppgradering av eksisterende vei skal prioriteres fremfor ny vei.

Naturavtale gir håp

Avtalen om 30 prosent vern av natur gir håp for forskerne.

– Jeg er spent. Koblingen mellom klima og natur er løftet frem de siste årene. Jeg tror det er en større bevissthet rundt dette nå, sier Tønnesen.

Det finnes også flere løsninger som kan begrense utbygging.

– Man kan se for seg mer bruk av andelshytter, dele- og leieordninger. Man kan også tenke litt på hvordan de nye hyttefeltene bygges. Må man ha hundre kvadrat hytte, eller ett måls tomt med veier inn til hvert hus? Hytter på påler bidrar også til å skåne naturen for inngrep.

Men først og fremst så må hytteutbyggingen reguleres på nasjonalt nivå, påpeker både Tønnesen og Aall. I dag går mye av tillatelsene gjennom kommunene, og der vektes gjerne økonomi og arbeidsplasser foran natur.

Samtidig påpeker Aall at hytter ikke er en uting i utgangspunktet.

– Hytte-Norge har et potensial i å lære oss å leve et saktere liv. Men da er det viktig at man for eksempel ikke har tilgang på strøm og vann.