Flere universiteter forpliktet seg til å være Equinors heiagjeng
Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Akademia la seg flat for Equinors PR-krav
Her er ukens mest kontroversielle avsnitt:
«Der arbeid under denne avtalen muliggjør profilering i eksterne media skal institusjonen arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet. Equinor skal varsles tidlig om relevante pressekonferanser og potensielle mediesaker i tilknytning til dette.»
Formuleringene har stått i den såkalte «akademiaavtalen» mellom Equinor og fire universiteter pluss en høyskole siden 2019. Avtalene handler om at statsoljeselskapet skal bidra med 315 millioner kroner i tilskudd til forskning over fem år.
Teksten kan tolkes som om lærestedene forplikter seg til å snakke varmt om Equinor i all mediedekning. For universiteter som ønsker å fremstå som uavhengige forsvarere av fri forskning, debatt og ytringsfrihet, er saken pinlig. Og universitetsavisen Khrono, som avslørte avtaleteksten, har drevet diverse universitetsledere til umiddelbar selvransaking.
Khrono har blant andre intervjuet rektor Margareth Hagen ved UiB. Hennes umiddelbare reaksjon: – Oi! Det høres veldig rart ut.
Senere svarer hun i en e-post: «Vi står som universitet selvsagt fritt til å mene hva vi vil, og uttale oss som vi vil i media om det skulle være noen som helst tvil om det.»
Ifølge Khrono ble universitetene varslet om avtaleteksten allerede i 2014. Likevel overlevde den altså helt til denne uken. Nå lover lærestedene å få den fjernet eller moderert.
2. SV vil ha «hurtigspor» for havvind
I dag er vanlig praksis at havvind-prosjekter må gjennom tidkrevende konsesjonsrunder. Nå foreslår SV å opprette såkalte hurtigspor for havvind, for å øke tempoet i omstillingen til havs.
Det mye omtalte Hywind Tampen-prosjektet er ett eksempel der havvind skal bygges der det finnes oljekonsesjon. Elleve flytende turbiner skal gi Gullfaks- og Snorre-feltene ny strømforsyning.
Slik lyder SVs forslag:
1. Nye havvindturbiner kan plasseres der det allerede er gitt konsesjon til oljeutvinning. Dette kan gjøre planer om å forsyne plattformene med elkraft fra land overflødige.
2. SV ønsker at samtlige oljeselskap på norsk sokkel skal undersøke om det er mulig å elektrifisere olje- og gassinstallasjonene med flytende havvind.
3. Partiet tror forslaget kan gi plass til 200 havvind-turbiner på sokkelen.
3. Klimaministeren sier nei til maksgrense for plast
For to måneder siden ble FNs nasjoner enige om å lage en bindende traktat for å stoppe plastforurensning. Forhandlingene om avtalen begynner 30. mai.
I forrige uke publiserte ni forskere et åpent brev i det anerkjente tidsskriftet Science. De ber klodens industriland sette et tak på produksjon av ny plast, gjennom en verdensomspennende avtale.
I dag er det knapt ti prosent av verdens plast som gjenvinnes, og produksjonen av ny plast øker betydelig hvert år.
Det engasjerte brevet ble omtalt av NRK. De intervjuet NTNU-forsker Martin Wagner, som er en av medforfatterne. Han mener produksjonstak er det eneste som nytter.
Nå har NRK grillet klimaminister Espen Barth Eide (Ap) om forslaget. Han er ikke synlig begeistret. Han sier at Norge ikke vil jobbe for et produksjonstak.
– Vi jobber for felles forpliktelser om å redusere etterspørselen etter plast. På den måten vil produksjonen også reduseres.
4. Massivt byråkrati sinker grønn omstilling
Tidligere i år måtte det tyske energiselskapet Energie Baden-Württemberg AG bruke cirka 100.000 kroner på å printe ut 36.000 A4-sider. Grunnen? Selskapet skulle søke om å få sette opp tre vindturbiner i delstaten de låner navn av, og myndighetene ville ha hele søknaden på papir, forteller nettstedet Bloomberg.
Slike byråkratiske brattbakker er blitt vanlig i Tyskland. Dessuten er saksbehandlingstiden for vindkraft nå om lag fire år, en dobling siden 2017.
Tyskland er Russlands største gasskunde, og bidrar derfor betydelig til invasjonsherrenes statsfinanser. Krigen i Ukraina har gjort det presserende å få fart på det grønne skiftet i Europas største industrinasjon. Men for tiden er altså det tyske byråkratiet den store bremsen.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
