Vindmotstander om gunstig strømtilbud: – Umoralsk smøremetode

En lokal vindkraftmotstander mener at utbyggerne driver smøring av innbyggerne i Lebesby for å få bygget Davvi vindkraftverk. – Vil ha soleklart stor negativ påvirkning på reindriften, sier han.

Utbyggeren av vindanlegget Davvi tilbyr de 1.300 innbyggerne i Lebesby i Finnmark fast strømpris på 10 øre kilowattimen hvis anlegget blir bygget, skrev E24 nylig.

Per Olaf Persen i Folkeaksjonen mot Davvi Vindkraftverk sier at han representerer mellom 100 og 200 medlemmer hovedsakelig fra Lebesby, Tana, Karasjok og Porsanger.

Han mener at vindanlegget vil gå ut over lokal reindrift, og er kritisk til utbyggernes tilbud.

– Det ser jeg på som direkte smøring for å lokke og legge press på lokale politikere i Lebesby som skal si ja eller nei til et slikt prosjekt. Nå vil det ikke være avgjørende om kommunen sier ja eller nei, men jeg syns dette er en umoralsk smøremetode, sier Persen til E24.

Kommende tirsdag (22. mars) skal kommunestyret i Lebesby avgjøre om de vil be NVE om å gå videre og behandle søknaden fra vindkraftverket.

NVE satte behandlingen av nye konsesjoner på pause i 2019, men fra 2021 ble det åpnet for å behandle saker hvis vertskommunen ber NVE om det.

– Det eneste fornuftige de kan gjøre er å si nei, sier Persen.

Anlegget i Lebesby skal etter planen bli på 800 megawatt fordelt på 174 vindturbiner med en totalhøyde på 200 meter hver. Det vil kunne produsere 4,1 terawattimer (TWh) strøm årlig.

Investeringene i anlegget vil ifølge utbyggeren være på rundt åtte milliarder kroner, og kommunen vil få inn rundt 55 millioner kroner i året i eiendomsskatt. Eierne av anlegget er utbyggerne og finske St1.

– Ikke smøring

Lebesby-ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap) er ikke enig i at utbyggeren smører politikerne og befolkningen med sitt gunstige strømpristilbud.

– Jeg tenker ikke at dette er smøring. Det er en reaksjon på at man tenker at lokalsamfunnet må få noe tilbake og at nasjonale ordninger ikke gir nok per i dag. Ap og Tverrpolitisk liste har gitt uttrykk for at man må legge igjen mer lokalt, og er glad for at utbygger tar hensyn til dette, sier Rafaelsen til E24.

– Dette kan bli Lebesbys svar på Melkøya, med en stor utbygging som kan ha stor positiv påvirkning på vår kommune og bosettingen, og kan gi ringvirkninger regionalt, legger han til.

Lokalpolitikernes initiativ

Utbygger Harald Dirdal i Grenselandet AS ser heller ikke noe galt i tilbudet om lav fastpris på strøm til innbyggerne. Han påpeker at det er lokalpolitikerne som kom med idéen.

– Dette var et initiativ som kom fra Ap og Tverrpolitisk liste, og ikke fra prosjektets side, sier Dirdal til E24.

Han mener at lokalbefolkningen bør få noe igjen for å avstå områder til kraftproduksjon, og sammenligner tilbudet med ordningen for konsesjonskraft til vannkraftkommuner.

– Utgangspunktet her er systemet med konsesjonskraft for vannkraft, der kommunen får inntil ti prosent av kraftproduksjonen til produksjonskostnad, oppad begrenset til totalvolumet i det private forbruket i kommunen, sier han.

Bekymret for reindriften

Persen er særlig kritisk til at utbyggeren hevder at anlegget har små konsekvenser for reindriften.

– Det er helt feil når Dirdal går ut og sier at det hverken er trekkleier, kalvingsområder eller brunstområder her og at det er minimale konsekvenser, sier han.

– Reindriften er tilbudt om lag 100 millioner kroner for dette, og har sagt soleklart nei og bedt ham ryke og reise. Dette kraftverket vil ha soleklart stor negativ påvirkning på reindriften, sier Persen.

Ifølge utbygger Grenselandet AS har reindriften fått tilbud om kompensasjon på ti millioner kroner som en engangssum og tre millioner kroner i året i anleggets driftstid. Det er totalt snakk om 85 millioner kroner, ifølge Dirdal.

– Reinen trekker fra vinterbeite i sør og nordover mot kysten. Da må de forbi et sperregjerde med vindturbiner og kraftlinjer. For reindriften er dette kolossalt negativt, sier Persen.

Han trekker paralleller til vindkraftanlegget på Fosen, hvor Høyesterett har slått fast at reindriftens rett til kulturutøvelse var krenket og at konsesjonen var ugyldig, fordi anlegget rammet reinens vinterbeite.

– Høyesterett slo fast at det mye mindre anlegget på Fosen krenket retten til kulturutøvelse, og vi mener det er soleklart at dette har stor påvirkning på reindriften og også på de store rypeflokkene som skal vandre i dette området, sier Persen.

– Ubetydelig til liten negativ konsekvens

Dirdal avviser at prosjektet vil ha stor negativ påvirkning på reindriften. Han viser til kart som sier at det er langt fra planområdet fra vindkraften til de områdene hvor reinen beveger seg.

– Det er 5,5 kilometer mellom planområdet og nærmeste trekkleie, og det er 150 høydemeters forskjell mellom områdene, sier Dirdal.

– Det er ingen trekkleier, beiteområder, kalvingsområder, luftingsområder eller brunstområder som går over eller i nærheten av planområdet. Det er beregnet ubetydelig til liten negativ konsekvens av dette anlegget. Og vi er rimelig trygge på disse konklusjonene, sier han.

Ordføreren viser til at myndighetene skal vurdere saken grundig, og vil ta hensyn også til reindriften.

– Fosendommen er en isolert sak. Men her skal det gjøres grundige utredninger, og så er det konsesjonsmyndighetene som må avgjøre om prosjektet kan gjennomføres. Kommunen skal også ta hensyn til alle interesser i denne saken, sier Rafaelsen.