Regjeringen investerer 90 millioner i klima-mikrolån i Indonesia

Den norske regjeringen blar opp for å investere i smålån til indonesiske bønder – i bytte mot at de ikke hugger ned mer regnskog.

– Dette er første gangen vi har satt opp et fond med trippel og ikke dobbel bunnlinje, sier Arthur Sletteberg, administrerende direktør i Nordic Microfinance Initiative (NMI).

De etablerer nå sitt femte fond som skal bidra til at indonesiske småbønder kan øke avlingene sine av palmer (og palmeolje), uten at det går utover regnskogen.

NMI er et offentlig-privat samarbeid som ble etablert i 2008 av Norfund og en håndfull private investorer, inkludert Johan H. Andresens investeringsselskap Ferd. Den danske staten er også med på eiersiden gjennom Danske investeringsfonden for Udviklingslande (IFU).

Totalt forvalter NMI i dag fond for rundt 260 millioner dollar.

Til nå har NMI stilt med lån eller egenkapital til mikrofinansinstitusjoner i Afrika og Asia. Disse institusjonene gir mindre lån til husholdninger eller enkeltpersoner, for eksempel en bonde som trenger lån for å kjøpe seg en ny maskin. Lånene rettes i all hovedsak mot mennesker i fattige land som ikke får lån i det «vanlige» bankmarkedet.

Nå pakker man også klimatiltak inn som en sentral brikke i et fond.

Tradisjonelt refererer man i mikrolån-fond til dobbel bunnlinje, som betyr at lånene både skal gi en sosial og en økonomisk avkastning. Men her legger man også til et viktig element av klimamessig avkastning.

– Vi har gjort mikrofinansinvesteringer i 11 år gjennom fond eller direkte i mikrofinansinstitusjoner i Asia og Afrika. Det er også første gangen vi henter penger fra et departement først, sier Sletteberg.

Gir faglig bistand – og følger med på satellitt

Noe av problemet NMI forsøker å gjøre noe med er at mange av bøndene i området Vest-Kalimantan mangler både kapital, utdanning og kompetanse.

De driver derfor ofte jordbruk slik man har gjort i generasjoner, noe som er ineffektivt sammenlignet med moderne landbruksmetoder.

Ved å stille opp med landbruksfaglig assistanse og kapital til å investere i nye maskiner og utstyr, mener NMI det er et potensial for å øke avlingen på det samme arealet.

Dermed vil man unngå at bøndene gjør som mange har gjort til nå, nemlig at de hugger ned regnskog for å kunne øke avlingene og produksjonen sin.

– Mange har i dag bare råd til de dårligste plantene og det dårligste gjødslet. Det gjør at de ikke får tatt ut kapasitetspotensialet som faktisk ligger der, sier Sletteberg.

NMI er selv veldig fornøyd med hvordan de blant annet skal bruke satellittovervåkning for å følge med at bøndene som låner ikke hugger ned mer regnskog, i tillegg til at man har lokal oppfølging på stedet:

– Det er ikke alle fond som gjør slike investeringer som er like innovative med teknologien, sier Sletteberg.

I første omgang skal fondet låne ut penger til rundt 3.000 bønder, med et mål om å spare 750 hektar (7.500 mål) med regnskog. Hvis fondet viser seg å fungere som planlagt er planen å invitere inn private investorer og øke fondet.

Da ønsker man å nå totalt 25.000 bønder med lånene, og spare rundt 20.000 hektar (200.00 mål regnskog). Ifølge NMI ville nedhuggingen av så mye regnskog gitt utslipp på rundt 4,0 millioner tonn CO₂.

Til sammenligning var det i 2017 utslipp på 8,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra norsk veitrafikk totalt, ifølge SSB.

– Ikke enestående

Pengene er ikke en ny bevilgning i forbindelse med revidert budsjett som ble lagt frem denne uken, men er ifølge departementet bevilget over det opprinnelige budsjettet.

– Både i Indonesia og også globalt er det utvilsomt mulig å øke både matproduksjon og
produksjon av råvarer uten å hugge mer regnskog, ved å dyrke mer effektivt på eksisterende land, sier klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen om hvorfor regjeringen vil sette penger i fondet.

– I den siste tiden har vi sett at Indonesias reformer for å ta vare på skog og torvmyr ser ut til å virke. De siste to årene har det vært kraftig nedgang i avskogingen av urskogsområder. Derfor synes vi det er viktig å støtte opp om det gode arbeidet som gjøres for å redusere avskogingen i Indonesia, sier han videre.

Norge har brukt betydelige midler på blant annet regnskogsatsingen som skal bidra til å redusere klimautslipp, men nå setter man altså penger i et fond som skal gi avkastning også.

– Denne typen støtte er ikke vanlig men heller ikke enestående, sier Elvestuen.

Han peker blant annet på det norskstøttede investeringsfondet « & Green». I mars ble det klart at fondets første investering var på om lag 200 millioner kroner i en gummiplantasje i Indonesia. Fondet stiller med offentlig og privat risikokapital og tilbyr aktører finansiering uten ekstra kostnader for investeringer der det stilles krav til bærekraft og at aktiviteten ikke bidrar til avskoging.

Satser på god avkastning

Mens de tradisjonelle fondene til NMI har en satt løpetid, er ikke dette nye fondet helt likt:

– Dette er et lengre fond. Det tar tid å høste etter at man planter ut palmer, så det hjelper ikke med en tidshorisont på to til tre år, sier Sletteberg.

NMI opplyser at investorene i fondene deres i snitt har sett en årlig avkastning på 10 prosent.

– Regner dere med det samme her?

– På sikt skal vi ha en bærekraftig avkastning for investorene. Det spesielle her er klimamål med kontrollmekanismer og at vi går inn med teknisk assistanse på jordbruk også. Det gjør prosjektet mer komplekst og omfattende, og som gjør at vi må la fondet «sette seg» først, sier Sletteberg.

– Hva er det dere må se før dere vil invitere inn flere investorer, at dere oppnår et visst antall bønder som låntagere?

– Vi skal nå både klimamål og operasjonelle mål. Vi har vært så heldige å få støtte fra departementet. Når vi har vist at konseptet fungerer vil vi invitere inn private aktører i Norge og internasjonalt, sier Sletteberg.

NMI tror det vil være stor interesse fra store investeringsaktører for produktet, gitt at det fungerer som ventet:

– Det er en trend med stadig mer grønne investeringer i markedet nå, og vi ser at interessen og utstedelsene av blant annet «grønne obligasjoner» øker, sier Sletteberg.

Bruker man departementets investering som grunnlag og oppjusterer tallet i henhold til hvor mange bønder NMI ønsker å rekruttere i andre fase, indikerer en total størrelse på fondet på rundt 750 millioner kroner.

– Det er litt tidlig å sette et mål for fondet nå, og de 90 millionene som departementet investerer er også en respektabel sum som man får gjort mye med, sier Sletteberg.