MDG-grep kan gi 70 prosent mer kraft innen 2030: Ønsker enormt havvind-løft

Miljøpartiet drøfter nå et forslag om et enormt løft innen havvind, som kan øke norsk strømproduksjon med 70 prosent innen 2030 og skape nye arbeidsplasser.

Det er vanskelig å se for seg hvor mye strøm det er mulig å produsere i Nordsjøen, hvis man drysser vindturbiner på 8, 10 eller 12 megawatt hver utover havområdet.

Talsmann Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil at partiet skal sette et hårete mål for havvindkraft i Norge, i håp om å skape et nytt industrieventyr og dempe behovet for vindkraft på land.

I helgens landsstyremøte skal partiet diskutere en resolusjon som tar til orde for å bygge ut havvind nok til å produsere 100 terawattimer kraft årlig innen 2030.

Det tilsvarer nær 70 prosent av dagens norske strømproduksjon, som ifølge NVE var på 145,7 terawattimer i fjor.

– Her kan vi utnytte det at vi har vindressurser som er enormt svære og skape et norsk industrieventyr ved å utvikle offshorekompetansen vår, sier MDG-talsperson Arild Hermstad til E24.

Storbritannia har ambisjoner

Norge har ikke bygget ut noe havvind og har ikke satt noe konkret mål. Til sammenligning har Storbritannia installert 8.000 megawatt havvind fordelt på 39 prosjekter, og satt et mål om å produsere en tredjedel av landets strøm fra havvind innen 2030.

For å forklare: 8.000 megawatt er åtte ganger størrelsen på det største vindprosjektet som er under bygging i Norge, Statkrafts Fosen-prosjekt.

For å oppnå 100 terawattimer årlig produksjon må Norge trolig installere mer enn tre ganger så mye havvind som britene har gjort til nå, nemlig 25.000 til 30.000 megawatt.

Selskaper som Equinor og danske Ørsted har vært med på å bygge ut britisk havvind for mange titalls milliarder kroner. Britenes mål er å øke antallet arbeidsplasser i havvind fra rundt 7.200 i dag til 27.000 innen 2030.

Miljøpartiet De Grønne ønsker lignende grep i den norske delen av Nordsjøen, for å bidra til Europas grønne omstilling og skape forretningsmuligheter for norsk industri.

Les mer: Britene vil skape titusenvis av havvind-jobber: – En av vår tids største muligheter

– Burde være mulig

– Hvorfor 100 terawattimer?

– Det er et litt teoretisk regnestykke. Vi har diskutert dette med folk i bransjen som sier det burde være mulig. Storbritannia har rundt 30 terawattimer havvind. Norge har gode ressurser og en unik mulighet til å bygge ut mye, sier Hermstad.

– Skal all denne strømmen eksporteres?

– I prinsippet ser vi for oss å bygge overføringskapasitet og eksportere, og eventuelt kombinere det med hydrogenproduksjon. Norge er en skipsfartsnasjon og bør ligge i forkant på hydrogen. Jeg tror shippingbransjen vil få behov for hydrogen for å fjerne sine utslipp, sier Hermstad.

Både bunnfast og flytende

MDG vil legge havvinden helt sør i den norske delen av Nordsjøen, hvor det er grunt nok til å bygge ut bunnfast vindkraft. Dette er ikke langt unna Doggerbank, hvor Equinor skal bygge ut 3.600 megawatt havvind på britisk side.

Partiet åpner også for at det bør bygges noe flytende havvind, selv om denne teknologien ennå er mindre moden enn bunnfaste installasjoner.

MDG tror et slikt grep vil gi enorme forretningsmuligheter for den norske leverandørindustrien utover 2020-tallet, en periode hvor det er få store, nye olje- og gassutbygginger i Norge, og gi mindre behov for landbasert vind i Norge.

Les mer: Oljetoppene frykter for sokkelens fremtid: – Bekymret for 2020-tallet

Ønsker «leterefusjonsordning»

Samtidig er mange havvindprosjekter ikke lønnsomme helt ennå. Skal Norge skape et hjemmemarked på 25.000 til 30.000 megawatt vindkraft slik MDG nå diskuterer, må det derfor støtteordninger til.

– Vi har kalt det en «leterefusjonsordning» for havvind, som skal redusere risikoen for investorer, sier Hermstad.

– Myndighetene bør stille opp med gode ordninger for risikoreduksjon. Man kan også se for seg en modell hvor staten går inn og tar en del av investeringene sammen med investoren, som man har gjort i Nordsjøen gjennom Statens direkte økonomiske engasjement, sier han.

10 milliarder «gjør underverker»

– Hva vil dette koste?

– Hvis vi ser på det totale investeringsnivået så vil det kanskje trengs 750 milliarder kroner i kapital fra private selskaper, og så bør staten ha rause ordninger, sier Hermstad.

– Vi har ikke regnet på hva det vil koste, men her vil ti milliarder kroner, en tidel av det oljenæringen har mottatt i leterefusjon de siste 11 årene, gjøre underverker, legger han til.

– Hvor skal dere hente de pengene fra, i en tid med strammere statsbudsjetter?

– Jeg tror ikke det vil være vanskelig å finne rom til den type incentivordninger i statsbudsjettet på kort sikt, sier Hermstad.

– Hvis vi sier nei til nye konsesjoner og leting i oljeindustrien, vil det også bety mer penger inn til statskassen på kort sikt, sier han.

En storsatsing på havvind utenfor Norge vil kunne redusere utbyggingen av vindkraft på land, et argument som er blitt løftet frem av flere naturvernere den siste tiden.

Bekymret for natur på land

– Bør man ikke satse på vindkraft på land, som allerede er lønnsomt?

– Problemet på land er at man ikke betaler for de reelle naturkostnadene. Mange av de nye prosjektene gir naturødeleggelser. Konfliktene vil øke på land, og det vil øke kostnadene. Ekspansjonsmulighetene på land er også mindre enn til sjøs, sier Hermstad.

Vindkraft på land i Norge er i ferd med å bli lønnsomt, og det er planlagt en rekke nye prosjekter. Noen av dem møter motstand, blant annet fra Turistforeningen og naturvernere, selv om et vindprosjekt også fort kan tilføre ti millioner kroner i årlig eiendomsskatt til vertskommunen.

Les mer: Ørsteds grønne industriplaner: Vil lage hydrogen av havvind

Med nye, større, mer effektive og mer synlige turbiner vil man kunne levere lønnsom vindkraft på land i Norge, og prosjektene vokser i størrelse. Nylig offentliggjorde Norsk Vind Energi planene om Hordavind, et prosjekt som alene kan produsere 5,4 terawattimer årlig eller fire prosent av norsk strøm.

Les mer: Britene vil skape titusenvis av havvind-jobber: – En av vår tids største muligheter

Bygger ut havvind

Equinor er så langt det eneste norske selskapet som bygger ut havvind i stor skala, men det skal skje i Storbritannia, Tyskland, USA og Polen.

Selskapet har også foreslått en flytende havvindpark i Tampen-området i Nordsjøen, for å drive olje- og gassinstallasjoner, men da trenger selskapet 2,5 milliarder kroner i Enova-støtte.

Stortinget diskuterte denne måneden hvordan Norge kan bygge opp en norsk havvindindustri, etter et spørsmål fra Arbeiderpartiets Eigil Knutsen.

– Dette toget går nå, sa Knutsen i Stortinget 13. mars.

– Spørsmålet er om vi i Norge skal være med og gripe muligheten og sørge for et nytt industrieventyr, sa han.

E24 skrev i 2017 at Rederiforbundet, Norsk Industri og bransjeorganisasjonen Norwea ba regjeringen sette en ambisjon om at norske selskaper skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet.

Les mer: Industrien ønsker storsatsing på havvind

– Skal skje på markedsvilkår

Ifølge energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) eksporterer norske bedrifter allerede varer og tjenester for milliarder knyttet til havvind. Enova kan støtte demoprosjekter, men Freiberg vil ikke sette noe konkret mål for norsk havvindutbygging.

– Ellers er det et premiss for utbygging av fornybar energi i Norge at denne skal skje på markedsvilkår, det vil si uten subsidier og støtte, sa Freiberg i Stortinget 13. mars.

Havvindkraft er ikke lønnsomt i dag, men i deler av Europa har aktører som Vattenfall og Ørsted levert nullbud i havvind-auksjoner, det vil si at man tror strømprisene er høye nok til at enkelte prosjekter vil være lønnsomme uten subsidier.

Les mer: Kværner ser konturene av et betonggjennombrudd: Skal utvikle understellskonsept til Hywind Tampen