Sverige med hastegrep: Kan være større enn et «Einar Aas-øyeblikk»

Analytiker tror Sveriges garantier i hundremilliardersklassen kommer for å forhindre en dominoeffekt med konkurser i kraftmarkedet.

– Jeg regner med at det er ganske store problemer i kraftmarkedet siden dette gjøres, sier kraftanalytiker Olav Botnen i Volue Insight.

Hvis et stort selskap går over ende, kan det få enorme konsekvenser.

Lørdag kunngjorde Sveriges statsminister Magdalena Andersson at regjeringen vil stille med likviditetsgarantier likviditetsgarantierEn garanti for at det finnes penger til å betale for seg. på «hundrevis av milliarder kroner» til energiselskaper.

Bakteppet er fredagens stans av gassrørledningen Nord Stream 1 mellom Russland og Tyskland, noe som kan føre til store utslag i kraftmarkedene mandag.

Garantiene som den svenske regjeringen stiller er myntet på selskaper som er registrert på Nasdaq Clearing i Stockholm, oppgjørssentralen for det nordiske kraftmarkedet.

Markedsplassen brukes av kraftselskaper, også norske, til prissikring - og til å inngå langsiktige og/eller avanserte kraftavtaler.

De siste to ukene har kraftmarkedet vært preget av enorme svingninger.

– Det er nok flere aktører på Nasdaq som fort kan ende opp med råtne finansielle posisjoner, sier Botnen.

Han presiserer at han ikke kjenner til hva slags konkrete farer som truer, at han kun spekulerer basert på statsminister Anderssons uttalelser lørdag.

– Hvis vi ikke handler, er det en alvorlig risiko for forstyrrelser i det finansielle systemet, som i verste fall kan føre til en finanskrise, sa hun da.

Fatale konsekvenser

Det var på Nasdaq-børsen at det til slutt gikk skeis for strømspekulanten Einar Aas.

Etter en svært uventet utvikling i kraftmarkedet, var til slutt ikke krafttraderen i stand til å stille nok sikring lenger. Dermed ble posisjonen til mannen som i en årrekke hadde tronet på inntektstoppen i de norske skattelistene hans tvangssolgt til et milliardtap.

Disse sikringene er noe man må ha til enhver tid som trader på Nasdaq-børsen. Og de tilpasses kontinuerlig til utviklingen i kraftmarkedet. Går kraftprisen «feil vei» i forhold til egen posisjon, må man stille stadig mer i garanti.

– I en hedgehedgeEn handel for å sikre seg mot fremtidige prisendringer. er det alltid slik at én part taper. Man må regne med at halvparten av aktørene ligger «feil» etter hvert som kraftprisen endres, forklarer Botnen.

Marginkravene ligger på skyhøye nivåer med dagens kraftpriser.

På mandag skrev E24 at Fortums sikkerhetskrav har økt med nesten 10 milliarder kroner på én uke.

– På et tidspunkt får man ikke mer lån hos banken. Og hvis man ikke klarer å dekke inn marginkravet på dagen, får det fatale konsekvenser. Er det snakk om en stor nok aktør, får man en dominoeffekt med konkurser som følge av at andre aktører ikke får betalt.

En kanskje enda verre konsekvens kan være at Nasdaq som børs ikke klarer å håndtere det store tapet, og mister evnen til å gjøre opp overfor andre aktører som har posisjoner.

– Da får man et «Einar Aas-øyeblikk», der masse aktører stiller opp med garantier for å berge børsen.

– Jeg regner med at det nå er en viss risiko for at noen enda større aktører enn Einar Aas kan gå over ende, siden den svenske regjeringen griper inn som de gjør, sier Botnen.

– Vil det fungere?

– Det kan i alle fall hindre konkurser i de kommende ukene, slik at børsens videre drift kan gå tilnærmet som normalt selv med store og uforutsigbare prisbevegelser.

Sikringsfond under press

Hvis én aktør på Nasdaq Clearing ryker, har børsen et garantifond som skal sikre at motpartene til selskapet som gikk over ende, får betalt.

– Med dette grepet fra den svenske regjeringen tar man ingen sjanser på at fondet ikke er stort nok, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi, som organiserer en rekke selskaper i kraftbransjen.

Heller ikke han vet noe mer om hvilke aktører som eventuelt sliter med likviditetenlikviditetenLikviditet er en person eller et foretaks betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. akkurat nå, men han forteller at han vet at det er norske selskaper som har snakket med bankene sine i det siste fordi prisene stiger.

– Sikringsmekanismene i kraftmarkedet fungerer godt i en normalsituasjon, men nå er utfordringen at Europa er satt under et voldsomt stort press. Selskaper som egentlig er solide har ikke nok egenkapital til å håndtere en situasjon som ingen kunne forutse.

– Så jeg forstår det svenskene gjør. Det er ingen som ønsker unødvendige konkurser kun fordi systemet er ute og kjører. Derfor tar den svenske regjeringen ingen sjanser, og det er bra for Norge også, sier Lockert.

Kan ramme husholdninger

Statsminister Magdalena Andersson nevnte altså «finanskrise» i ytterste konsekvens.

Dersom en stor aktør faktisk går konkurs, vil det ramme alle dets motparter og sluttbrukere, og i verste fall også gjøre kraftbørsen handlingslammet, forklarer Botnen i Volue Insight.

– Hvis en kraftleverandør med en million kunder går over ende, står de plutselig uten leverandør.

På sluttbruker-siden, som omfatter husholdninger og bedrifter, vil dette kanskje merkes enda mer i Sverige enn i Norge, påpeker analytikeren. For mens de aller fleste her til lands har spotprisavtaler, er det langt vanligere i våre naboland med fastpris på strøm.

– Ved en konkurs må de ut i spotmarkedet og over på «ventetariff». Da kan det være mange med gunstige fastprisavtaler som plutselig må betale det mangedobbelte for kraften.

– Du tror ikke det var et «valgkamp-utspill» Andersson kom med?

– Jeg tror ikke det. Det kan være én eller flere større aktører som er i nød og som kanskje må berges, eller det kan være at strømbørsen er i fare for å ikke kunne håndtere situasjonen lengre. Eller det kan være gjort av forebyggende grunner.