EYs oljeservicerapport er klar: Tror ikke tidene snur før i 2018
Rådgivning- og revisjonsselskapet EY har i år som i fjor finkjemmet regnskaper og en haug med data for å finkjemme oljeservicenæringen. De tror inntektene skal betydelig ned i år også.
– Selv om amerikanerne sier at deres bransje har nådd bunnen, så har vi ikke nådd bunnen her hjemme ennå. Men vi ser at nedgangen bremser opp og vi forventer en bunn i 2018 og at det vil snu derfra, sier Espen Norheim, partner i EY (tidligere kjent som Ernst & Young), til E24.
Hvert år offentliggjør rådgivning- og revisjonskonsernet sin omfattende analyserapport over oljeservicebransjen her i landet. Onsdag denne uken presenterer Norheim årets utgave på konferansen «Energiåret» i Stavanger.
Les om hvordan EY lager rapporten i faktaboksen.
Når han titter inn i krystallkulen er Norheim optimistisk på vegne av norsk oljeservicebransje, selv om det vil ta tid før det blir markant bedre igjen:
– Hvis du skuler på hva som skjer i kapitalmarkedene, så har de forstått at dette er en bransje som for det første er ekstremt konkurransedyktig, både fordi vi har hatt en gunstig valutaeffekt (kronefallet, journ.anm.) og fordi det er en bransje som er slankere, mer effektiv og langt mer fokusert enn før, sier han og fortsetter:
– Så det kommer en opptur rett rundt hjørnet.
Men oppturen venter han altså ikke vil komme før tidligst neste år.
Spår milliardnedgang i år også
EY venter nemlig at inntektene for oljeservicenæringen skal fortsette ned i år.
Selv om Statoil er ferdig med sine kutt, har vi de siste ukene sett flere nyheter om nye nedbemanninger i oljeservicenæringen, som i Aker Solutions og Rolls-Royce Marine.
For 2016 anslår EY at omsetningen i oljeservice falt 21 prosent til og at fallet vil avta i år, til en nedgang på 12 prosent.
Det betyr at bransjen vil få en omsetning på rundt 310 milliarder kroner, noe som er det laveste på ti år. Til sammenligning var omsetningen drøye 500 milliarder i 2015.
Årsaken til at omsetningsfallet anslås til å ha vært større i 2016 enn det fasit viser for 2015 er at effektene av kronesvekkelsen og det faktum at mange kontrakter som selskapene hadde når oljebremsen traff, nå er mye mindre enn før.
For 2017 venter EY at aktivitetsnivået i oljeservice vil være tilbake på nivåene vi så tilbake i 2007 og 2008.
EY bruker blant annet investeringstellingen til SSB og data fra Oljedirektoratet i modellene de bruker for å anslå utviklingen fremover.
I rapporten konkluderer de med at investeringsnivået på norsk sokkel fortsetter nedover og at det tar noe tid før leteaktiviteten tar seg opp igjen på dagens oljeprisnivå. Investeringsnivået til oljeselskapene er en ekstremt viktig indikator for aktiviteten i oljeservice.
Da bransjen var på topp i 2014 regnet EY seg frem til at halvparten av omsetningen kom fra nye investeringer, mens 35 prosent kom fra eksportinntekter. De siste anslagsvis 15 prosentene kom fra felt i drift.
Seadrill tror inntektene når bunnen i 2017
Nedturen treffer på forskjellig tid
Selv om nedturen ikke er over ennå, ser EYs eksperter lys enkelte steder.
– Vi har lagt til grunn at seismikk flater ut i 2017. Det sier vi med basis i våre modeller og det faktum at de ble rammet tidlig. Vi har klokkertro på at man trenger seismikk for å drive effektiv olje- og gassleting, så vi tror de er over det verste, sier Norheim.
Han ser også et lystegn for et annet segment som har blitt rammet hardt, nemlig vedlikehold og modifikasjon, kjent som MMO i bransjen. Aktører som Aker Solutions og Aibel har tradisjonelt vært store i dette segmentet og har nedbemannet kraftig i disse avdelingene siden 2014.
– Vi tror det flater ut i MMO nå. I tillegg er det noen aspekter knyttet til ingeniørtjenester, blant annet innen subsea, som vi tror flater ut. Det betyr ikke at subsea-utstyrssegmentet ikke skal videre ned, men det kreves likevel ingeniør- og planleggingsarbeid for nye og modifikasjonsprosjekter.
Norheim forklarer at nedturen har rammet forskjellige deler av oljeservice på forskjellige stadier, og at utviklingen dermed ikke er lik.
Omfattende guide til oljebransjen: Sats på disse 24 bransjene
Han peker på at det i starten av nedturen var mange selskaper med mye ansatte og relativt få eiendeler (i motsetning til offshorerederiene, for eksempel) som ble utfordret først, blant annet fordi disse selskapene ofte har kortere kontrakter.
– De andre selskapene, utstyrsleverandørene som har mye eksport og de som er «asset heavy» (mange og dyre eiendeler, journ.anm.) har hatt kontraktsporteføljer som har hjulpet dem på kort og mellomlang sikt, sier Norheim og fortsetter:
– I 2016 og 2017 er det de som har vært beskyttet av kontrakter som får en mer betydelig vekting i våre modeller.
Mens omsetningen i 2015 falt 12,6 prosent ble antallet ansatte kuttet med 13,9 prosent, tilsvarende 18.000 ansatte, ifølge EY-rapporten.
Norheim vil ikke spå et tall for 2016 før fasit foreligger i form av offisielle regnskapstall, men han sier at de forventer en nedbemanning i 2016-tallene også.
Det var på bunnlinjen at det virkelig sved. For bransjen totalt sett falt den med 6,7 poeng og endte i minus for første gang siden EY begynte med rapportene. Det er av- og nedskrivningene som sørget for dette, for brutto driftsmargin (EBITDA) var til sammenligning 10,1 prosent i 2015, ned 1,2 poeng.
– Vi forventer at nedskrivningene vi så i 2015 vil fortsetter i 2016, sier Norheim.
Aqualis Offshore slet med oljebremsen: Nå tjener de penger på å sjekke skip i opplag
– Overvurderte valutaeffekten
Når EY kommer med «fasiten» for hvordan det har gått med oljeservice i sin årlige rapport er det de offentlige regnskapene som ligger til grunn. Dermed er det 2015-tallene som man nå har fasiten klar for.
– Tallene viser at bransjen samlet sett gikk i minus i 2015 på grunn av store nedskrivninger, sier Norheim.
I fjorårets rapport anslo EY at omsetningen i oljeservicenæringen ville falle i 2015 med 9 prosent, mens fasit ble 12,6 prosent. Norheim peker på at valutaeffekten var en viktig faktor. Når kronen svekket seg kraftig i takt med oljeprisfallet, bidro det også til at inntektsfallet i kroner ikke ble så ille som det ble i dollar, fordi dollaren ble dyrere.
– Vi brukte mye tid på å se hvordan dollar/krone-effekten ville påvirke selskapenes resultater, utover selve reduksjonen i aktivitet. Vi la til grunn at dollarkursen ville hjelpe dem med 10 prosent, slik at den ujusterte aktivitetsnedgangen var 19 prosent, sier Norheim.
– Når vi nå gjør beregningene igjen for årets rapport, ser vi at vi overvurderte valutaeffekten, og vi har nok undervurdert aktivitetsnedgangen noe.
Gjennom 2015 svekket kronen seg blant annet kraftig mot dollaren og steg fra en kurs på drøye 7,4 kroner ved inngangen til 2015 til 8,85 da nyttårsrakettene gikk i luften på vei inn i 2016.
Når E24 spør hva som kan løfte utsiktene for næringen, poengterer Norheim at oppsiden for næringen ligger i å holde kostnadene nede, slik at flere prosjekter blir lønnsomme for oljeselskapene:
– Vår konklusjon i analysen er at norsk sokkel allerede er konkurransedyktig, men jo mer kostnadseffektiv man blir per fat olje, jo flere jobber blir det, sier Norheim.