Oljeministeren med nye tall til Stortinget: Martin Linge-feltet forventes å gå med tap

Internrenten på skandalefeltet Martin Linge har gått fra pluss til minus, og oljeprisen som trengs for å gå med overskudd har steget fra 61 til 67 dollar per fat. Olje- og energiministeren mener man nå må ferdigstille feltet og få det i produksjonen.

Martin Linge-feltet i Nordsjøen har blitt til en gigantisk skandale. Equinor forsøker nå å rydde opp og få feltet i produksjon.
Publisert:

– Dette feltet skulle aldri vært bygget ut. Sannsynligvis blir dette et tapsprosjekt fordi vi jo må satse på at verden skal vinne over klimakrisen, sier Lars Haltbrekken, i Stortingets energi- og miljøkomité, fra SV.

Han og komiteen har akkurat mottatt et brev fra olje- og energiminister Tina Bru (H) der hun svarer på en rekke spørsmål som er stilt om skandaleprosjektet Martin Linge i Nordsjøen.

Spørsmålet kom etter at det i forslaget til statsbudsjett for 2021 nylig kom frem at prislappen på Martin Linge-feltet blir ytterligere 3,56 milliarder kroner dyrere.

Prislappen er nå omtrent doblet fra det opprinnelige anslaget – totalregningen har vokst fra 31,0 til 60,8 milliarder kroner (i 2020-kroner).

Feltet, som Equinor overtok operatøransvaret for fra Total i 2018, har hatt store problemer og er svært forsinket. Produksjonsstarten skulle vært i 2016, men ble i år nok en gang utsatt, denne gang til 2021.

Det er flere årsaker til alle problemene. Mens plattformunderstellet fra Kværner ble levert i tide, var plattformdekket fra Samsung-verftet i Korea fullt av feil og svært forsinket. Det var i tillegg en dødsulykke på verftet under byggingen.

Les også

Ferske oljetall: Store nye overskridelser i Barentshavet og Nordsjøen

Ferske tall: Pluss har blitt til minus

Olje- og energiministeren viser til at man har fått oppdaterte tall fra operatøren Equinor. De viser en klar forverring i kalkylene, sammenlignet med de tallene som departementet presenterte for Stortinget for ett år siden:

  • Balanseprisen, oljeprisen som kreves for å få en positiv avkastning på investert kapital, har steget fra 61 til 67 dollar per fat det siste året.

Til sammenligning ligger oljeprisen nå på rundt 43 dollar per fat.

– Dette er et veddemål mot Parisavtalen, fordi dette er en oljepris som ligger over prisen i bærekraftsscenarioet som Det internasjonale energibyrået (IEA, journ.anm.) nylig offentliggjorde, sier Haltbrekken.

Han refererer til den ferske prognoserapporten der IEA estimerer oljeprisen i 2025 og 2040 i ulike scenarioer.

Med dagens politikk anslår de en oljepris i 2025 på 71 dollar, som altså vil løfte Martin Linge over i pluss, mens de to andre scenarioene havner med en oljepris på henholdsvis 59 og 57 dollar per fat i 2025.

Med et bærekraftsscenario som IEA har beregnet, forventes det altså en oljepris som er under det Martin Linge-feltet trenger.

Negativ avkastning

I statsrådens brev kommer det også frem et annet tall:

  • Linge-utbyggingen forventes nå å ha en internrente før skatt reelt på −0,1 prosent, mot +2,21 prosent i oktober i fjor, gitt Equinors forutsetninger.

Internrente er én måte å måle avkastningen i en investering på, og den gir deg den forventede årlige avkastningen.

Som regel bør internrenten være relativt høy og høyere enn kapitalkostnaden, slik at prosjektet tjener mer enn det koster å skaffe finansiering.

Martin Linge-feltet har altså gått fra å kaste litt av seg hvert år til å gå svakt i minus. Hvis et oljeselskap ble forespeilet et slikt tall når man skulle bestemme seg for å bygge ut eller ikke, ville svaret trolig blitt nei.

Tallet som oppgis er for hele feltet. Hvordan regnestykket ser ut for Equinor er ikke kjent og vil bli påvirket av at de i 2018 bladde opp snaue 12 milliarder kroner til franske Total for å sikre seg operatørskapet på Martin Linge-feltet, Garantiana-funnet og en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.

Gitt at prosjektet er rett rundt nullpunktet, påpeker Haltbrekken at staten ender med et tap og selskapene med et lite pluss:

– Her havner selskapet i pluss på grunn av fradragene i petroleumsskattesystemet. Det er på høy tid å gjøre noe med skattesystemet, sier Haltbrekken og fortsetter:

– Så lenge vi ikke får gjennomslag for at det ikke skal gis nye tillatelser til leting eller utbygginger, så må stortingsflertallet i hvert fall være strenge nok til å kreve en stresstest opp mot Parisavtalen og klimamålene på alle prosjekter.

Les på E24+

Dette verftet nyter godt av milliardsprekken på Martin Linge: «Men for AS Norge er det ikke positivt»

Lars Haltbrekken (SV) og olje- og energiminister Tina Bru (H). Arkiv

Oljeministeren vil ha feltet ferdigstilt

I brevet til energi- og miljøkomiteen konkluderer oljeministeren med at man til tross for situasjonen må få feltet ferdigstilt:

«Gjennomføringen av Linge-utbyggingen har ikke vært vellykket. Det er noe alle involverte taper på. Det viktigste nå er å få feltet i produksjon sikkert og trygt, samtidig som hele næringen lærer av de feil som er gjort i prosjektgjennomføringen», skriver olje- og energiministeren.

«Det ligger store ressurser og verdier i feltet. Nåverdien av Linge-prosjektet, sett fra i dag, er høy. Feltet er derfor økonomisk drivverdig fremover. Om fremtidige inntekter fra feltet vil bli store nok til å gi positiv avkastning på investert kapital, vil imidlertid avhenge av utviklingen gjennom produksjonsperioden», skriver Bru videre.

Les også

Martin Linge-skandalen vokser: Milliarder må brukes for å bore Total-brønner på nytt

Kan bli enda dyrere

Det er ennå ikke klart hva totalprisen for Martin Linge-prosjektet blir. Equinor regner nå med en ferdigstillelse og produksjonsstart i 2021.

«Økt arbeidsomfang for ferdigstillelse av plattformen og styrking av prosjektorganisasjonen har bidratt til kostnadsøkningen fra i fjor», skriver statsråden.

Det er mer arbeid som må gjøres og som kan gjøre regningen enda større:

«Det er avdekket forhold som må utbedres for å sikre sikker oppstart av plattformen, herunder knyttet til isolasjon på varmekabler samt rørsystem», skriver statsråden.

Equinor varslet tidligere i høst at de skal bore tre gassproduksjonsbrønner til fordi de brønnene som er forhåndsboret av Total, ikke er ansett trygge nok.

Kostnaden til disse tre nye brønnene, samt de to som allerede var planlagt boret, ligger inne i kalkylene i statsbudsjettet.

Det gjør imidlertid ikke kostnaden for å plugge de tre Total-brønnene:

«Kostnader knyttet til permanent plugging av de tre brønnene som skal erstattes av nye brønner, er på vanlig måte inkludert i operatørens rapportering til departementet som avslutnings- og disponeringskostnader», skriver statsråden.

Bru påpeker kostnader til drift og nedstengning ikke er inkludert i investeringsanslaget, som presenteres i budsjettet.

Hun legger til:

«Brønnene vurderes av operatøren som sikre slik de står nå».

Publisert: