Statoils flytende vindpark leverer: – Dette har vært en ilddåp

Verdens første flytende vindpark leverer mer strøm enn ventet, sier Statoil. Den skotske Hywind-parken fikset også stormen Caroline og åtte meters bølger.

Statoil er stormende fornøyd med vindparken Hywinds første tre måneder.

Erfaringene viser at teknologien i verdens første flytende vindpark fungerer som den skal, og den produserer strøm over all forventning.

Det sier Stephen Bull, som leder Statoils satsing på vindkraft og karbonfangst.

– Dette har vært en ilddåp for Hywind, sier Bull til E24.

– Orkanen Ophelia feide inn to dager før åpningen, og vi fikk virkelig testet ut teknologien. Testturbinen på 2,3 megawatt utenfor Karmøy har hatt 10,5 meters bølger og 45 meter vind, men det å teste dette ut i stor skala har vært viktig for oss, sier han.

Ophelia kom med vind på 35 meter i sekundet i oktober, og i desember kom stormen Caroline med vind på 45 meter i sekundet (160 kilometer i timen) og 8,2 meter høye bølger.

65 prosent av tiden

De fem turbinene på Hywind i Skottland er på 6 megawatt hver, altså nesten tre ganger større enn den første testturbinen.

Turbinene i Skottland har ifølge Statoil levert strøm som tilsvarer full kapasitet 65 prosent av tiden de siste tre månedene, som er over all forventning.

Noe av årsaken er sesongmessig, fordi det blåser mer i fjerde kvartal og første kvartal enn om sommeren, og derfor hadde Statoil ventet å se gode resultater.

– Men Hywind leverer bedre enn det vi hadde forventet, og det er viktig fordi det gjør prosjektet mye mer lønnsomt, sier Bull.

– Vår unike teknologi har redusert risikoen og forbedret lønnsomheten. Dette er første gang vi bruker et system hvor vinkelen på turbinbladene reguleres individuelt, og kontrollsystemet virker, sier Bull.

Les mer: Ny rekord i europeisk havvind: Advarer Norge mot å lene seg tilbake

Like bra som bunnfast

Statoils banebrytende teknologi med flytende turbiner levert en like bra oppetid som de tradisjonelle bunnfaste turbinene på Dudgeon-prosjektet.

E24 skrev denne uken at Dudgeon også hadde en kapasitetsfaktor på 65 prosent. Det er godt over snittet for britisk havvind, som er på 45-60 prosent i vintermånedene, ifølge Statoil.

Norske vindparker på land leverer i snitt full strøm rundt 30 prosent av tiden, som tilsvarer 2.600 timer i året.

I snitt har britiske havvindparker en kapasitetsfaktor på 45-50 prosent for hele året. Statoil venter en lavere brukstid for Hywind enn 65 prosent året sett under ett, siden det blåser mindre på sommeren.

– Men det ser bedre ut enn vi har lagt opp til, sier Bull.

Les mer: Knallstart for Statoils vindpark

– Viktig test

Tross orkan, stormer og høye bølger har Statoil klart å komme ut til Hywind-parken for å drive vedlikehold, og kontrollsystemet har virket som det skal. For første gang bruker Statoil et system hvor vinkelen på turbinbladene reguleres individuelt, og det er viktig at det fungerer.

– Vi er veldig fornøyde. Dette har vært en viktig test for oss, sier Bull.

Nacellen på toppen av turbintårnet i Hywind-turbinene veier 350 tonn og er 90 meter over havoverflaten. Når du har vindstyrke på 45 meter i sekundet er det store krefter i sving.

– I likhet med en vanlig bunnfast turbin er Hywind-turbinene utsatt for vindstyrke, vindkast og turbulens, men Hywind må også håndtere flytende fundamenter og sterkt varierende bølgehøyder, sier han.

Hywind-turbinene leveres av Siemens. Turbinen skal begynne å snurre og levere strøm på vindstyrke tre til fem meter per sekund, og over 25 meter per sekund skal den stoppe.

– Det er viktig å se at den faktisk gjør det, og at turbinene ikke lener seg for langt over. Det er ekstremt viktig, for du vil ikke ha for sterke krefter mot forankringen og fundamentet, sier Bull.

Redusert risiko

Med ilddåpen unnagjort vil investorer kunne få økt tillit til teknologien. Full guffe på produksjonen betyr også at parken blir mer lønnsom.

Det er sentralt, for så langt har flytende vind blitt sett på som mye mer umoden enn havvind med bunnfaste fundamenter.

– Redusert risiko og økt lønnsomhet øker vår sjanse til å få tilgang til nye markeder, sier Bull.

– Erfaringene så langt er at dette er et vindu for verden til å se at denne teknologien ikke bare fungerer på papiret. Vi har hatt flere japanske besøkende på basen i Peterhead i Skottland, og det er flere på vei. Fra California til Japan og Frankrike, alle vil se hvordan dette virker, sier han.

Statoil har nå satt opp et eget Japan-kontor for å selge flytende vindparker. Det har også håp om å bygge flytende vind i California og utenfor Hawaii.

Les mer: Statoil satser på flytende vindparker: Vil selge til California, Hawaii og Japan

Tror kostnadene faller

Statoils mål er å senke kostnaden for flytende vindkraft til 40-60 euro per megawattime innen 2030, noe som tilsvarer 39-58 øre per kilowattime.

Det er høyere enn dagens norske kraftpris på rundt 33 øre kilowattimen, men i mange andre markeder er det en attraktiv pris.

– Det er definitivt den riktige prisen for å kjempe mot kull, kjernekraft og potensielt også mot ny gasskraft, sier Bull.

– Norge er i særklasse når det gjelder kraftpris, men ser du på Storbritannia i dag ligger prisen på 47 euro per megawattime, og prisen er rett under 50 i Tyskland og Nederland, sier han.

Turbinene kan bli større

For bunnfaste turbiner venter Statoil at størrelsen vil gå opp fra dagens 8 megawatt til kanskje 12 megawatt om noen år. Det vil også flytende havvindparker kunne håndtere, mener Bull.

– Vi tror de kan det. Vi har fått våre ingeniører til å se på dette, for å se på turbiner på opptil 15 megawatt, faktisk, sier han.

– Det viktige er å kunne bryte korrelasjonen mellom størrelse på turbin og størrelse på fundamenter. De siste to-tre årene har vi redusert mengden stål med 30 prosent i fundamentene på bunnfaste turbiner. Vi ser også på nye typer strukturer, blant annet å bruke betong heller enn stål, sier han.