Kraftig fall i gassprisen: – Kan snu veldig fort

Mildvær har senket europeiske gasspriser til det laveste siden juni. Men alt handler om å få tak i nok gass til neste vinter, mener ekspert, som tror Kina kan bli en joker i kampen om gassen.

– De spådommene vi hadde i høst og sommer så ikke pene ut. Her har vi hatt værgudene på vår side, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til E24.

Gassprisen i Europa har i løpet av få uker ramlet rundt 40 prosent selv om kontinentet er på vei inn i vinteren.

Prisen er for øyeblikket på det laveste nivået siden juni, men fortsatt mange ganger høyere enn før energikrisen rammet Europa.

Hvalbye peker på været. Det varsles nå mildere vær igjen i Europa etter en kuldeperiode, hvilket senker energibehovet og forbruket av gass.

Ifølge Bloomberg ventes temperaturene i Paris og Frankfurt å bli syv grader høyere enn vanlig på slutten av uken, og mildværet ventes å holde seg til den første uken på nyåret.

– Når markedet er så stramt som det er nå, og det er så mye usikkerhet både på tilbudssiden og konsumsiden, så er dette veldig drevet av været, sier Hvalbye.

– Ting kan snu veldig fort, sier han.

– Fortsatt ekstrem situasjon

Gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy har den samme forklaringen.

– Prisene er fortsatt mye høyere enn de pleide å være. Man kan forvente kraftige bevegelser, avhengig av været.

– Det er fortsatt en ekstrem situasjon, sier han.

Gassprisen i Europa (nederlandske TTF) var på det meste oppe i 340 euro per megawattime i august. Den prisen tilsvarte over 500 dollar per fat olje.

Siden har prisen falt. Mildt vær, rekordhøy import av LNG (flytende gass fraktet på skip) og fulle gasslagre i mange land er noe av årsaken.

Men eksperter har advart om at den virkelige prøven for Europa kan komme neste vinter når lagrene ikke fylles opp med russisk gass på sommeren.

Advarer om neste vinter

– Alt dreier seg nå seg om det som skjer neste år. Lagrene må være så høye som overhodet mulig hele vinteren og gjerne ut av vinteren, for at man skal klare å fylle opp til komfortable lagre også neste vinter, sier Hvalbye.

– For i hele 2023 kommer vi ikke til å få noe gass fra Russland. Da er de mer eller mindre borte. Da må Europa belage seg på annen gassinnførsel, sier han.

Ifølge analytikeren er 83 prosent av kapasiteten i gasslagrene fylt for øyeblikket, som er rundt ti prosent høyere enn det som er vanlig på denne tiden av året.

– Sånn sett ser det komfortabelt ut. Men vi har vært ekstremt heldige med starten av sesongen. Med en gang man kan risikere å få kaldere vær kan lagrene dras ned ganske fort.

Hvalbye sier at europeiske land vil kjøpe inn så mye gass som mulig for å være godt forberedt utover året, slik at «man ikke sitter med svarteper på slutten av neste år».

Det betyr blant annet import av flytende gass fraktet på skip (LNG). Tyskland leier inn spesialskip for mottak av flytende naturgass, deriblant fra det norske rederiet Höegh LNG.

– Redningen er nye importterminaler. Nå startet det opp en i Tyskland og så ser man at det kommer flere terminaler. Det er man helt avhengig av, sier Hvalbye.

Men Europa er ikke alene om å kjøpe gass på verdensmarkedet. Hva asiatiske gasskjøpere som Kina, Japan og Sør-Korea gjør blir viktig.

– Så lenge de er litt mer sensitive til prisene, og sier fra seg volumer og gir de til Europa, så vil dette gå fint, sier Hvalbye.

– Men med en gang Kina er på banen igjen og skal begynne å kjøpe mye LNG, så vil det bli problematisk og prisene presses ytterligere opp, sier han.

– Kan gjøre vondt i lang tid

Ifølge Hvalbye er russiske gassleveranser til Europa redusert med over 80 prosent på litt over et år, mens det importeres historisk mye LNG og Norge, som har blitt EUs største gassleverandør, «går på høygir».

Samtidig har Europas gassforbruk blitt redusert på grunn av de høye prisene. På det verste stengte tungindustri og kraftintensiv industri ned halve produksjonen, trekker han frem.

Ifølge statistikkbyrået Eurostat brukte EU 20 prosent mindre gass fra august til november, sammenlignet med det som har vært normalt.

– Vi er veldig pessimistiske til europeisk industri. Vi ser at industrien i for eksempel USA blomstrer fordi de har billig energi. Og i Europa er det noe helt annet. Dette kan gjøre vondt i lang tid for europeiske konsumenter og industri, sier Hvalbye.

Ifølge analytikeren prissikrer store konsumenter av naturgass og energi gjerne 75 prosent av forbruket for det neste året, 50 prosent for år to og 25 prosent for år tre.

– Nå har vi hatt ett år med høye priser. Selskaper har klart seg et års tid, men så ser man at industrien må stenge ned, fordi de må sikre ny energitilførsel på høyere priser enn de hadde før.