Frp og Ap uenige om kraftmangel: – Frp har seg selv å takke

Frp mener regjeringen er «notorisk bakpå» i energipolitikken, og frykter kraftkrise utpå 2020-tallet. – Frp har seg selv å takke for at vi er så på hælene som vi er, svarer Ap.

Statnett advarte onsdag om at Norge risikerer kraftunderskudd fra 2027, fordi strømforbruket er ventet å øke mye raskere enn produksjonen.

Industrien er bekymret for kraftunderskudd og høye priser. Det kan true elektrifiseringen av industri og oljebransje. Det kan også true ny industri, som batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Og da kan det bli krevende å nå Norge ambisiøse klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

Politikerne i Ap og Frp er uenige om hvem som har ansvaret for at Norges energibalanse ligger an til å gå i minus om få år.

– Dette bekrefter bare nok en gang at regjeringen er notorisk bakpå i energipolitikken, sier energipolitisk talsperson Marius Aron Nilsen (Frp).

– Strømpriskrisen vi nå er vitne til kan utvikle seg til å bli en kraftkrise innen få år dersom det ikke tas skikkelige politiske grep for å styrke kraftproduksjonen, sier han.

Frp har fremmet flere forslag om oppgradering og utbygging av vannkraft, og ønsker også å droppe prosjekter for å sende kraft fra land til olje- og gassplattformer.

– Dette er effektive tiltak som ville ha bidratt til å snu potensielt kraftunderskudd i 2027 til vedvarende kraftoverskudd, sier Nilsen.

– Takket være Frp

Lederen i Stortingets energikomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), avviser kritikken.

– Langt på vei kan jeg dele det som Frp sier, at vi er bakpå. Og det er takket være Frp, som har sittet med olje- og energiministeren under store deler av Solberg-regjeringen, sier Næss.

Frp satt med energiministrene Tord Lien fra 2013 til 2016, Terje Søviknes fra 2016 til 2018, Kjell Børge Freiberg fra 2018 til 2019 og Sylvi Listhaug fra 2019 til 2020.

Næss peker på at det tar lang tid å realisere nye utbygginger av fornybar energi.

– Dette skulle vært startet for fem, åtte, ti år siden. Da hadde vi hatt et bedre utgangspunkt enn det vi har i dag. Det gjelder både kraft og nett. Vi vet at nett kan ta opptil 14 år. Så Frp har seg selv å takke for at vi er så på hælene som vi er, sier hun.

Bygger ut lite kraftproduksjon

Statnett venter at forbruket av strøm i Norge vil øke med hele 24 terawattimer (TWh) frem til 2027, men venter bare 6 TWh ny produksjon i samme periode.

Det vil tippe Norges energibalanse, slik at forbruket i et normalår blir høyere enn produksjonen, tror selskapet.

Det er flere grunner til at det knapt bygges ut ny kraftproduksjon før 2030:

• De siste årene har kraftdebatten handlet mye om å få bedre kontroll med utbyggingen av vindkraft på land. Nye regler skal innføres fra 2023 eller 2024, og lange ledetider gjør at nye utbygginger først kan være på plass rundt 2030
• Regjeringen har store planer for havvind, men det kommer neppe før 2030
• Flere kraftprodusenter stanser vannkraftoppgraderinger etter at regjeringen foreslo økte skatter

– All grunn til å være bekymret

Mens flere andre Frp og Ap er enige om at det trengs mer kraft.

– Det er all grunn til å være bekymret over det som prognosene viser, at vi går mot et underskudd. Her handler det om å få opp tempo, men også å få folket og kommunene med seg til å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon, sier Næss.

Hun påpeker at det er et dilemma at mange ønsker rikelig tilgang på rimelig strøm, men er mot naturinngrep, særlig når det gjelder vindkraft på land.

– Motstanden er stor, så det å klare å få kommunene med på å legge til rette arealer for vindkraft på land som er det mest kostnadseffektive og raskeste måten å få opp kraftproduksjonen, den er jo krevende, det har vi jo sett, sier Næss.

–Jeg er selvfølgelig enig i at vi må oppgradere vannkraftverkene våre. Der kan vi hente ut en god del mer kraftproduksjon, men ikke i nærheten nok av det vi har behov for fremover, sier hun.

– Lukker øynene

– Frp vil droppe elektrifisering, hva tenker du om det?

– Det er ganske interessant at for å løse en krise så lukker man øynene for en annen krise. Så dessverre hører vi at Frp ikke evner å håndtere flere kriser på samme tid, sier Næss.

– Vi er nødt til å løse klimakrisen parallelt med den energikrisen vi står i. Elektrifiseringen er en del av det vi som verden og samfunn står i. Det er kanskje den største snuoperasjonen vi noen gang har stått i. Og den er krevende, men vi har ikke noe valg. Vi må håndtere klimakrisen, sier hun.

Norge henger etter sitt eget mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030, noe som ifølge regjeringen vil kreve storstilt elektrifisering av olje, gass, industri og transport. Regjeringen har gjentatte ganger sagt at det må bygges mer kraft og nett for å klare dette.

– Man er bakpå?

– Det er utfordrende. Mange av beslutningene skulle vært tatt for mange år siden. Jeg er derfor veldig glad for at vi har en Ap-Sp-ledet regjering som har klare ambisjoner på hvordan vi skal få opp kraftproduksjonen og overskuddet, og ikke minst få bygget ut nett i raskere tempo enn vi gjør i dag, sier Næss.

– En kjempeutfordring

Fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities jobber tett på kraftbransjen og kjenner godt til den finansielle situasjonen deres. Han mener det er en utfordring hvis Norge går mot et kraftunderskudd.

– Det er jo en kjempeutfordring, og det gjør jo at prisene blir høyere enn de ellers ville vært, sier Skorpen.

Det er for tiden er få vindkraftsaker til behandling, påpeker han. I tillegg har regjeringen har foreslått grunnrenteskatt på vindkraft.

– Skatten som er foreslått på 40 prosent, den insentiverer ikke mer fornybar, i alle fall. Så det er klart, det er en utfordring, sier han.

– Vi har skjerpet klimamålet vårt, men vi kommer til å få problemer med å levere på det, for det krever elektrifisering. Det krever strøm, og den strømmen har vi ikke. Derfor må vi importere mer, og det vil dra prisene opp. Vi er nødt til å gjøre noe, og raskere enn det ligger an til nå, sier Skorpen.