Mener 2030-kraftmål er «veldig ambisiøst»: – Vi må bare kjøre på
Energikommisjonens foreslåtte mål om 40 TWh økt kraftproduksjon innen 2030 er «veldig ambisiøst», mener Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen. Men på 2030-tallet venter han mye kraft.
Kraftforbruket stiger mer enn produksjonen, og det kan skape noen utfordringer i årene som kommer, men Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen tror havvind vil sikre mye kraft på 2030-tallet. Foto: Naina Helén Jåma / VG
Mange aktører ønsker kraft til hydrogen- og batteriproduksjon, datasentre, klimatiltak i industrien og transportsektoren og elektrifisering av olje- og gassanlegg.
Men det er ikke nok kraft og nett til alle, og det kan føre til at «grønne» prosjekter må utsettes eller droppes, sier politikere og næringslivsfolk til E24.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen tror det kan komme mye havvind på plass på 2030-tallet. Men han erkjenner at begrenset tilgang på kraft kan skape utfordringer for kraftkrevende prosjekter i perioden frem mot 2030.
– Det gjør jo det. Men vi har 15 terawattimerterawattimeren terawattime = én milliard kilowattimer. Norge produserer rundt 155 TWh per år, mens forbruket ligger på rundt 140 TWh (TWh) kraftoverskudd nå, og man kan jo basere seg på litt underskudd noen få år hvis man vet at det kommer veldig mye kraft fra rundt 2030. Det er jo fri flyt av kraft i Nord-Europa, sier han.
Energikommisjonen mener det trengs mer kraft for å nå klima- og industripolitiske mål. Kommisjonen har foreslått at Norge skal sette et mål om 40 TWh økt kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030.
Energimyndigheten NVE mener imidlertid at det er «lite realistisk» å øke produksjonen så mye, ifølge en høringsuttalelse. Statkraft-sjefen er enig.
– Ja, 40 TWh er veldig ambisiøst på syv år. Men at vi kan få 40 TWh noen få år senere, det tror jeg er fullt mulig, på grunn av havvind, sier Rynning-Tønnesen.
I sitt høringsinnspill til Energikommisjonens rapport sier Statkraft dette om målet om 40 TWh økt kraftproduksjon:
«En slik ambisjon synes krevende å nå gitt tiden som går med til å utvikle nye prosjekter og god myndighetsbehandling som inkluderer lokal forankring.»
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen la tirsdag frem selskapets kvartalstall. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
– Vil mange prosjekter i den grønne omstillingen ende opp som luftslott og ikke blir realisert fordi det ikke er nok kraft tilgjengelig?
– Jeg tror vi skal greie å skaffe både kraft og nett, sier Statkraft-sjefen.
Selv om det kommer lite ny kraft før 2030, vil det komme mye kraft gjennom havvindutbyggingene som er ventet på 2030-tallet, mener han. Havvind er ikke lønnsomt og krever ofte subsidier. En rekke partier støtter likevel denne type utbygginger, blant annet fordi det er så stor motstand mot vindkraft på land.
– Hvis vi velger et design i Nordsjøen med store utbygginger, 3.000 megawatt per prosjekt, og at de henger sammen med både Norge og andre land og designet slik at det går netto kraft til Norge, så vil vi få noe som er både lønnsomt og gir store mengder kraft til Norge, sier Statkraft-sjefen.
På et pressemøte denne uken sa Rynning-Tønnesen at Norge må forbedre vilkårene for å få bygget ut havvind på norsk sokkel. Regjeringen sa nylig at den ikke vil gi garantipriser på mer enn 66 øre kilowattimen, som er langt under dagens lønnsomhetsnivå for havvind. Vista Analyse har i etterkant anbefalt regjeringen en garantipris på 1,06 kroner kilowattimen.
– Både forskere, aktivister og flere stortingspartier som vi har snakket med erkjenner at det blir vanskelig å kutte 55 prosent innen 2030, blant annet fordi tiltakene krever mye kraft. Er det samsvar mellom mål og middel i norsk politikk?
– Jeg mener vi må bare kjøre på. Hvis vi når målet om 55 prosent kutt i 2031 eller 2032, så er det vel verdt å jobbe for det, sier Rynning-Tønnesen.
Han utelukker ikke at det fremdeles kan være mulig å nå klimamålene for 2030. Men selv om det skulle ta noe lengre tid, mener han at Norge har gode grunner til å fortsette å satse på omstilling.
– Hele verden må omstille seg, og hvis Norge er i forkant så vil vi utvikle ny industri som vil være en del av verdens industrifremtid. Her må vi bare kjøre på, sier han.
– Vi skal ikke mer enn tre-fire år tilbake før Statkraft ventet et stort kraftoverskudd frem mot 2030. Venter du fremdeles det?
– Vi har jo nå et stort kraftoverskudd i dag på 15 TWh, så det har jo vist seg å være riktig, det. Men våre prognoser er endret rundt 2030, for vi tror på mye mer forbruksøkning enn vi gjorde før. Nå tror vi mer på balanse enn kraftoverskudd i det perspektivet der, sier Rynning-Tønnesen.
– Hvorfor har dette endret seg?
– Fordi vi tror på mye mer forbruksøkning på nye grønne industrier, metallindustri, hydrogen, ammoniakk, transport og gjødsel.
– Men har organisasjoner som NVE og Statnett og selskaper som Statkraft undervurdert hva som skulle til for å omstille Norge, når det ikke er lagt en plan for lenge siden? Det tar jo lang tid å bygge?
– Her har jo både klimarealitetene og de politiske realitetene beveget seg mye. Hvis man for fem eller ti år siden hadde visst det man vet i dag, så kunne man ha gjort mye mer tidligere, sier Statkraft-sjefen.
– Vi må reagere på den kunnskapen vi har nå, og ikke tenke så mye på hva vi kunne ha gjort for ti år siden, da kunnskapsnivået og politisk bevissthet var annerledes, sier han.
