Bellona: – Norske utslipp for 2023, med politikken foreslått i statsbudsjettet, vil bryte avtalen Norge har med EU

Klimaminister Espen Barth Eide tilbakeviser kritikken fra Bellona og sier det ikke stemmer at Norge vil bryte EU-avtale. Han sier grepene som ikke er gjennomført ennå, skal gjennomføres.

Torsdag la regjeringen for første gang frem et eget klimabudsjett sammen med statsbudsjettet.

– Vi har jobbet intenst med denne planen i ett år, og dette er det mest detaljerte klimabudsjettet som noen gang er blitt laget av en regjering i Norge, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til VG i forkant av fremleggelsen.

Miljøbevegelsen er skuffet over det som kom i Eides «Grønne bok», og over det samlede klimaavtrykket for statsbudsjettet.

– Nok en gang må vi konstatere at Norges klimapolitikk er fullstendig utilstrekkelig for å nå klimamålet i 2030, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

– I klimaplanen fremkommer det at norske utslipp for 2023, med politikken foreslått i statsbudsjettet, vil bryte avtalen Norge har med EU. Det er direkte flaut hvis det blir fasit, sier Eriksen.

Han viser til at det av klimaplanen går frem at dagens politikk vil gi utslipp på ca. 23,9 millioner tonn, mens det i utslippsbudsjettet under avtalen Norge har med EU er 23,2 millioner tonn. Statsbudsjettet kutter 0,5 millioner tonn, i tillegg til at det arbeides med ytterligere virkemidler for å tette gapet på 0,2 millioner tonn.

– Dagens klimaplan er dessverre ingen «Grønn bok» tilsvarende statsbudsjettets gule, og står sånn sett ikke helt til forventningene. Det gjenstår fortsatt å se hvordan regjeringen faktisk ønsker å telle utslipp som de teller penger, sier Eriksen.

Da VG konfronterer klimaminister Espen Barth Eide med kritikken fra Bellona, svarer han slik:

– Det er direkte feil. Vi vil oppfylle avtalen med EU. De har misforstått, sier han, og legger til:

– Riktignok er det noen grep som ikke er gjennomført ennå, men de kan være til høring og de skal gjennomføres.

Venstre: - Regjeringen strøk på klimaeksamen

Norge med kjempeunderskudd på klima

Kuttene i klimagasser har vært for lite de siste to årene. Nå skal underskuddet hentes inn i 2023, viser regjeringens første klimabudsjett.

Dette viser regnskapet:

• Det ble kuttet for lite i klimagassutslippene i fjor og i år, sammenlignet med hva Norge har forpliktet seg til. Norge har en «utslippsgjeld» på 900.000 tonn CO2.
• 700.000 tonn skal hentes inn igjen i 2023, slik at budsjettet nærmer seg å gå i balanse.
• Norge «ligger an til å oppfylle avtalen» med EU om 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor, ifølge budsjettet.

Fremtiden i våre hender: «Tisser i buksen»

Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender, er ikke fornøyd med regjeringens klimabudsjett:

– Det er frustrerende å se at regjeringen har alle virkemidlene som trengs, men så mangler det politisk vilje til å kutte nok utslipp. Vi kan ikke avblåse klima- og miljøkrisen for å håndtere de andre. Regjeringen tisser i buksen for å holde seg varm. Det er en veldig dårlig strategi, sier hun.

Bakken Riise mener likevel at dagens gladnyhet er at Norge kan nå klimamålene. Men det er et forbehold, mener hun:

– Det skjer ikke hvis Jonas og Trygve fortsetter som i dag, der klimaambisjoner bare finnes i festtaler. Skal vi komme i mål innen 2030 trenger vi enda mer politisk mot og handlekraft.

Greenpeace: – Usikkerhet i alle ledd

– Det er overordnet bra at regjeringens synliggjør klimaeffekten av statsbudsjettet i større grad enn før, sier klima- og energirådgiver Andreas Randøy i Greenpeace.

– Men det er synd at klimapolitikken som blir synliggjort på langt nær ikke er god nok.

Randøy peker på at politikken som legges til grunn for å nå målet om utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, ikke er vedtatt ennå.

– Det er usikkerhet i alle ledd. Regjeringen legger til grunn politikk som ikke er vedtatt ennå, mens de kunne benyttet anledningen til å få inn nye utslippskutt i budsjettet, sier han.

– Regjeringen skriver i klimaplanen at den har som formål å bidra til en helhetlig omstilling. Men summen av dette budsjettet drar oss i motsatt retning av omstilling. Blant annet beholder regjeringen i stor grad oljepakken. Dette tar oss ikke nærmere noen helhetlig omstilling.

WWF, Skift og Svanemerket er positive

Fra WWF Verdens naturfond kommer det derimot skryt.

– Regjeringen fortjener ros for å ha laget et klimabudsjett, sier Else Hendel, assisterende generalsekretær i WWF.

– Et klimabudsjett gjør politikken konkret, det blir synlig hvilke beslutninger som bør prioriteres fordi de gir utslippskutt og hvilke vi må styre unna fordi de vil øke utslippene, utdyper hun.

Næringslivets klimanettverk Skift gratulerer regjeringen med sin første klimaplan.

 – Dette blir et sentralt verktøy for å kunne telle klimagassutslipp som vi teller penger, som igjen skal bidra til å utforme politikk som sørger for at vi når klimamålene, sier administrerende direktør Bjørn K. Haugland i Skift.

– Det er viktig at klimaplanen blir et styringsverktøy for all politikk framover, for å nå internasjonale forpliktelser og Norges klimamål, sier han.

– Vår kommentar er at klimabudsjettet viser at det er mulig å innfri målet i avtalen med EU, selv om det også her trengs ny politikk de neste årene, skriver Stig Schjølset, fagsjef i Zero Emission Resource Organisation i en epost.

– Men regjeringen presenterer ingen nye grep for utslippskutt i industri og petroleumsnæringen. Det betyr at den gjør det nesten umulig å nå sitt eget mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. I tillegg foreslår regjeringen nå at fornybar energi skal få høyere skatt enn olje og gass. I dagens situasjon burde det selvsagt vært motsatt. Mer fornybar energi og energieffektivisering er det som både kan gi rimeligere strømpriser, i tillegg til utslippskutt og gode vilkår for ny industri, legger han til.

Svanemerket, det offisielle miljømerket i Norge og som forvaltes av stiftelsen Miljømerking Norge, sier de er glade for at regjeringen i statsbudsjettet løfter frem forenkling og standardisering som viktig for grønn omstilling.

– Behovet for grønn omstilling er akutt. Vi må ta alle verktøy i bruk for å gjøre det lett for forbrukere og innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg, uten at de trenger å være eksperter selv. Derfor er vi glad for at regjeringen peker på miljømerking som et verktøy som bidrar til nettopp dette, sier administrerende direktør Cathrine Pia Lund i Svanemerket.