Norge kan få flere kraftsluk enn Melkøya: – Kommer til å få kamp i alle retninger

Omstridte Melkøya kan bli en storforbruker av strøm. Det kan også Yara i Porsgrunn, flere felt i Nordsjøen, et TikTok-datasenter på Hamar og mange andre klima- og industriprosjekter. – Kommer til å slåss om kraften, sier direktør.

Equinors planer om klimakutt på Melkøya i Hammerfest vil kreve mye kraft, og skaper lokalt hodebry.

Men Melkøya er ikke alene. Det er ventet flere storforbrukere av kraft, særlig knyttet til klimatiltak i eksisterende industri, olje og transport, samt nye industriplaner.

E24 har laget en oppdatert liste over kommende storforbrukere (se kart lenger nede og tabell nederst i saken). Listen er ikke uttømmende, men gir et bilde på hva som trengs av kraft fremover.

– Det er flere steder hvor det kommer til å være kamp om kraften. Du har også HerøyaHerøyaYara trenger rundt 4,4 terawattimer (TWh) strøm årlig, eller om lag tre prosent av Norges kraftforbruk, til klimakutt på ammoniakkanlegget på Herøya i Porsgrunn hvor det er begrenset med kraft og mange aktører som trenger kraft, sier Knut Sunde til E24.

Han er direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Industri, og har merket seg at store kraftforbrukere som Melkøya-prosjektet og Green Mountains datasenter for videodelingstjenesten TikTok på Hamar og Løten møter motstand.

– Vi kommer til å få kamp i alle retninger, sier Sunde.

– Ny kraftutbygging fører til kamp om miljø- og naturhensyn. Og nye industriprosjekter kommer til å slåss om kraften. Dette kommer til å tilta, for dette er snakk om knapphetsgoder. Vi som nasjon har ikke vært godt nok forberedt på hva omstillingen vil kreve, sier han.

E24s liste inneholder særlig prosjekter hvor selskapene har levert utbyggingsplaner, inngått avtaler om kraftkjøp eller fått reservert kapasitet i kraftnettet. Forbrukstallene kan overdrive noe, fordi de forutsetter maksimalt forbruk året rundt. E24 laget en lignende oversikt i september.

Mange planer er utelatt fra listen, blant annet fordi det er uklart når og om de skal gjennomføres, hvor mye strøm de skal bruke eller om de har sikret tilgang til nett.

Blant disse er eventuell elektrifisering av Tjeldbergodden, Kårstø, Mongstad og Borregaard, mulig utbygging med kraft fra land av Linnorm-feltet og Wisting-feltet i Barentshavet og datasentre og batterifabrikker hvor detaljene fortsatt er uklare.

– Helt urealistisk

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad har tidligere etterlyst en ærlig debatt om at det kan bli nødvendig å utsette Norges klimamål fordi det kan mangle kraft.

Det er politisk uenighet om hva Norge bør gjøre. De store partiene Høyre og Ap vil bygge mye mer kraft og nett for å sikre omstillingen. Frp, SV og Rødt sier de vil prioritere kraften strengere.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) venter økt kamp om kraften.

– Det tror jeg det blir. Jeg mener det er helt urealistisk å tro at man kan si ja til alt, sier Marhaug til E24.

– Hvorfor er vi i denne situasjonen?

– Dette skjer fordi ting skjer litt stykkevis og delt. Hver enkelt aktør ønsker selvsagt å realisere sine prosjekter, men totalt sitter man igjen med et regnestykke som ikke går opp, sier Marhaug.

– Da får sistemann til mølla nei. Men det er ikke sikkert at det er mest klimavennlig eller gir flest arbeidsplasser, sier hun.

Olje- og energiminister Terje Aasland mener Rødts skepsis til blant annet vindkraft kan ramme industrien. Marhaug mener på sin side at regjeringen har urealistiske planer for kraftutbygging, og vil prioritere kraften strengere.

– Alternativet er å overkjøre lokaldemokratiet med vindkraftutbygginger på land. Det går ikke. Da gambler man med de demokratiske spillereglene, og det kan øke motstanden mot andre klimatiltak, sier Marhaug.

Nå i april varslet regjeringen at den vil bli strengere, og særlig prioritere kraft til eksisterende industri og modne prosjekter, ifølge en ny handlingsplan.

– Kom veldig brått på

– Det virker som det kom veldig brått på politikerne at det å opprettholde norsk industri vil kreve mye kraft, sier Sverre Gotaas til E24.

Han er leder for Herøya Industripark, hvor aktører som Yara og Vianode trenger mye strøm til sine prosjekter.

– Det som særlig er utfordringen her er å få kraften frem, sier Gotaas.

Han sier at Yara har fått beskjed fra Statnett om at de kan få kapasitet frem mot 2030, men at det må bygges noen linjer. Ifølge Statnett finnes det totalt forbruksplaner på inntil 4.000 megawatt i Vestfold og Telemark, en mangedobling av dagens 700 megawatt.

– Det krever et helt annet linjenett enn i dag, sier Gotaas.

– Så er spørsmålet om vi har kraft nok, for AS Norge styrer mot et kraftunderskudd i 2027.

– Det er en risiko

Gotaas tror imidlertid at industrien vil droppe klimakutt og satsinger i Norge hvis det ligger an til kraftmangel.

– Hvis det ikke er nok kraft i et område, kommer ingen til å etablere seg i det området, sier han.

Han peker på at regjeringen har som mål å kutte utslippene med 55 prosent og øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030.

– Sånn som det ser ut nå får vi ikke til begge deler. Skal vi nå klimamålene må vi bruke mye strøm på det, men vi har ikke nok strøm til samtidig å utvikle nye industrier. Med mindre vi bygger ut mye ny kraft, slik Energikommisjonen sier, sier Gotaas.

– Da blir det bråk

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi har gått hardt ut mot bruk av kraft til et TikTok-datasenter på Hamar og Løten. Han vil endre Statnetts prioriteringer.

– Man kan ikke fortsette å gi kraft til førstemann til mølla. Da blir det bråk. Jeg er glad for at olje- og energiminister Terje Aasland har lovet å se på dette. Vi må ha en viss kontroll med hvordan kraften prioriteres, sier Alfheim til E24.

Han vil prioritere industri og klimakutt i olje og gass, og peker på at disse bransjene gir høy sysselsetting og store eksportinntekter.

– Det er det jeg har satt investeringer i datasenter som brukes til for eksempel Tiktok eller kryptovaluta opp mot, sier han.

– Hvis store aktører legger beslag på kraften, hva tenker du da om mindre selskaper som etter hvert må betale 2.000 kroner tonnet for sine utslipp og ikke får tilgang til strøm for å kutte utslippene?

– Det er bare én ting å gjøre, og det er å sørge for at vi investerer mer i kraftproduksjon. Og alle kan ikke få samtidig. Vi må nesten prioritere de arbeidsplassene vi allerede har. Vi kan ikke legge dem ned fordi noen aktører kanskje skal investere i noe nytt, sier Alfheim.

Han appellerer til kraftbransjen om å bygge ut mer kraft.

– Dette er betalingsdyktige kunder. Kraftbransjen bør utnytte potensialet i å oppgradere vannkraften og investere mer, sier han.

– Nødvendig å diskutere

– Jeg tror det vil bli sterkere og sterkere diskusjon om dette, sier partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting til E24.

– Det kommer så lite ny produksjon at det blir nødvendig å diskutere hva vi skal bruke kraften på, sier han.

Han tror utsikter til kraftmangel vil kunne dempe industriens investeringsvilje og etterspørsel.

– Det kan potensielt gi mindre industriutvikling i Norge enn vi kanskje hadde ønsket, sier Rennesund.

Strammere kraftbalanse kan øke importen og presse strømprisene opp, påpeker han. For å sikre lave priser og nok kraft til omstillingen må kraftproduksjonen økes, mener han.

– Det trengs tiltak som kan gjøre at investeringsviljen bedres. I tillegg må man sikre lokal aksept, sier han.

– Er det en god idé å redusere kapasiteten på utenlandskablene?

– Det tror jeg ikke. Vi trenger også importen i perioder, og med knapp energibalanse trenger vi den enda mer, sier han.

– Jeg føler at det er dannet en oppfatning av at det å kutte de to siste kablenede to siste kablenekablene til Tyskland og Storbritannia er de siste som har kommet i drift av Norges 17 utenlandsforbindelser gjør at vi ikke påvirkes av utenlandske priser. Det er feil, vi har alltid blitt påvirket av utviklingen på kontinentet via Danmark og Sverige. Prisvirkningen ville blitt mindre, men vi ville fortsatt blitt sterkt påvirket av Europa, sier han.