LO, NHO og staten på kraft-turné: – Har veldig dårlig tid

LO, NHO og staten skal kartlegge hvilke kraftprosjekter som kan bygges ut raskt, og skal på turné for å bidra til lokal forståelse for kraftbehovet. – Det er bråstopp, og dette må vi snu, sier NHO-sjefen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, NHO-sjef Ole Erik Almlid og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har nå bestemt hvordan kraftalliansen deres skal jobbe, etter at de møttes i januar ble enige om et felles kraftløft.

Nå har de etablert et felles arbeidsutvalg, og mandatet er klart:

• NHO og LO skal kartlegge kraftbehovet i små og store bedrifter i ulike deler av landet, og kartlegge hvilke kraftprosjekter som er klare til å bygges ut raskt
• Til høsten skal de overrekke en felles strategi til Olje- og energidepartementet

LO, NHO og regjeringen er enige om at Norge trenger mer kraft for å sikre lave strømpriser samtidig som mange ulike sektorer skal bruke mer strøm av klimahensyn. Prosjektene må raskt på bordet, mener NHO-sjefen.

– NHO og LO vil bruke sitt apparat for å få frem disse prosjektene. Mange kommuner ønsker å skaffe kraft til grønne arbeidsplasser. Vi tikker nærmere et kraftunderskudd som gjør at man ikke får realisert ny industri og klimatiltak. Det er bråstopp, og dette må vi snu, sier Almlid.

– Finne ut hva vi trenger

NHO, LO og regjeringen ønsker å fjerne hindre for det de ser som et nødvendig taktskifte i utbyggingen av kraft, nett og energieffektivisering. Det er mye motstand mot utbygginger av kraft og nett i norsk natur.

– Vi gjør ikke dette fordi motstanden er så stor, men fordi utfordringene er så store. Dette handler både om utbygging av kraftressurser og enøk-tiltak. For meg handler det om å finne ut hva vi trenger for å nå målene våre, sier Følsvik.

– Det kan godt hende vi får motstand, men det får vi ta når det kommer. Vårt hovedfokus er å få noe konkret ned på papiret som vi kan jobbe med. Vi har veldig dårlig tid hvis vi skal nå klimamålene, og klimamålene må ligge fast, legger hun til.

Olje- og energiminister Terje Aasland vil ha mer kraft til nødvendige klimakutt og ny industrivekst, og håper kraftalliansen kan bidra.

– Jeg tror på et godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. De har skoene på og vet hvordan behovet for kraft og nett kan forankres i lokalt næringsliv og kommunene, sier Aasland.

Jobber for lokal aksept

LO, NHO og regjeringen vil ha kommunene, befolkningen, næringslivet og kraftbransjen med på laget for å nå klimamålene. De vil holde diskusjonsmøter over hele landet, og håper å bidra til «god lokal forståelse» for økt kraftbehov og nye kraftprosjekter.

– Vi planlegger en lokal turné i trepartssamarbeidet for å snakke med folk om dette for å synliggjøre behovene. Nå er vi inne i en ond sirkel, vi er langt unna å nå klimamålene og skaffe nok kraft. Nå må vi bryte den, ved å jobbe mer med å fortelle folk om fordelene med denne satsingen, sier Almlid.

Arbeidet skal først og fremst synliggjøre lokale kraftbehov og hvilke kraftprosjekter som kan hjelpe til med å fylle behovet, mener Amlid.

– Jeg håper at prosessen vil få opp en liste med konkrete prosjekter og hvilket år de kan realiseres, både sol-, vind- og vannkraft. Da kan man få raskere konsesjonsbehandling, og sikre nok kraft til 2030. Jo mer konkret, jo bedre. Jeg er ganske sikker på at vi vil komme dit, sier han.

– Reell fare for å miste arbeidsplasser

Følsvik understreker at det står mye på spill. Hvis det ikke er strøm nok, risikerer Norge å ikke nå klimamålene for 2030. Da kan også arbeidsplasser i industrien gå tapt, siden regjeringen skal øke avgiftene på CO2-utslipp betraktelig frem mot 2030.

– Det er reell fare for å miste arbeidsplasser hvis ikke industrien kutter utslippene, fordi belastningen med kvotepriser kan bli for stor. Vi må også bygge ny industri langs kysten for å erstatte olje- og gassindustrien på sikt, sier Følsvik.

Hun sier at ulike regioner kan trenge ulike løsninger for å skaffe nok kraft. Aktuelle tiltak kan være flere vindturbiner, kraftlinjer, oppgraderinger av vannkraften, solkraft eller energieffektivisering.

– Jeg vil at vi skal være så konkrete at dette blir synlig for dem det gjelder lokalt. Vi skal levere statusrapporter hvert år fremover, og håper å vise hva denne omstillingen betyr for bedrifter og lokalsamfunn, sier hun.

Vil ha raskere saksgang

Kommunene har en nøkkelrolle i klimapolitikken, og kraftalliansen skal jobbe for god dialog, blant annet gjennom kommuneorganisasjonen KS.

Tidligere har regjeringen blant annet sagt at nye vindkraftprosjekter på land trolig ikke er på plass før 2030, for saksbehandlingen tar 6–7 år. Det tar 7–14 år å få bygget nye kraftlinjer. Aasland erkjenner at saksbehandlingen må gå raskere, og sier at regjeringen styrker energimyndighetene. Men mye kan også gjøres lokalt, sier han.

– Mye av det må myndighetene levere på. Men godt lokalt arbeid er bestandig viktig for å få til en rask prosess, sier Aasland.

– Mange tviler på at Norge kan nå 2030-klimamålet fordi det mangler kraft. Tror du målet kan nås?

– Jeg tror det er fullt mulig hvis vi jobber godt. Det samarbeidet vi nå starter opp kan være med å finne gode løsninger. Vi må bygge mer kraft og nett og energieffektivisere. Vi må også forsterke det internasjonale energisamarbeidet, for vi må kunne stole på at vi får importert når det trengs, sier statsråden.

Vil prioritere strømmen strengere

Et alternativ til å bygge ut flere kraftverk i naturen er å prioritere kraften strengere. Både SV, Rødt, Frp og Naturvernforbundet vil si nei til noen typer nytt kraftforbruk, særlig elektrifisering av olje- og gassanlegg.

Regjeringspartiet Sp sa i helgen nei til å elektrifisere Equinors LNG-anlegg i Hammerfest, av frykt for høyere strømpriser og mangel på kraft til andre forbrukere i regionen.

NHO-sjefen mener elektrifisering er nødvendig, og at mer kraft er svaret. Thema Consulting har laget en rapport for NHO som antydet at det trengs 47 TWh ny kraftproduksjon frem til 2030, fordelt på en rekke formål.

– Nå skal vi først kartlegge hvilke kraftprosjekter vi har. Det er ingen tvil om at vi trenger kraft. Vi må se om vi kan sortere litt i køen til Statnett. Men vi må ikke gi opp målene om klimakutt og nye industrisatsinger. Elektrifiseringen av sokkelen er en viktig del av det, sier Almlid.

Følsvik tror på økt aksept hvis kraftbehovet blir satt inn i en lokal sammenheng.

– Vi er klar over at vi også må diskutere vanskelige problemstillinger. Det vil være en god øvelse å synliggjøre hva klimautfordringene betyr på et lokalt og regionalt nivå, sier LO-lederen.