Equinor vil ha hurtigløp på havvindprosjekt. Mindre aktører er skeptiske

Equinor vil bygge en stor havvindpark utenfor Bergen i løpet av 2027. Mindre havvindaktører er bekymret for konkurransen på sokkelen, og Deep Wind Offshore har foreslått et nøytralt offentlig konkurranseorgan.

Fredag kom nyheten om at Equinor vil bygge en havvindpark med en kapasitet på 1 gigawatt utenfor Bergen i 2027. Dette for å elektrifisere olje- og gassfeltene Troll og Oseberg, og for å sende kraft til industriaktører på land.

Fra før av er det kun to arealer med en samlet kapasitet på 3 gigawatt som er planlagt utlyst på norsk sokkel, og et titalls havvindaktører står i kø for å kunne bygge ut parker.

Pressetalsperson Harald Dirdal i havvindselskapet Norseman er positiv til en vindpark utenfor Bergen, men skeptisk til at Equinor vil ha et slags hurtigløp.

– Det er viktig med en konkurranse om dette området i henhold til havenergilova for å sikre billigst mulig utbygging med størst mulig norsk innhold, sier Dirdal.

Han mener Equinors samarbeid med det franske selskapet Technip Energies om utviklingen av fundamenter til flytende vindparker understreker dette.

– Denne løsningen kan ikke innebære bruk av oljeskatteregimet. Det vil undergrave konkurranseelementet og forfordele oljeselskaper som er i skatteposisjon der en i praksis overfører kostnadene til staten, sier Dirdal videre.

Opp til departementet

På spørsmål om prosjektet kalt Trollvind faller inn under petroleumsskattesystemet, svarer konsernsjef i Equinor Anders Opedal at det ikke er opp til selskapet.

– Det opp til Olje- og energidepartementet om dette vil være under petroleumsloven eller havenergiloven, sier han.

Under oljeskatteregimet får selskaper muligheten til å trekke fra 80 prosent av investeringsutgiftene før skatt. Opedal sier videre at hvor prosjektet havner ikke vil være avgjørende for at Equinor får prosjektet frem.

– Her bruker vi kjøpekraften til partnere og behovet for kraft over lang tid, sier han.

– Ettersom dere har satt 2027 som et mål, regner dere med at dere skal ta et slags hurtigløp for å få dette på plass?

– Ja, dette må gå raskt. Det er det ikke tvil om. Og grunnen til at vi tar 2027 er for da øker kraftbehovet betydelig. Det er viktig for hele regionen, sier Opedal.

Ønsker nøytralt konkurranseorgan

Knut Vassbotn, medgrunnlegger og sjef i havvindsatsingen Deep Wind Offshore, er positiv til at det blir etablert nye prosjekter, og mener det viser at det er mulig å fremskynde andre norske havvindprosjekter.

Samtidig trekker også Vassbotn frem konkurranseelementet.

– At man kan gjøre det uten konkurranse er noe som myndighetene må vurdere. Det vil her være fare for en kryssubsidiering mellom havvind og olje og gass. Disse prosjektene kunne også vært løftet på en annen måte, sier han.

Vassbotn sier at Deep Wind Offshore har kommet med et forslag, der et nøytralt offentlig organ sørger for at det blir konkurranse på utbygging.

– Hvis man setter det opp på en måte som gjør at du kan få konkurranse mellom de som bygger ut og de som har avtak med en nøytral institusjon imellom, vil man kunne få til de billigste prosjektene, sier Vassbotn.

Milliardinvestering

Mens Hywind Tampen, Equinors prosjekt for å elektrifisere Snorre- og Gullflaks-feltene i Nordsjøen har kapasitet på 88 megawatt, vil prosjektet utenfor Bergen ha en kapasitet på 1 gigawatt, noe som tilsvarer 1000 megawatt.

Hywind Tampen-prosjektet har kostet fem milliarder kroner i investeringer.

Konsernsjef i Equinor Anders Opedal vil ikke svare på hvor mye dette nye prosjektet vil koste i investeringer, men sier at det blir et «betydelig beløp».

På spørsmål om hvor mye som vil kunne trekkes av på skatten, svarer Opedal at det er en vanlig investering, og at Equinor venter på betingelsene fra myndighetene.

Et havvindprosjekt uten subsidier

Equinor ser på kommersielle modeller hvor havvindprosjektet Trollvind selger kraft til olje- og gassfeltene Troll og Oseberg samt Kollsnesanlegget, uten annen form for finansiell støtte.

– Er det behov for noen støtteordninger av noe slag for at prosjektet skal realiseres?

– Tanken her er at dette skal vi få til uten støtte, sier Kjetil Hove, konserndirektør for utforskning og produksjon Norge i Equinor.

Ifølge Equinor må tre ting må på plass for å realisere prosjektet:

• En rekke konsesjoner, blant annet for å få kraft til land
• Sameksistens, altså drive havvindparken i tråd med andre maritime næringer
• Kommersielle avtaler for kjøp av strøm til Oseberg og Troll

Ønsker stabil strømpris

Det anslås at Trollvind kan levere kraft til under 1 krone per kilowattime.

– Hvordan er det lønnsomt for Equinor å kjøpe strøm til én krone kilowattimen fra Trollvind?

– Vi ser at for tiden er det betydelig dyrere, sier Opedal.

– Så dere regner med at det skal fortsette?

– Nei, men vi ønsker en så stabil strømpris som mulig. I forbindelse med utbyggingen av elektrifisering av Troll og Oseberg vil vi få nedstenging av strøm fra land. Dette sikrer jevn kraft til stabil pris. Hva prisen endelig blir må vi komme tilbake til, men det er målsettingen å få det til rundt en krone, sier han.

Troll A var den første plattformen på norsk sokkel som fikk strøm fra land. I 2021 ble det også klart at Troll B og C, samt Oseberg skulle få strøm fra land.