Dramatisk beskjed i klimarapport: «Kode rød» for menneskeheten
Den nye rapporten fra FNs klimapanel er krystallklar: Klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel.
Over 700 eksperter fra 90 land har vært involvert i den ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Det er første gang på syv år at det kommer en slik rapport om status i klimaendringene.
– Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse.
Klokken 11.30 blir det en pressekonferanse om rapporten på norsk, som du kan følge i videovinduet.
– Alarmklokkene er øredøvende og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker, sier FNs generalsekretær.
Denne generasjonen kan gjøre ting rett, hvor andre har feilet, er beskjeden fra FNs miljøprogram:
Dette skjer: Global oppvarming på ville veier
Det går feil vei med den globale oppvarmingen og målet kan ryke tidligere enn antatt.
- Målet: På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble det store målet vedtatt: Å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Det skulle i alle fall godt under 2 grader.
- Status: Menneskelig aktivitet har ført til en økning til rundt 1,1 grader, og det går ikke nedover. FNs klimapanel konkluderer med at vi kan komme til å oppleve 1,5 grader allerede på 2030-tallet.
Konsekvens for været: Hyppigere og sterkere ekstremvær
– Ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig, og vi har nå enda sterkere bevis for at dette skyldes menneskelig påvirkning, skriver Miljødirektoratet i sin oppsummering av rapporten.
Hetebølger har skjedd oftere og blitt mer intense i de fleste landområder siden 1950-tallet, mens ekstremnedbør har blitt kraftigere og hyppigere.
– Områdene rundt Middelhavet vil med stor sannsynlighet oppleve at tørke, hete og skogbranner påvirker landbruk, turisme og helse. I Norge og Arktis vil vi med stor sannsynlighet oppleve at mindre snø og flere flommer påvirker energiproduksjon, infrastruktur og vinterturisme, skriver forsker Jana Sillmann i Senter for klimaforskning (Cicero) i en pressemelding.
Se forskere om hva de forventer av ekstremvær fremover:
Den siste ukene har skogbrannene herjet i blant annet Hellas, Russland og California, og Mellom-Europa ble rammet av en massiv flom tidligere i sommer.
— Rapporten beskriver ikke disse hendelsene direkte, men konkluderer at det er et etablert faktum at episoder med ekstremvær, spesielt hete, har blitt mer intense og opptrer hyppigere som følge av menneskeskapt oppvarming, skriver seniorforsker Bjørn Samset i Cicero i en pressemelding.
Konsekvens for havet: Stiger - blir varmere og surere
FNs klimapanel mener det er ekstremt sannsynlig at menneskelig påvirkning er hovedårsaken.
– Det gjennomsnittlige globale havnivået har blitt omtrent 20 cm høyere siden 1901 og stiger nå tre ganger raskere enn den gang, påpeker de i rapporten.
– Ved en gjennomsnittlig temperatur på 1,5 grader eller 2 grader stiger havet med henholdsvis 2–3 eller 2-6 meter, mens en oppvarming på 5 grader vil medføre havnivåstigning på hele 19-22 meter, skriver Miljødirektoratet i sin oppsummering av klimarapporten.
Disse anslagene på havnivåstigningen er satt til år 2300 – om scenarioet som er det verst tenkelige, inntreffer.
Mot slutten av århundret vil episoder med ekstrem spring- og stormflo som tidligere inntraff én gang per 100 år, inntreffe årlig, påpeker Cicero, senter for klimaforskning.
– Ifølge rapporten er det meget sannsynlig at den nordligste grenen av Golfstrømmen vil svekke seg gjennom århundret og panelet kan ikke utelukke at denne grenen ikke vil kollapse før 2100. Dersom det skulle skje, vil det meget sannsynlig forårsake brå endringer i vær- og nedbørsmønstre i Norge, skriver forskningsdirektør Jana Sillmann i Cicero.
Dramatisk beskjed om Arktis
Det siste tiåret har utbredelsen av sjøis i Arktis nådd sitt laveste nivå siden 1850. Og når det er snakk om global oppvarming, forventes oppvarmingen av Arktis å være to til tre ganger så rask som snittet globalt.
– I alle scenarioene er det sannsynlig at Arktis er tilnærmet isfritt i september minst én gang før 2050. Jo høyere oppvarmingen blir, jo oftere vil det skje, skriver FNs klimapanel.
– Det forventes at oppvarmingen av Arktis vil være to til tre ganger så rask som den gjennomsnittlige globale oppvarmingen.
Det «stresser økosystemet og biomangfoldet ekstremt», forklarer Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.
– Kanskje ser vi slutten på hele økosystemet rundt den arktiske isen, sier hun.
– En alarmklokke som ringer nå
Kleiven forklarer videre at den raske oppvarmingen av Arktis, også påvirker vær og klima andre deler av kloden.
– Man er bekymret for hva som kan skje med de polare jetstrømmene, sier Kleiven.
Jetstrømmer er kraftige og smale vindstrømmer som ligger 5-15 kilometer over havnivå.
– En del forskere hevder at man kan få lengre perioder med samme vær når temperaturforskjellen mellom Arktis og områdene lenger sør blir mindre, men her er det usikkerhet.
– Det er virkelig en alarmklokke som ringer nå, sier direktøren om rapporten.
Hun mener norske politikere må ta innover seg at Norge ikke er frakoblet resten av verden – selv om vi ikke er mest klimautsatt.
– Vi har, som en rik olje- og gassproduserende nasjon, et ansvar for at andre land over oljealderen og gjøre grønne investeringer som vil bidra til å få ned kuttene i verden. Vi må gjøre kutt og bidra til at andre land klarer å kutte, sier Kleiven.
