Staten kan få CO2-smell på 13 milliarder eller mer: – Det finnes ikke et tak
Hvert år gir staten milliardbeløp til norske selskaper for å kompensere for klimakostnader. På grunn av skyhøye kvotepriser, kan kompensasjonsordningen øke til hele 77 milliarder eller mer frem mot 2030.
For å forhindre at norske selskaper flytter arbeidsplasser til andre land, har staten i flere år kompensert for klimakvotene til kraftkrevende industri.
I 2021 var kompensasjonen på rekordhøye 2,8 milliarder kroner.
Det er lite mot hva staten kan måtte ut med i 2030.
Ifølge et estimat fra Klima- og miljødepartementet kan norsk industri få en kompensasjon på hele 9 milliarder kroner i 2030. Og dersom kvoteprisene stiger mer enn departementets anslag, kan staten måtte gå ut med mer. Det finnes nemlig ikke et tak for pengebruken.
– Det finnes ikke et tak for hvor store utgifter CO₂-kompensasjonsordningen kan gi, bekrefter statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus til E24.
Kompensasjonen går til om lag 150 bedrifter. Se listen over bedrifter lenger ned.
77 milliarder kroner
På grunn av skyhøye kvotepriser i EU, risikerer kompensasjonsordningen å bli mye dyrere frem mot 2030.
Kvoteprisene i EU har satt nye rekorder de tre siste månedene, og var oppe i 96 euro per tonn Co₂ i februar. Til sammenligning var prisen for ett år siden på rundt 38 euro tonnet.
I anslaget til klima- og miljødirektoratet, ligger en kvotepris på rundt 80 euro til grunn.
Regjeringen hadde først ventet å måtte bruke 64 milliarder kroner frem til 2030 for å kompensere for at Co₂-kvotesystemet gir høyere strømpris.
Men skulle kvoteprisene holde seg på rundt 80 dollar i gjennomsnitt, vil dette kunne øke til hele 77 milliarder kroner.
Klima- og miljødepartementet tar utgangspunkt i kvotebaner fra analysebyrået Refinitiv når de beregner hvilke fremtidige kostnader som CO₂-kompensasjonsordningen vil gi.
– Det er imidlertid svært krevende å gi presise estimater av hva kvoteprisene kommer til å bli fremover i tid – de kan både bli høyere og lavere enn hva Refinitiv har anslått, sier Melhuus.
Jobber med ny forskrift
Selv om det ikke finnes et tak for hvor store utgifter CO₂-kompensasjonsordningen kan gi, anbefaler EU imidlertid medlemslandene om å begrense utgiftene forbundet med ordningen til 25 prosent av auksjonsinntektene av klimakvoter.
– Norge har et høyt antall industribedrifter som har rett til å motta støtte, og disse bedriftene har dessuten et høyt kraftforbruk. Norge bruker derfor betydelig mer enn det EU anbefaler på CO₂-kompensasjonsordningen, sier Melhuus.
Melhuus understreker at det er viktig for regjeringen å ha virkemidler på plass for å motvirke karbonlekkasje, og at det er grunn til å tro at risikoen for karbonlekkasje øker i takt med økende kvotepriser.
– Samtidig er det viktig å innrette ordningen slik at den er budsjettmessig bærekraftig. Regjeringen arbeider nå med en ny forskrift om CO₂-kompensasjon for perioden 2021-2030, sier hun.
