Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri

Klimadebatten er heftigere enn noen gang og oljenæringen blant dem som har fått et kraftig kritisk søkelys rettet mot seg. Ifølge VG/E24s opplysninger svarer nå oljenæringen, norske redere og LO med å love et saftig klimakutt.

Mesteparten av CO₂-utslippene fra olje og gass kommer fra forbrenningen i biler, kraftverk og industri, men nå skal det tas et kjempeløft for å kutte alle utslipp fra utvinningen her i Norge.

Equinor, LO og NHO går nemlig mandag ut med et felles mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, målt mot 2005. I 2050 skal norsk oljeproduksjon være utslippsfri, ifølge VG/E24s opplysninger.

De får ros av Bellona-leder Frederic Hauge.

– Det var jaggu på tide, sier han.

Kuttplanene vil bli kjent gjennom to presentasjoner mandag formiddag, en med Equinor og en med partene i det såkalte Konkraft-samarbeidet, hvor LO og NHO er tungvekterne.

Equinor, Norges desidert største olje- og gasselskap, har bestemt seg for å ta nye grønne steg:

Ifølge VG/E24s opplysninger vil Equinor skjerpe sine klimakrav kraftig når de mandag legger frem sine nye klimaambisjoner for norsk sokkel.

Selskapet forplikter seg til en målsetting om 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 2005. De går også ut med en ambisjon om at produksjonen skal mot netto null innen 2050.

KonKraft bruker begrepet «netto null» fordi det åpner for at man fortsatt kan ha noen utslipp, men at disse oppveies gjennom karbonfangst og -lagring.

40 prosent betyr at utslippene skal ned fra 13,5 millioner tonn CO₂ i 2005 til 8,1 millioner tonn i 2030. I 2018 var utslippene 13,9 millioner tonn.

Kuttene skal blant annet skje med mer elektrifisering og bruk av vindmøller der man ikke kan elektrifisere med strøm fra land. 

Selv om utslippene i Norge med dette vil gå mye ned, så vil ikke utslippene globalt gjøre det samme. Gassen som man sparer med elektrifisering blir nemlig solgt videre som resten av gassen fra de aktuelle feltene.

Equinor ønsker ikke å kommentere saken til VG/E24 søndag.

Plattformer og offshoreskip

Det er ikke bare Equinor som altså kommer med store klimaløfter mandag. Det gjør også resten av oljenæringen og norske redere.

Planen er at Equinor skal være først ute med sin presentasjon mandag. Senere på dagen vil KonKraft legge frem sitt klimaveikart for norsk sokkel:

Der vil en samlet norsk olje- og gassindustri lanserer nye klimamål for 2030 og 2050 – de samme som Equinor.

Det er industriforeningene i Næringslivets Hovedorganisasjon: Norsk Olje og Gass og Norsk Industri, som sammen med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi, samt Norges Rederiforbund, går sammen for forplikte klimakutt-ambisjoner.

Når Rederiforbundet er med, så betyr det at også skipsfarten på norsk sokkel også skal kutte utslippene tilsvarende.

Industrien har også tidligere laget slike veikart hvor de har hatt mål for den totale effekten av de tiltakene som gjennomføres og hvor mye det gir av unngåtte og reduserte utslipp.

Men det er første gangen de har fastsatt en grense for de totale absolutte utslippene om ti år og i tillegg har fastsatt et mål om netto nullutslipp i 2050.

Bellona-leder Frederic Hauge sier det et historisk skifte.

– Det er veldig positivt at oljeindustrien endelig skjønner at de må ta klimagrep. Det var jaggu på tide. Hvis vi ser tilbake på den gangen Statoil og Frp kjempet mot elektrifisering, så viser dette at det har skjedd en stor holdningsendring, sier Bellona-lederen.

Positiv Støre

Industriens ambisjoner er ikke helt på nivå regjeringen og EU har lagt seg på:

De går inn for å skjerpe klimamålene og EU legger opp til å øke utslippsmålene fra 50 til 55 prosent kutt innen 2030.

Industrien har lagt seg på et nivå de mener de kan klare.

De åpner for å bli mer ambisiøse: De vil følge opp gjennom årlige gjennomganger og revurdere klimamålet for 2030 allerede i 2025.

Ap-leder Jonas Gahr Støre er positiv til industrigigantenes initiativ.

– Dette er bra og nødvendig. I min tale til Arbeiderpartiets landsmøte i april i fjor var ett av mine hovedpoenger at vi i Norge skal sette som mål å få verdens første utslippsfrie sokkel. Det er gledelig at industrien tar tak i dette, sier han.

Han legger til:

– Selv om de utslippene fra olje og gass først og fremst kommer fra bruken, så utgjør utslippene fra produksjonen over en fjerdedel av de norske utslippene.

Han sier at å gjøre sokkelen utslippsfri vil bidra betydelig til å redusere de norske utslippene.

– Elektrifisering av sokkelen kan også bli et viktig bidrag i å bygge bro inn i en mer fornybar fremtid. Utvikling av havvind og et kraftnett i Nordsjøen kan legge grunnlaget for at vi i Norge kan selge energi til Europa også i det lange løp, sier Støre.

Slik kuttes utslippene

Olje- og gassplattformer drives tradisjonelt av gasskraftverk i form av store gassturbiner om bord på plattformene. Disse slipper ut store mengder CO₂, men er også en relativt enkel måte å få nok kraftforsyning på feltene.

Mange av feltene trenger nemlig ikke bare store mengder strøm, de trenger også ofte store mengder varme i prosessanleggene sine. Denne varmen hentes da fra overskuddsvarmen i turbinene.

Men flere felt på norsk sokkel er allerede elektrifisert, enten fra start eller i etterkant. Et eksempel er Valhall-feltet til Aker BP og Goliat-feltet til Vår Energi som på 2010-tallet fikk installert det som var verdens lengste sjøkabler.

Ved elektrifisering kan man heller sende gassen man ellers hadde brukt i turbiner på plattformen videre i rørledningene og ut til andre kunder. Dermed kan selskapene få salgsinntekter fra gassen, i tillegg til at de sparer store drifts- og vedlikeholdskostander med gassturbinene.

Nettoutslippene blir også de samme globalt, fordi noen andre brenner gassen utenfor Norge.

Nå jobbes det med elektrifisering av en rekke felt og den ferske oljeministeren, Sylvi Listhaug, bestilte nylig en oppdatert elektrifiseringsstudie.

I oktober ble det klart at seks nye felt skal kobles på strømmen som er lagt ut til Johan Sverdrup-feltet. I tillegg jobbes det med flere andre prosjekter for å se på muligheten for å elektrifisere felt som Draugen og landanlegg som Melkøya.

Equinor gjennomgår hele porteføljen sin av felt for å se på mulighetene for mer elektrifisering.

Der hvor plattformene er for langt unna land, skal det brukes vindkraft til produksjonen der ute i havet fremfor en kabel fra land.

Et eksempel på dette er Hywind Tampen-prosjektet som blant annet skal bidra til å elektrifisere Gullfaks-feltet.

Flere klimasatsinger

Flere av de store internasjonale oljeselskapene har pågående satsinger innenfor fornybar energi.

Equinor er en av selskapene som har gått tyngst ut med satsingen sin på fornybar energi og klimakutt. Selskapet investerer blant annet i solenergi gjennom eierskapet sitt i Scatec Solar, men selskapet er mest kjent for sin store satsing på havvind.

I tillegg til utslippskuttene har Equinor i tillegg store ambisjoner for å bidra til å fange og lagre CO₂, for å bidra til at Parisavtalens mål kan nås.

Selskapet har blant annet alliert seg med Shell og Total for å få til lagring av CO₂ i brønner på norsk sokkel, der den første testbrønnen i Northern Lights-prosjektet ble boret i fjor høst ved Troll-feltet.

I tillegg vil selskapet utvide sin satsing på havvind.

Equinor har et mål om at 15 til 20 prosent av alle investeringene skal gå til fornybar energi i 2030, men allerede i fjor ble det klart at man ser ut til å nå målet raskere enn antatt.