Nå vil oljeselskapene elektrifisere: – Viktig for bransjens legitimitet

De siste årene har oljeindustrien endret holdning til elektrifisering av feltene på norsk sokkel. – Mer bærekraftig utvinning av olje og gass er viktig for bransjens legitimitet, sier stortingsrepresentant.

Til våren skal Equinor velge konsept for et delvis grønt skifte på LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest – fra gasskraft til fornybar strøm.

I en konsekvensutredning fra 2002 sa daværende Statoil at det ville koste 300 millioner kroner i året å bruke strøm, og at det ville kreve store investeringer i kraftnettet. Selskapet valgte å gå for gasskraft, og årlige utslipp på rundt én million tonn CO₂.

Nå har selskapet løftet klimaambisjonene kraftig. Mandag presenterte Equinor planer om å elektrifisere både Melkøya og en rekke andre anlegg helt eller delvis, til en kostnad av 50 milliarder kroner det neste tiåret.

Mandag satte også en samlet oljebransje seg et mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 og nær nullutslipp i 2050, gjennom Konkraft-samarbeidet hvor NHO og LO er sentrale aktører.

Grepene kommer blant annet etter press fra Stortinget og miljøaktivister i kjølvannet av en dyster rapport fra FNs klimapanel, og etter en kraftig økning i CO₂-kvoteprisen i EUs kvotehandelssystem og økt CO₂-avgift i Norge.

– Jeg tror at mer bærekraftig utvinning av olje og gass er viktig for bransjens legitimitet, sier stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) til E24.

– Det tror jeg de ser selv også, både på selskapssiden og fra arbeidstakernes side. Jeg vil gjerne skryte av den innsatsen partene i arbeidslivet har gjort for å få dette til, legger han til.

Uenighet om Utsira

Tidligere har bruk av kraft fra land vært et stridens eple, blant annet i en av de største klimarelaterte sakene i Stortinget de siste årene, diskusjonen om elektrifisering av feltene rundt Utsirahøyden i Nordsjøen.

Tidlig på 2010-tallet var det en kjempediskusjon om hvorvidt oljefeltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog skulle få strøm fra land.

«Elektrifisering» betyr i korte trekk at man dropper å hente strøm fra lokale gasskraftverk (gassturbiner) på oljeinstallasjonene, og heller strekker kabel til land og henter strøm derfra.

Gassturbiner har stått for store deler av utslippene fra norske oljeinstallasjoner. Ifølge Statnett ble det brukt rundt 54 terawattimer (TWh) gasskraft og tre TWh oljekraft på plattformene på sokkelen i 2017, i tillegg til åtte TWh strøm fra land.

Laber interesse

Bakgrunnen for elektrifiseringsproblematikken er at Stortinget i 1996 bestemte at det ved alle nye feltutbygginger på norsk sokkel skal legges frem en oversikt over kostnadene ved å elektrifisere innretningen fremfor å bruke gassturbiner.

Av mange oljeselskaper ble dette sett på som lite interessant, og dette ble veldig tydelig i saken om elektrifiseringen av de fire oljefeltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen.

Elektrifiseringsprosjektet ble skrotet da i hvert fall Lundin, som var operatør for Edvard Grieg, ikke ønsket en slik løsning. Selskapet mente det verken var teknisk eller økonomisk ønskelig. Heller ikke Det norske (senere Aker BP) ønsket å elektrifisere plattformene i et felles tiltak.

Men dette var før man kjente til omfanget av Johan Sverdrup-prosjektet, og det ble bestemt å utrede mulighetene videre. I 2014 gikk Stortinget inn for at hele Utsira-området skulle elektrifiseres.

Daværende Statoil hadde reservasjoner underveis i prosessen. Mens Oljedirektoratet anslo en kostnad for elektrifisering på 421 kroner per tonn CO₂, anslo Statoil at det ville koste nesten fem ganger så mye: 2.000 kroner per tonn CO₂.

Statoil sørget også for betydelige prisøkninger ved elektrifiseringen. Teknisk Ukeblad skrev i 2014 at selskapet hevet prisen fra 6,5 milliarder kroner til 13,2 milliarder (se faktaboks).

– Oppløftende og moro

Kari Elisabeth Kaski, SV-politiker og tidligere nestleder i Zero, sier at det er gledelig at oljeindustrien har endret syn på elektrifisering av sokkelen. Hun minnes at elektrifisering rett og slett var et svært upopulært tema for bare noen år siden.

– Jeg syns det er både oppløftende og moro at elektrifisering av sokkelen nå har så bred støtte. For 6-8 år sida var dette det jeg brukte å kalle Norges mest upopulære klimatiltak, men nå er det jo noe helt annet, sier hun til E24.

Hun tror at gjennomslaget de fikk for elektrifisering av Sverdrup og Utsira har betydd enormt mye.

– Det gjelder både politisk og for en holdningsendring i Equinor. Men viktigst er det nok at også oljeindustrien ser at klimasaken er langt viktigere og at de også må framstå som om de tar sine utslipp på alvor, sier hun.

Men Kaski mener at det viktigste er at løftene blir gjennomført og fulgt opp, både på eksisterende felt og hvis Equinor legger frem nye utbyggingsplaner.

– Det blir den virkelige testen om de mener alvor med de store lovnadene. Lovnadene bør også følges opp politisk av Olje- og energidepartementet. Jeg ser ikke bort ifra at vi vil fremme forslag på Stortinget om akkurat det, sier hun.

– En holdningsendring

– Det har vært en holdningsendring både i olje- og gassbransjen og andre bransjer. Markedet og forbrukerne endrer seg og ønsker bærekraftige produkter, og det gir også en holdningsendring i alle bransjer, sier Heggelund.

– Vi har dessuten fått mer kunnskap. Vi visste at klimaendringene var alvorlige, men 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel har ført til en endret bevissthet om dette også i selskapene, legger han til.

– Hvor viktig er Stortingets press og økte CO₂-avgifter for å få til elektrifiseringen?

– Dette viser at god klimapolitikk fungerer. Det gjør det lønnsomt å omstille seg. Det er noe av poenget, sier Heggelund.

– Gjort svært mye

– Når det gjelder elektrifisering så har det selvfølgelig vært en modning, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, til E24.

– Når det nå er globalt helt klart at vi må redusere utslippene, så er det en helt annen vilje til å gjøre ting enn tidligere. Det er selvfølgelig en helt annen anerkjennelse av klimautfordringene nå, og at alle sektorer må gjøre nye, store drastiske grep, sier Blindheim.

– Hvor viktig er de nye målene som oljebransjen har satt seg for folks aksept?

– Jeg tror definitivt at det kan være viktig. De målene vi har hatt, har ikke vært ambisiøse nok, men nå er vi en industri som har satt oss mål som er i tråd med Norges klimamål. Det er også veldig mange i denne bransjen som ønsker å være med på dette løftet, sier hun.

Blindheim mener at norske myndigheter har vært svært gode til å forvalte og sette krav til oljenæringen.

– På 90-tallet tror jeg ikke bransjen jublet over CO₂-avgiften, men den har faktisk ført til at det har blitt gjort svært mye. Bransjen har ikke hatt ambisiøse nok mål, men uten de tiltakene som har vært gjennomført, så hadde utslippene våre trolig vært 6-7 millioner tonn høyere enn de er i dag, sier hun.