Gründere ville dyrke norsk rucola med ny teknologi: – Nye aktører slipper ikke til i grøntmarkedet

Vertikalt landbruk kan revolusjonere matproduksjon. Grøntsektoren har mål om mer norsk grønt. Men gründere mener Bama og deres verdikjede står i veien for konkurransedyktig innovasjon.

Kraftig prisfall på ledlamper har gjort vertikalt landbruk, som her, hvor marokkansk mynte dyrkes i stativer oppå hverandre på Økern i Oslo, langt mer økonomisk interessant.
Publisert:

90 tonn norskprodusert rucola hvert år.

Det var målet oppstartsbedriften BySpire satte seg da de i 2018 begynte å planlegge et stort anlegg for vertikal grønnsaksproduksjon.

Ved hjelp av stadig billigere LED-belysning og avansert dyrketeknologi ønsket selskapet å bidra til å redusere andelen grønnsaker som importeres fra utlandet. Det er i dag et uttalt mål i landbruksspolitikken.

– Vår ambisjon har alltid vært «go big or go home», sier Jonathan Viklander, administrerende direktør i BySpire.

Vil satse stort

Globalt satses det nå stort på vertikalt landbruk.

Teknologien gjør det mulig å dyrke mat i høyden året rundt – uten bruk av jord, sprøytemidler eller store mengder vann. Selskaper som Amazon og Google har gått tungt inn i de raskest voksende oppstartsbedriftene.

Flere små aktører har tatt i bruk teknologien til Norge. Men BySpires ambisjon har vært masseproduksjon av norsk salat og urter.

– Skal man oppnå økonomisk bærekraft, må man produsere store volumer. Men for å ta den risikoen trenger vi en storkunde, sier Viklander.

Medgründer og administrerende direktør Jonathan Viklander i Byspire presenterte i 2018 planene om storskala salatproduksjon i Norge for en lang rekke interessenter, deriblant landbrukssamvirket Gartnerhallen. Så ble det stille.

Ingen struktur for innovasjon

Da var det naturlig å se til Norges største frukt- og grøntleverandør, Bama.

Viklander sier Bama tidlig viste interesse for ideen. Men for å selge rucola til Bama fikk BySpire beskjed om at de måtte gå gjennom produsentsamvirket Gartnerhallen, som representerer rundt 1100 norske frukt- og grønnsaksprodusenter.

– Gjennom Gartnerhallen fikk vi også med bønder som var veldig interessert i å samarbeide om å ta i bruk teknologien, sier Viklander.

Men etter flere møter stoppet kommunikasjonen med Gartnerhallen brått opp i fjor sommer. Etter flere forsøk på å gå videre med prosjektet forble BySpires henvendelser ubesvart.

Viklander vil ikke spekulere på hvorfor, men påpeker at det er svært utfordrende for en liten bedrift å etablere seg uten tilgang til grøntmarkedets eneste storkunde. Han sier han opplever innovasjonsviljen i Gartnerhallen som lav.

– Det er ikke noen struktur i Bama og Gartnerhallen for å slippe til nye innovative aktører i norsk landbruk. At Bama dominerer markedet, gjør ikke saken enklere, sier han.

Byspire dyrket urter som kruspersille på Økern i Oslo, og er klar for å skalere opp. Gründerne mener seg motarbeidet av de største og mektigste aktørene i bransjen.

Vanskelig å se lønnsomhet

Både Bama og Gartnerhallen avviser kritikken og sier til Aftenposten/E24 at de er positive til innovasjon og ny landbruksteknologi.

Men begge parter peker på at det er vanskelig å se lønnsomheten i å bygge store anlegg for vertikal grøntdyrking.

– Erfaringen hittil er at det har vært vanskelig å få økonomi i slik produksjon, sier sjef for forskning og utvikling i Gartnerhallen, Ellen Hovland.

Hun viser til at lignende anlegg i utlandet har gått konkurs.

– Vi ønsker å gå videre med samarbeidet, men jobber fortsatt med å skaffe tallmaterialet for å beregne om prosjektet vil være lønnsomt, sier Hovland.

Utfordrer den norske modellen

Også sjef for forskning og utvikling i Bama, Harald Osa, synes teknologien er spennende.

– Men dette er en produksjonsmetode som er ganske ny. En av utfordringene nå er at man ikke helt har klart å knekke koden for å gjøre dette økonomisk forsvarlig, sier Osa.

Han sier prosjektet krever store investeringer som utfordrer den tradisjonelle norske modellen med frilandsproduksjon av salat.

– Skal man investere i et slikt anlegg, så forutsetter det helårs produksjon for å få lønnsomhet. Skal man da legge ned frilandsproduksjonen?

– Trenger Bama å bekymre seg for lønnsomhet så lenge varen er bra og billig nok?

– Det er mange aktører som er interessert og ønsker å bygge slike anlegg. Tilbakemeldingen vi har gitt til alle, er at vi trenger tid før vi vet hvordan vi vil ta teknologien i bruk i vår verdikjede, sier Osa.

Taper for internasjonale aktører

Viklander i BySpire mener deres forretningsidé viste at prosjektet vil være lønnsomt. Han etterlyser mer innovasjonsvilje i sektoren.

– Det holder ikke å vise til at noen andre ikke har greid det, sier Viklander.

– Teknologien utvikler seg stadig, og hvis man ikke sitter i førersetet, så vil man bli frasprunget. Alternativet er at internasjonale aktører vinner også her, istedenfor en norsk aktør.

– Krevende markedsstruktur

Jordbruket har satt seg mål om å øke norskandelen i grøntsektoren. Det skal skje gjennom å satse på innovasjon og vekst.

Tidligere Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth forstår BySpires frustrasjon, men er ikke overrasket over utfordringen.

Vertikalt landbruk er i rask vekst. Her fra et av anleggene til det amerikanske selskapet Plenty, som Amazon-sjef Jeff Bezos har investert to milliarder dollar i.

– Dette er en klassisk problemstilling innen innovasjon – helt uavhengig av bransje, sier Krohn Traaseth.

Spørsmålet om hvem som skal ta risikoen når en stor aktør dominerer markedet, er gjennomgående i norske innovasjonsmiljøer, sier Krohn Traaseth.

– Grøntmarkedet er en krevende struktur å bryte inn i. Men man kan ikke gi seg selv om man opplever at dørene ikke står åpne. Da må man se etter andre kunder og måter å gjøre prosjektet sitt mer lønnsomt på.

Anita Krohn Traaseth sier grøntmarkedet er en krevende struktur å bryte gjennom.

Skalerer opp gradvis

Martin Molenaar i Avisomo, som lager systemer for innendørs dyrkning, kjenner igjen problematikken BySpire beskriver.

Molenaar sier de var forberedt på at det ville bli vanskelig å bryte gjennom i frukt- og grøntmarkedet.

– Som helt ny produsent er det vanskelig å lande en kontrakt med en stor aktør som Bama, sier Molenaar.

I stedet har de tatt sikte på å vokse ved å selge teknologien sin til bønder som allerede har slike kontrakter.

– Sakte, men sikkert kan de utvide dyrkesystemene og begynne å produsere hele året, sier Molenaar.

Må ha et produkt

Magnus Humle i er daglig leder i Gro Grønt, som leverer salat og urter til Meny.

– Vi har jobbet metodisk over flere år for å kunne forsvare vår lille produksjon i markedet og skalerer derfor opp i fornuftig takt, sier Humle.

Han forteller at selskapet i begynnelsen gikk fra butikk til butikk og leverte varene for hånd. I dag leverer de gjennom Bama.

– Mitt inntrykk er at hvis man er ryddig og har et bra produkt, så er det mulig å vokse. Mange har en god idé, men det er vanskelig å komme i gang før du har begynt å produsere noe.

Humle mener likevel det er rom for flere produsenter for å få ned importandelen av grønnsaker.

– At Norge blir selvforsynt på grønt året rundt er fullt mulig nå, og jeg må si det er helt nødvendig.

Publisert: