Sverige varsler nytt havvind-grep: – Svenskene ligger foran oss

Sverige vil gjøre havvind mer attraktivt for utbyggerne ved å dekke deler av nettregningen. – Dette illustrerer at vi er bakpå, sier Jon Evang i Zero.

Tirsdag sendte den svenske regjeringen ut på høring et forslag om å minske kostnaden for å koble havvind til kraftnettet.

Grepet vil gjøre havvind mer gunstig for utbyggerne, fordi andre nettkunder vil dekke deler av regningen ved å koble havvinden til kraftnettet.

Forslaget kom samme dag som en bred allianse kom med en bønn til staten om å sette fart på norsk havvind, inkludert blant andre Equinor, Aker, Statkraft, Vårgrønn, Hafslund E-CO, NHO, Energi Norge og Norsk olje og gass.

De ønsker blant annet at staten skal pålegge Statnett å utrede et kraftnett mellom fastlandet, Nordsjøen og andre land. De mener havvind kan gi nye muligheter for leverandørindustrien og samtidig bidra med strømeksport til andre land og strøm til drift av oljeplattformer.

Sverige har store planer om å erstatte kjernekraft og fossil energi med vindkraft, og tirsdagens forslag innebærer at den statlige nettoperatøren Svenska Kraftnät skal stå for nettutbyggingen til havs, gjeldende fra august i år.

Når svenske nettkunder tar seg av deler av regningen, får havvindaktører mer konkurransedyktige vilkår sammenlignet med landbasert vind.

– Mer vindkraft til havs kommer til å bidra til balansen i kraftsystemet og bli et viktig tilskudd på strømmarkedet, sier Sveriges energiminister Anders Ygeman i en kommentar.

– Vi er bakpå

Fagansvarlig for energi Jon Evang i Zero mener at Norge bør skynde seg med å utarbeide et rammeverk for havvindbransjen. Norge vil trenge kraft til å elektrifisere sokkelen og bygge ut store industriprosjekter som blant annet batterifabrikker, påpeker han.

– Dette illustrerer at vi er bakpå. Når til og med Sverige tar grep for å bygge havvind er det et tydelig tegn på at vi må gire om, og bestemme oss for hvordan vi skal løse disse tingene, sier Evang til E24.

– Forslagene fra en bred allianse i norsk næringsliv om å sette fart på norsk havvind er et skritt i riktig retning. Jeg mener at Statnett burde pålegges å legge frem et forslag til hvordan et slikt nett i Nordsjøen burde organiseres innen sommeren. Jeg tror det haster såpass, sier han.

Han peker på at mange land legger til rette for nettinfrastruktur og betaler hele eller deler av regningen for aktørene, blant andre Storbritannia, Frankrike, Nederland og nå også Sverige.

– Der bør også Norge finne løsninger som legger til rette for havvind. Man kan for eksempel se for seg at private kan bygge ut og finansiere kabler, men at Statnett siden overtar dem. Det er én måte å løse dette på, sier Evang.

At havvind-konkurransen blir stadig sterkere fra landene rundt oss, er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Hør den her:

– Lykke til!

Også spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea mener at svenskene er et hestehode foran Norge når det gjelder havvind.

– Jeg vil ønske Sverige lykke til! Mens svenskene nå diskuterer hvordan de skal betale for kraftnettet som skal koble opp havvinden deres, diskuterer Norge fortsatt om vi faktisk skal ha et nett i Nordsjøen, sier Aasheim til E24.

– Svenskene ligger foran oss i løypa, det er det ingen tvil om, legger han til.

Fremover kan det bli et stort sprik mellom Norge og Sverige når det gjelder investeringene i vindkraft.

Den svenske Energimyndigheten og Naturvårdsverket har lagt frem en plan for hvordan man kan bygge ut 100 terawattimer (TWh) svensk vindkraft innen 2040, hvorav 80 TWh skal være på land.

Norge vil trolig få en kapasitet på rundt 15 TWh landbasert vindkraft i løpet av de neste årene. Men konsesjonsbehandlingen er satt på vent, og bransjen venter full stans i utbyggingene utover 2020-tallet.

Når det gjelder havvind har Norge så langt ikke satt seg noe mål.

Norske Cloudberry er fornøyd

Den norske vindutvikleren Cloudberry har utviklet vindkraft til havs i Sverige i ti år, og har konsesjon på 100 megawatt vindkraft på grunt vann i landets største innsjø Vänern.

Utviklingsdirektør Tor Arne Pedersen i Cloudberry er fornøyd med at svenskene nå vil redusere utbyggingskostnadene deres.

– Det er også veldig mye grunt vann i Østersjøen, og hvis andre tar en del av regningen for infrastrukturen, så anser vi at alle de prosjektene vi har jobbet med i Sverige vil representere en vesentlig verdi for oss, sier Pedersen til E24.

– Når myndighetene med denne ordningen reduserer investeringskostnadene med kanskje 10 til 20 prosent, så sier det seg selv at det er gunstig. Sverige har ikke tid til å vente, de skal legge ned mange atomkraftverk og trenger kraft. Da er denne løsningen kjærkommen og nødvendig, sier han.

– Legger konkrete planer

Norge lyste i fjor ut to områder for havvind, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Fortsatt mangler det en veileder for hvordan man skal søke om konsesjon, et rammeverk for skattlegging og så videre.

– Svenskene legger nå konkrete planer for hvor mye vindkraft de skal ha på ulike tidspunkter. Målene i seg selv kan man mene mye om, men dette sender i alle fall klare signaler til miljøvernmyndigheter, utviklere, Svenska Kraftnät og så videre, slik at de kan gjøre seg klare, sier Aasheim.

– Hadde Norge satt seg like klare mål, måtte Statnett ha lagt planer for når og hvor nettet må styrkes, og så hadde statsforvalterne (fylkesmennene), kommunene og industrien visst hva som ville komme, og kunnet tilpasse sine planer. Nå er det fortsatt usikkerhet om vi skal bygge ut mer kraft eller ikke, selv om kraftforbruket øker grunnet flere industrietableringer, sier han.

– Skynder oss jo ikke akkurat

Aasheim mener det er en fordel at staten koordinerer utbyggingen av nettet. Men når andre svenske nettkunder plukker opp deler av regningen for havvinden, vil det også bli billigere for utbyggerne.

– Det blir det jo. Nett koster penger uansett, men det er selvsagt billigere når man bygger et felles nett som alle kan bruke heller enn at alle må bygge sitt eget, sier Aasheim.

Han tror at Norge vil bruke tid på å lage ferdig sitt rammeverk for havvind.

– Det er veldig bra at så mange nå aktivt vil jobbe for havvind, men det er så mye som må på plass av rammeverk. Det er skatteregler, hvordan nettet skal bygges ut, om vi skal behandle disse kablene som utenlandsforbindelser og så videre. Vi skynder oss jo ikke akkurat, sier Aasheim.

Store planer i Europa

Mange av Norges naboland har lavere fornybarandel enn Norge, og satser tungt på vindkraft. For eksempel har Storbritannia anslått at de kan bygge ut 100 gigawatt innen 2050, og EU ønsker å bygge ut 300 gigawatt.

Evang mener at også Norge vil trenge mer kraft, blant annet fordi Stortinget har satt seg et mål om å halvere utslippene fra olje- og gassnæringen innen 2030.

Equinor har sagt at de trenger 10–12 TWh strøm til å elektrifisere sine plattformer.

– Det vil ikke være politisk støtte til å ta all den kraften fra land, fordi det krever mer landbasert vindkraft og nettutbygging. Dette er også et argument for å forsere utviklingen av havvind, sier Evang.

– Mange er også bekymret for utviklingen av landbasert industri fordi det går mye strøm ut til elektrifisering på sokkelen, sier han.