Eksperter om strømkrisen: – I verste fall må tungindustrien stanse produksjonen

Vannmagasiner og elver rundt om i landet mangler vann, og flere kraftleverandører har stanset produksjonen. Dersom vi går en like tørr høst i vente, har ekspertene dystre fremtidsutsikter.

FULL STANS: Flere kraftleverandører i hele Norge har stanset produksjonen fordi det ikke finnes nok vann.
Publisert: Publisert:

– Vi har aldri hatt så lite strømressurser i juli noen gang.

Det sier direktør for kraftforvaltning i LOS Energy, Andreas Myhre. Han forklarer at vi omtrent har «tyske priser» nå.

– Så langt denne uken ligger prisnivået i Sør-Norge på 52–53 øre per kilowattime, mens Tyskland har drøye 54 øre. For juli så langt ligger vi over de tyske prisene, siden Norden som helhet har gått over på import, sier han.

Dagen etter samtalen med Myhre intervjuet E24 energianalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group. Han opplyste at nå er strømprisen høyere i Norge enn i Tyskland.

Dette er den høyeste prisen siden 2013, og er mer enn dobbelt så mye som samme tid i fjor.

Til VG opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at prisene i forrige uke var rekordhøye.

– I uke 29 er prisen på over 50 øre per kilowattime. Så dyrt har strøm aldri vært i denne uken tidligere, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Hillestad.

Les også: Nå importerer vi mer strøm enn vi eksporterer

Kan hende industrien må stanse produksjonen

Norge har ikke opplevd en like tørr sommer siden krisesommeren 1947. Myhre kommer med mørke advarsler om tiden fremover om det ikke blir bedring utover høsten.

– Dersom vi går en høst i møte som blir tørrere enn vanlig, vil prisen fortsette å øke. Den vil øke til over Tysklands nivå, slik at vi slutter å eksportere strøm dit, sier han.

Han forklarer at deretter vil vi nå en pris som er over Nederland. Myhre fortsetter:

ADVARER: Andreas Myhre, direktør for krafthandel i Los Energy

– I verste fall ender vi opp med å importere strøm. Tungindustrien, som bruker cirka halvparten av all strømmen i Norge, vil da finne det lønnsomt å stanse produksjonen i korte perioder. De vil selge strømkontraktene i stedet for å bruke dem selv, forklarer han.

Marius Holm Rennesund, energianalytiker og partner i Thema Consulting, sier seg enig.

– Hvis prisen blir veldig høy er det attraktivt å redusere produksjonen i noen perioder. Men jeg tror ikke vi er der helt ennå.

Les også

Spår store svingninger i strømprisen

Bransjeorganisasjon: – Vi ser alvorlig på situasjonen

Bransjen selv bekrefter at de ser på dette som en mulighet. Direktør for Energi og Miljø i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal, sier at det er mulig scenario.

– Hvis strømprisen fortsetter å stige, kan det hende tungindustrien må justere produksjonen. Å stanse den midlertidig er en mulig måte å gjøre det på.

– På en annen side er det mange bedrifter som har lange strømkontrakter, så om dette blir nødvendig avhenger litt av hvor eksponert man er i spotmarkedet, sier han.

Det har også Rennesund i Thema Consulting bitt seg merke i.

– Deler av industrien har inngått mange langsiktige kontrakter, særlig knyttet opp mot spesifikke vindkraftverk. De er derfor ganske godt beskyttet, sier energianalytikeren.

NVE venter at strømprisen vil stige på lang sikt, men tror ikke den vil ligge noe særlig over 30–35 øre i snitt. Også Myhre peker på at futures-kontrakter på strøm ligger lavere enn spotprisene. Det vil si at markedet forventer at strømprisene skal tilbake til et mer normalt nivå.

NVE-SJEFEN: Per Sanderud

... Men hadde vi ikke masse snø i vinter?

Vanligvis betyr en snørik vinter billigere strøm på sommeren. Myhre mener at det er litt misvisende å si at vi hadde en hel vinter med mer snø enn normalt.

– Vi hadde riktignok mer snø enn normalt frem til februar, deretter ikke så unormal mengde. Det som var unormalt, var kulden. Den gjorde at ny snø la seg oppå den gamle i stedet for å smelte periodevis, sier han.

NVE på sin side peker i tillegg på at selv om vannmagasinene var fulle i starten av juni, var det veldig lite strøm igjen i fjellet i form av snø. Alt smeltet raskt da varmen kom, og i starten av juni var det 75 prosent mindre snø enn vanlig i fjellet.

Myhre forklarer at kulden hadde en dobbel effekt:

– Vinteren 2018 hadde vi mer vannkraft enn vanlig. På en annen side brukte vi også mer strøm enn normalt på oppvarming på grunn av kulden, slik at vi brukte opp overskuddet. Det førte til at vi aldri har hatt så lite strømressurser i juli noen gang, forklarer kraftforvalteren.

Publisert:

Her kan du lese mer om