Advarer Europa mot gassinvesteringer

Gass kan ikke være den «broen» til lavkarbonsamfunnet som gassbransjen hevder, ifølge en fersk rapport, som advarer Europa mot nye gassrør og LNG-terminaler.

Det er ikke rom for vekst i gassforbruket i en verden som skal nå klimamålene, og hvor fornybar energi blir stadig billigere.

Det hevdes i en fersk rapport fra gruppen Climate Action Tracker.

Særlig i kraftsektoren vil fossil energi måtte fjernes helt allerede om 30 år hvis man skal nå klimamålene, og da er det knapt plass til gass, selv om den har lavere utslipp enn kull, mener gruppen.

I tillegg vil en stadig økende fornybarandel også kunne gjøre gasskraft mindre lønnsom, hevder den.

Dette kan bidra til at gassens rolle som «bro» til lavkarbonsamfunnet blir svært kort, ifølge Climate Action Tracker.

Dette er viktig også for Norge, som leverer mye gass til Europa. Hvis gassprisene holder seg på dagens lave nivåer, kan det påvirke hvilke gassfelt og gassrør det er lønnsomt å bygge ut på norsk sokkel i fremtiden.

– Kraftsektor uten naturgass

Climate Action Tracker er et samarbeid mellom den Berlin-baserte tenketanken Climate Analytics, Köln-baserte NewClimate Institute og analysefirmaet Ecofys som er en del av energianalysefirmaet Navigant.

Gruppen leverer uavhengig vitenskapelig analyse på klimafeltet, med støtte fra blant andre det tyske miljøverndepartementet.

– Naturgass vil forsvinne fra kraftsektoren i en verden som er kompatibel med Paris-avtalen, der utslippene må være rundt null i midten av århundret, sier Bill Hare i Climate Analytics.

Rapporten peker på at LNG-terminaler og gassrør i Europa bare har en oppetid på 25 prosent, og flere brukes knapt. Likevel planlegges det 39 nye LNG-terminaler og en rekke nye gassrør, blant annet av hensyn til energisikkerhet.

Tror på lave priser

Mye av Norges gass går til Europa. Europas etterspørsel etter gass har falt siden toppen i 2010, og det er få utsikter til noen stor økning med det første. Likevel trengs det norsk gass, blant annet siden nederlandsk produksjon faller.

Spørsmålet er hvilken pris Europa vil betale for gassen.

– Jeg tror vi må se for oss enten en dempet etterspørsel, eller en veldig dempet etterspørsel, sier direktør Jonathan Gaventa i E3G til E24.

Den uavhengige britiske klimatenketanken mottar blant annet støtte fra britiske og tyske myndigheter, EU, miljøorganisasjoner og Shell-stiftelsen.

Gaventa sier at dagens lave gasspriser kan føre til lavere investeringer og redusere tilbudet på sikt, noe som kan bidra til å løfte gassprisene på sikt.

– Jeg tror vi vil se relativt lave priser i den nærmeste tiden, sier han.

– Hvor lenge kan gassen være en bro til lavkarbonsamfunnet?

– Jeg mener at uttrykket «bro» har blitt villedende. Det er sant at gass har lavere utslipp enn kull, men Europa har kommet til et punkt der det å brenne gass i kraftsektoren gir høyere utslipp enn gjennomsnittet, med mindre du kan garantere at et nytt gasskraftverk fører til at et kullkraftverk legges ned, sier Gaventa.

– Jeg foretrekker å ikke kalle dette en bro i det hele tatt, sier han.

Les mer: Mener gassbransjen har mislyktes

Utfordrer IEAs anslag

Climate Action Tracker-rapporten som ble publisert torsdag utfordrer ekspertmiljøer som hevder at gassforbruket bare vil øke, spesielt i Kina og India.

Slike spådommer finner vi fra Det internasjonale energibyrået IEA, som i fjor spådde 50 prosent vekst i global gassetterspørsel innen 2040 i sitt sentrale scenario.

Les mer: IEA spår full gass – men ikke i Norge

Men de IEA-scenarioene hvor gassen øker kraftig representerer en verden som er langt unna å nå klimamålene fra Paris, og som blir kraftig oppvarmet.

Nylig har IEA også sett på hva som skal til for å faktisk nå de ambisiøse Paris-målene. Byrået la denne måneden frem sitt første scenario som gir nullutslipp innen 2060 og begrenser oppvarmingen til godt under to grader.

I et slikt bilde må globalt gassforbruk ned 47 prosent i samme periode, ifølge IEA.

Les mer: Fersk IEA-rapport: Kan nå nullutslipp i 2060

Til sammenligning gir klimascenarioet i Statoils årlige energirapport bare et marginalt kutt i gassforbruket, fra 3.385 milliarder kubikkmeter i 2014 til 2.900 milliarder kubikkmeter i 2050.

Les mer: Statoils klimascenario spår oljefall før 2025

Verdier kan bli bortkastet

Ifølge Climate Action Tracker må det langt mer til for å nå 1,5-gradersmålet, som verdens land ble enige om i Paris.

Selv om gassbransjen skulle presentere en troverdig plan for å rense gassen for 90 prosent av utslippene til en fornuftig pris, noe den ennå ikke har gjort, er det neppe plass til særlig mye gass, ifølge rapporten.

«Dagens investeringer i ny gassinfrastruktur øker risikoen for bortkastede verdier, og baner vei for en avhengighet av fossil energi som motvirker Paris-avtalen», skriver gruppen.

Mange oljeselskaper tror fremdeles at olje og gass fortsatt vil øke, selv om verden har nedfelt strenge klimakrav.

– Jeg forstår hvorfor de lager slike scenarioer. Jeg tror at hvis Shell eller BP eller en annen stor olje- og gassprodusent kom med et scenario som sa at etterspørselen ville forsvinne, ville aksjekursen umiddelbart falle, sier Gaventa.

– Dette skaper et strukturelt problem med konsekvenser også utenfor selskapene. Folks pensjoner er investert i de internasjonale oljeselskapene, så det er et bredere spørsmål om hvordan man kan ha en mer stabil overgang til en vei mot temperaturbegrensningene vi ser etter.

Gassens rolle

Det har lenge vært spørsmål om gassens plass hvis verden skal nå togradersmålet.

Før Paris-avtalen i 2015 trodde man at gassen kunne spille en stor rolle, selv om global oppvarming skulle begrenses til to grader.

Etter Paris-avtalen kan dette bli enda vanskeligere, og da særlig i et Europa som ifølge EU-kommisjonen planlegger å kutte utslippene sine med 80 prosent innen 2050, og fjerne alle utslipp fra kraftsektoren i samme periode.

Nå kommer det stadig flere rapporter som ser på hvordan Europa og verden kan klare å nå de ekstra ambisiøse målene i Paris-avtalen, som er ratifisert av over 140 land, og som vil begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader.

– Paris-avtalen gir et viktig signal om retningen, sier Gaventa.

– Konsekvensene av dette blir gradvis og sakte integrert i bedrifters og regjeringers strategier. Jeg tror det blir vanskelig å rulle dette tilbake herfra, sier han.

– Ingen er der ennå

Gaventa hevder at oljeselskapene vil måtte endre sine strategier i enda mer klimavennlig retning for å komme på linje med klimamålene.

– Ingen av dem har kommet dit helt ennå, kanskje med unntak av Dong, som startet som et oljeselskap og nå selger sine olje- og gasseiendeler, sier han.

Rapporten fra Climate Action Tracker kommer dagen etter at lobbygruppen Carbon Tracker Initiative pekte på lignende problemstillinger i en rapport. Der advarer gruppen mot store investeringer i olje- og gassfelt hvor ikke alle ressursene kan hentes opp uten å overstige karbonbudsjettet som er tilgjengelig innenfor globale klimamål.

Les mer: Mener klimamålene truer oljebransjen