Frykter konflikter rundt havvind: – Klart det er risiko

Fiskere og WWF frykter at havvind skal ramme fiskeri og natur. – Ikke gitt at hensynet til sameksistens og miljø vil score veldig høyt.

I løpet av mars utlyser regjeringen de første områdene for havvind som skal kobles til kraftnettet på land: Utsira Nord med flytende kraftverk og Sørlige Nordsjø 2 med kraftverk festet til havbunnen.

En rekke internasjonale konsortier står i kø for å bygge. De venter på de endelige søknadskriteriene, men også miljø- og fiskeriorganisasjoner er spente.

WWF og bransjeorganisasjonen Fiskebåt frykter at penger og kraftbehov skal telle mer enn fiskeri og natur.

– Det må lønne seg å score høyt på naturhensyn og sameksistens, og det må komme tydeligere frem i kriteriene at dette vil bli vektet høyt, sier WWF-rådgiver Kristina Fröberg til E24.

Hun mener at det regjeringen omtaler som «strenge miljøvilkår» innebærer at vindkraftutbyggerne på maksimalt to A4-sider fritt skal beskrive hvordan de skal sikre god sameksistens med miljø, fiskeri og skipstrafikk.

– Det gir ikke godt nok grunnlag til å sammenligne søknadene som kommer inn, sier hun.

– Vært skadelidende

Sameksistens mellom havvind, fiskeri og natur var et sentralt tema da bransjeorganisasjonen Fornybar Norge hadde et seminar om havvind denne uken.

Blant innlederne var rådgiver Hanna Bauge i bransjeorganisasjonen Fiskebåt. Hun frykter at fiskeriene kan bli skadelidende i de kommende havvindrundene på norsk sokkel.

– Det er klart at jeg frykter det. Vindkraftaktørene skal konkurrere på veldig mange vilkår, og det er ikke gitt at hensynet til sameksistens og miljø vil score veldig høyt, hvis de scorer høyt på andre punkter, sier Bauge til E24.

– Ser vi på erfaringene med olje- og gassnæringen så har fiskeriene vært skadelidende og blitt nedprioritert i møte med en sterk kraftnæring. Vår frykt er at det skal skje igjen, sier hun.

Fiskebåt og Norges Fiskarlag mente at de ikke ble tilstrekkelig hørt da Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen ble planlagt i et område med mye fiskeri. Bauge håper på bedre prosesser rundt kommende havvindprosjekter.

– Jeg føler vi blir mer hensyntatt nå, men det gjenstår å se, sier hun.

– Spørs om de tar hensyn

I april skal NVE levere sine forslag til hvor kommende havvindlisenser bør tildeles fra 2025. Fiskebåt frykter at områder med stor fiskeriaktivitet kan bli vurdert.

– Det spørs om de tar hensyn til viktige fiske- og gyteområder, sier Bauge.

Regjeringen har satt et mål om 30 gigawatt havvind innen 2040. Det vil kreve store arealer. Forskere har antydet et behov for 4.900 kvadratkilometer, men regjeringen har snakket om inntil 15.000 kvadratkilometer, ifølge blant andre Fiskeribladet.

– Det har gått i retning av at det trengs større arealer enn det som først ble skissert, sier Bauge.

– Men ulike forskningsmiljøer mener litt forskjellig. Det er også store forskjeller mellom land i hvor tett turbinene bygges, alt ettersom hvor store areal som er tilgjengelig og hvor stor konflikten er med andre interesser, sier hun.

– Klart det er risiko

Regjeringens forslag til havvind-prosess har vært på høring. WWF frykter at investeringer i gode naturtiltak ikke premieres, men kun blir en kostnad for havvind-utbyggere.

– Mange av aktørene ønsker å være gode på dette, men det vil ikke lønne seg når de konkurrerer i en auksjon som kun er monetær og ikke legger vekt på natur eller arealeffektivitet, sier Fröberg.

– Frykter du konflikter som det vi har sett for vindkraft på land?

– Det er klart det er risiko for det. Havvind kan bli en av energiformene med lavest naturfotavtrykk, hvis man bygger det riktig og tar naturhensyn. Men det er det ikke på noen måte lagt opp til nå, sier WWF-rådgiveren.

– Skal ta hensyn

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet lover å ta hensyn til fiskeriene.

– Vi skal ta hensyn til sameksistens med alle næringer på en god måte. Det er bakgrunnen for at Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2 ble valgt som de første områdene, de er relativt konfliktfrie. Ikke helt konfliktfrie, men bedre enn andre områder, sier Eriksen til E24.

Han vil stille krav til planer for sameksistens, bærekraftig miljø- og klimafotavtrykk. Men han kan ikke love at NVE vil anbefale å styre unna områder med fiskeriaktivitet.

– NVE må svare for hvilke vurderinger de gjør. Jeg er opptatt av at vi bruker faktagrunnlaget fra NVE til å ha en god og helhetlig diskusjon hvor vi sørger for at havvind kan leve i god sameksistens med andre næringer langs kysten. Jeg er helt overbevist om at vi kan finne gode løsninger, sier han.

Miljø og bærekraft skal telle

Statssekretæren lover også at aktører som er gode på miljø og bærekraft vil få et konkurransefortrinn når lisensene skal tildeles.

– Jeg er veldig sikker på at vi har funnet en modell hvor vi skal klare å ivareta miljø og bærekraft veldig godt i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2, også basert på de innspillene vi har fått i høringen, sier han.

Ornitologer er ifølge NRK bekymret for havvind i fugletrekk ved Utsira, og fiskeriene har bekymringer rundt at Sørlige Nordsjø 2 ligger tett inntil et gyteområde for tobis. Dette er en viktig fiskeart som gyter i sandbunnen i området.

Eriksen avviser at regjeringen har hastverk og dermed risikerer å gjøre en dårlig jobb på miljø.

– Selv om disse arealene skal utlyses og tildeles relativt raskt, skal det gjøres mye prosjektmodning før de bygges ut og står klare. Vi har en del tid til å jobbe parallelt, sier Eriksen.

– Energikommisjonens rapport viser at hvis vi skal få til mer av alt raskere, må vi bli flinkere på å jobbe mer i parallell, også med miljø- og bærekraftsspørsmål, sier han.

Ønsker bedre naturkartlegging

Det skal gjøres noe kartlegging av natur og biologi i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2, men både Fiskebåt og WWF mener det er for lite.

– Vi frykter at dette ikke er tilstrekkelig og at det kommer for sent, sier Bauge.

– Fiskebåt har i flere år arbeidet for at myndighetene skal komme i gang med å hente inn gode data fra de aktuelle områdene. Det som blir sagt er at vi på nåværende tidspunkt ikke har tid til det, fordi behovet for kraft er så stort nå. Det vil kunne gå ut over miljøet og fiskerinæringen, sier hun.

WWF har tidligere gått ut sammen med Fornybar Norge og krevd 150 millioner kroner til naturkartlegging. Det ble lagt inn 25 millioner i statsbudsjettet, blant annet til Seatrack som skal se på trekkruter for fugl.

– Det har kommet altfor sent, og det er altfor lite. Her henger vi etter andre land, sier WWF-rådgiver Fröberg.