Storebrand ekskluderer selskap basert på naturmål

Storbanken ekskluderer nå selskaper som truer utrydningstruede arter. Bærekraftssjef Sigrid Wilter Slørstad i Nordea tror flere vil følge etter.

Storebrand fortsetter å ekskludere selskaper på bakgrunn av klima- og natur-risiko. Denne gangen er det kinesiske ChinaPower som blir ekskludert på bakgrunn av virksomhet som truer dyreliv, nærmere bestemt truede arter som neshorn, orangutanger og tigre i henholdsvis Tanzania og Indonesia.

Det er første gang Storebrand bruker rødlistede arter som begrunnelse for å ekskludere et selskap fra investeringsporteføljen. Dette som en direkte oppfølging av Naturavtalen som ble signert av 192 land i desember.

– Naturavtalen sender et viktig signal til næringslivet. Myndighetene når ikke målene uten innsats fra private finansinstitusjoner, sier Emine Isciel.

Hun er sjef for klima og miljø i Storebrand Asset Managment, som har over 5000 børsnoterte selskaper i porteføljen. Selv om Naturavtalen er mellom stater, krever den enorm innsats fra investorer, mener Isciel.

– Avtalen er tydelig på at tiltak må igangsettes for å stanse tap av truede arter. Det er viktig at vi snakker om offentlig og privat kapital, sier hun.

Vil ha strengere krav i finans

For å sikre at pengestrømmer kanaliseres i riktig retning, har Storebrand sammen med 125 andre investorer jobbet frem en miniguide til regjeringer: En slags menu med grep som de mener må til for å nå naturmålene.

Alliansen, kalt Finance for Biodiversity Foundation, oppfordrer ministere til å stille krav til finansielle institusjoner, blant annet gjennom omstillingsplaner.

– Myndighetene må anerkjenne rollen som private kapitalstrømmer kan utgjøre. Samtidig må det tas større grep blant private finansinstitusjoner fordi all økonomi er helt avhengig av naturen og de usynlige tjenestene den leverer, sier Isciel.

Storebrand bruker et føre-var-prinsipp når de ekskluderer selskaper som de mener bryter med klima- og naturavtaler. Bygging av et vannkraftverk i Tanzania i et område med svarte neshorn er et av prosjektene til ChinaPower som fikk Storebrand til å reagere.

– Det er mange dilemmaer. Tanzanias økende befolkning trenger ren strøm, men vannkraftverket er bygget ut i et reservat som er listet som et verdensarvområde under Unesco. Det er et kontroversielt prosjekt som har fått mye kritikk, sier hun.

– Er det ikke bedre å gå i dialog med selskapet?

– Jo absolutt. Vi har prøvd, men i dette tilfellet var ikke dette mulig.

– Hva oppnår dere ved å ekskludere?

– Man sender ut et tydelig signal om at dette ikke er greit til selskapene. Man sender også et signal til finansbransjen om at hensynet til natur må legges til grunn når man vurderer klimatiltak, sier Ichiel.

Tror flere vil følge etter

De siste årene har flere banker ekskludert selskaper som de mener ikke opererer i tråd med klima- og naturmål. Blant annet har KLP ekskludert fem oljesandselskaper og Storebrand fire gruveselskaper.

Bærekraftssjef Sigrid Wilter Slørstad i Nordea mener, i liket med klimaforskere, at bankene sender et tydelig signal, og at flere vil følge etter.

– Hvordan hjelper dette klima- og naturmål?

– Dersom investorer stiller tydelige forventninger kan det føre til at selskaper forbedrer praksis, selv om det ikke er gitt. Det kan også føre til høyere omdømmerisiko for selskaper som er eksponert, men ikke jobber godt med naturrisiko, sier Slørstad.

På spørsmål om det er bedre å ekskludere selskaper enn å for eksempel gå i dialog, noe gjerne Oljefondet sverger til, svarer Nordeas bærekraftssjef at begge verktøyene henger sammen.

– Jeg tror vi må bort fra narrativet om at det er enten eller, sier Slørstad.

Hun mener dialog og engasjement er det mest effektive verktøyet investorer har for å oppnå endring hos selskaper. Men dersom det ikke er mulig, og selskapet ikke jobber i tråd med investorens verdier, er eksklusjon siste utvei.

– Hvor stor makt har egentlig banker som eier 1–2 prosent av selskaper reelt sett?

– Eierandelen er så klart en faktor som påvirker suksessraten til en dialog. To andre viktige faktorer er kostnaden for endringen du søker å oppnå, og hvor godt selskapet jobber med bærekraft fra før. Så dersom de to andre faktorene ligger til rette trenger ikke eierandelen være like viktig, sier Slørstad.

Et nytt risikobilde

Sjefanalytiker Thina Salvtvedt i Nordea sier at tap av natur og biologisk mangfold skaper et nytt risikobilde for næringslivet, og at den voksende naturkrisen har store økonomiske virkninger allerede.

– Å forstå sammenhengen mellom natur, biologisk mangfold og økonomiske konsekvenser er komplekst. Derfor er det viktig å forstå og å være i stand til å vurdere og analysere hvordan de ulike bedriftene er avhengige av og hvordan de påvirker naturen gjennom sine aktiviteter, sier hun.

– Dette vil i sin tur gjøre at finansnæringen kan vurdere sine porteføljer, for å redusere eksponeringen mot aktiviteter utsatt for naturrisiko, med andre ord å beregne risiko og muligheter på en bedre måte, sier Saltvedt videre.

Naturrisiko deles ofte inn i ulike typer risiko som fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Saltvedt mener det er viktig at næringslivet og finansnæringen forstår naturrisiko på lik linje med andre type risikoer for å kunne gjøre best mulige vurderinger rundt prising og fordeling av risiko og muligheter.

Viktigst nå, mener Saltvedt, er å få på plass gode mekanismer for å følge opp naturavtalen. Typisk vil vurderingen av naturrisko bli en del av en ESG-analyse, hvor naturrisiko sees i sammenheng med de andre miljø-, sosiale- og styringsfaktorene, i tillegg til de mer tradisjonelle vurderingene.

– Naturrisiko vil dermed kunne bidra til å påvirke i hvilken grad en bedrift eller prosjekt får tilgang på finansiering. En bedrift med en svært negativ påvirkning på naturen kan i verste fall risikere å ikke få lån eller annen type finansiering hvis risikoen knyttet til denne bedriften eller prosjektet vurderes som for høy, eventuelt at prisen på finansieringen blir svært høy, sier Saltvedt.