Vil låne ut statlige milliarder til grønn omstilling
SV vil gjøre som Tyskland, Skottland og EU og etablere en statlig investeringsbank i Norge. – Det kan tilføre mer kapital til de virkelig store prosjektene, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Vi mener Norge trenger en statlig investeringsbank. Dette er noe andre land har, og det kan tilføre mer kapital til grønne prosjekter, sier Kaski.
Det finnes en rekke statlige investeringsbanker rundt omkring i verden.
En av de største er Den europeiske investeringsbanken EIB, som også finansierer norske prosjekter. For eksempel la den i 2018 penger på bordet sammen med SG Finans for å finansiere 17 elbusser til Norgesbuss.
Tyskland har også en statlig investeringsbank, KfW, som også har finansiert norske prosjekter. KfW ga i fjor et lån på 500 millioner kroner til Bane NOR oppgradering av vedlikeholdsanlegg.
Tidligere har KfW også lånt ut lignende beløp til norske Tine for kjøp av lastebiler fra Mercedes og Scania med lavere miljøavtrykk.
Ifølge BBC vedtok Skottland tidligere i år å sette opp en statlig investeringsbank som skal finansieres med to milliarder pund de neste ti årene. Banken skal tilby tålmodig kapital til skotske bedrifter, med utlån over 10–15 år.
Vil ha grønn vekst etter coronakrisen: – Det Norge lever av, går ut på dato
– Trenger en statlig investeringsbank
SV mener at en slik bank i Norge kan sikre økte investeringer i grønne tiltak og omstilling av økonomien.
– På 2020-tallet trenger vi nye virkemidler for å skape nye arbeidsplasser, sier Kaski.
Partiet ønsker at regjeringen skal utrede hvordan en slik bank kunne fungere, og har lagt inn et forslag om dette i behandlingen av finansmarkedsmeldingen, som ble avsluttet denne uken.
Ifølge Kaski fikk forslaget støtte fra Senterpartiet, Rødt og MDG.
– Jeg håper dette er en diskusjon som kan modnes i flere partier, så vi kan få gjennomført en slik utredning etter hvert, sier hun.
Frykter at hydrogentoget går uten Norge: – Brenner mer under føttene våre enn vi har trodd
Vil løfte større prosjekter
Kaski påpeker at Norge har ulike virkemidler som kan ha en lignende rolle som en investeringsbank. Blant disse er Nysnø Klimainvesteringer, et fond på 1,7 milliarder kroner som investerer i lovende nye selskaper og prosjekter.
En statlig investeringsbank ville imidlertid kunne utløse langt større summer, påpeker Kaski.
– Vi er ikke fremmede for at dagens virkemidler kan være tilstrekkelige, men da må de få andre mandater og større rammer. I dag treffer virkemidlene mest oppstartsselskaper, men vi sliter med å sikre finansiering når teknologi skal kommersialiseres, sier Kaski.
Dette var også noe av kritikken da regjeringens la frem sin hydrogenstrategi torsdag, og viderefører dagens virkemidler. Men virkemidler som Enova passer best på prototyper og testing av teknologi, og er i liten grad egnet for å få tatt i bruk moden teknologi, ifølge sjefen i hydrogenselskapet Nel.
Nel-sjefen om Norges hydrogenstrategi: – Dessverre veldig tannløst
– Hele poenget med hydrogenteknologi er at den er moden og klar for industriell utrulling, sa konsernsjef Jon André Løkke i Nel til E24 torsdag.
Det å finansiere utrulling av større grønne prosjekter i modne teknologier kan være en oppgave for en statlig investeringsbank, ifølge Kaski.
Dette gjør for eksempel EUs investeringsbank EIB. Så langt i år har den støttet solcelleprosjekter i Polen, bladd opp én milliard euro i lån til europeiske batteriprosjekter, og gitt milliardlån til kabelprosjekter for havvind i Nordsjøen.
Norges Bank vurderer klimarisikoen: – Veldig i tiden
Staten sitter på pengene
Flere har uttrykt bekymring for hva som skal drive veksten i Norge når oljesektorens aktivitet etter hvert vil utgjøre en stadig mindre andel av økonomien utover 2020-tallet.
En oljetelling fra SSB denne uken viste at oljeinvesteringene er ventet å falle fra 180 milliarder kroner i år til 143 milliarder kroner neste år.
Kaski peker på at norske banker i stor grad låner ut penger til boliger og næringseiendom. Hun ønsker å styre mer kapital inn i grønn verdiskaping og næringsvirksomhet.
– En investeringsbank kan tilføre mer kapital til de virkelig store prosjektene. Og det er staten som sitter på den store kapitalen i Norge, sier hun.
– Staten skal selvsagt ha en avkastning på disse utlånene. Men fordi staten kan gå så tungt inn, kan vi utløse prosjekter som ikke utløses gjennom dagens virkemiddelapparat. Det kan også bidra å utløse mer privat kapital, sier hun.
Europeiske EIB har satt seg mål om å utløse investeringer på 1.000 milliarder euro i bærekraftige fornybare prosjekter frem mot 2030. Banken kutter utlån til fossilprosjekter for å være på linje med Parisavtalen.
Industrien håper på Erna-hjelp med liste over «gryteklare» prosjekter
Ønsket 53 statlige milliarder
Tankene om en grønn investeringsbank i Norge har vært luftet i SV-kretser lenge.
Samfunnsøkonom og politisk rådgiver Roman Eliassen i SV beskrev i fjor hvordan en slik bank kunne fungere, i et notat utgitt av Manifest Tankesmie.
Der tok Eliassen til orde for at staten skulle skyte inn 53 milliarder kroner i en slik investeringsbank, og så utstede grønne obligasjoner. Disse kunne private investere i, og gjøre banken i stand til å låne ut 300 milliarder kroner.
Halvparten av de 53 milliardene burde skytes inn umiddelbart, og resten gradvis over ti år, ifølge notatet. Ved å låne ut penger vil staten kunne tilby betydelig mer midler til grønne prosjekter enn det dagens ordninger kan.
Statlige Enova får noen milliarder i året, og deler ut penger til selskaper og personer som vil investere i grønne prosjekter. Nysnø Klimainvesteringer er nå på 1,7 milliarder, og investerer i lovende, grønne selskaper.
Tallet 53 milliarder kroner er basert på det at andre lands statlige investeringsbanker har fått egenkapital fra det offentlige på mellom 0,5 prosent og 1,5 prosent av landenes brutto nasjonalprodukt. Dette vil utgjøre 53 milliarder kroner for Norge per 2018, ifølge notatet.
