Fersk rapport om flytende havvind: Kan gi Norge opptil 128.000 årsverk

Flytende havvind kan gi verdiskaping på opptil 117 milliarder og skape opptil 128.000 årsverk innen 2050, viser en fersk Menon-rapport. Men anslagene forutsetter 36 milliarder kroner i statlige subsidier.

Norge kan skape mellom 11.000 og og 128.000 årsverk i markedet for flytende havvind, og skape verdier for mellom 10 milliarder og 117 milliarder kroner de neste 30 årene.

Det anslår Menon Economics i en fersk rapport.

For å utløse det mest optimistiske scenarioet for verdiskaping og arbeidsplasser, tar rapporten utgangspunkt i at staten bruker 36 milliarder kroner på å subsidiere to større havvindparker på 500 megawatt i Norge, finansiert via folks strømregninger.

Ved å gi slik støtte kan staten skape et hjemmemarked hvor norske leverandører kan bevise for verden at de kan levere det som trengs.

Rapporten er utarbeidet for Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Eksportkreditt Norge, den marine industriklyngen GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger.

– En kjempestor mulighet

– Det vil bli sterk vekst innen fornybar energi. Vi mener dette er en kjempestor mulighet som Norge bør gripe, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund til E24.

– Subsidier av to parker på 500 MW vil koste 18 milliarder kroner per park, ifølge rapporten?

– Vi må passe oss for ikke å bli for statiske når det gjelder slike anslag på summer. Havvind krever stor innsats fra myndighetene først, men målet må være å skalere industrien slik at man kan få ned kostnadene over tid. All erfaring fra landvind og bunnfast havvind viser at det vil skje, sier Solberg.

– Dette løser seg ikke uten en vilje fra myndighetenes side til å utvikle Norge som energinasjon. Den viljen ser vi i Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Vi etterlyser den samme viljen fra Norge, sier han.

– Men dere må overtale staten til å bruke milliarder?

– Jeg mener det ligger i staten Norges interesse å sikre at staten utvikler seg som energinasjon. Vi bruker mye midler ved å ha et veldig investorvennlig regime for investering innen offshore olje og gass. Man kunne tenke seg å legge samme prinsipp til grunn her, slik at man bør ha et investeringsvennlig regime også innen havvind, sier Solberg.

Kan ta 20 prosent av markedet

Rapporten om flytende havvind legges frem på Havvindkonferansen som arrangeres på Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo mandag.

«Våre analyser viser at det er mulig å ta opp imot 20 prosent av det globale markedet. I vårt høyscenario tilsvarer dette en verdiskaping på 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128.400 årsverk i Norge over en periode på 30 år», skriver Menon i rapporten.

Det gir en årlig sysselsetting på mellom 370 personer og 4.280 personer, påpeker Menon. Det jobbet til sammenligning litt over 3.000 personer i verdikjeden knyttet til vannkraft og 2.400 personer innen vindkraft i Norge i 2017, ifølge rapporten.

Hvis Norge ikke tar i bruk målrettede virkemidler, så vil norske bedrifter trolig kunne ta en global markedsandel på tre prosent innen flytende havvind. Det tilsvarer en årlig verdiskaping på 18 milliarder kroner og vil gi en sysselsettingseffekt på 19.300 årsverkover 30 år, ifølge Menon.

– Hva tenker du hvis det blir fasit?

– At vi har mistet en enorm mulighet, sier Solberg.

Strømprisen kan øke med 1,7 øre / kWh

Det er ikke nok med Equinors Hywind Tampen-prosjekt på 88 megawatt for etablere et hjemmemarked for flytende havvind, ifølge Menon. Equinor og partnerne på Gullfaks og Snorre fikk nylig tilsagn om 2,3 milliarder kroner i Enova-støtte til dette prosjektet.

For å vurdere samfunnsøkonomien i en eventuell statlig støtte til ytterligere flytende havvind, tar rapporten utgangspunkt i en subsidiert utbygging av to store havvindparker på 500 megawatt hver.

Anleggene må være så store for å nå kommersiell skala, påpeker Menon.

Dette vil krever subsidier på 18 milliarder kroner per park, inkludert nettilknytning, anslår Menon. To parker vil da koste staten 36 milliarder i subsidier.

Hvis disse subsidiene fordeles på folks strømregninger vil strømprisen til norske forbrukere kunne øke med 1,7 øre per kilowattime, ifølge rapporten.

11 prosent = samfunnsøkonomisk

Menon anslår også at disse eventuelle subsidiene må utløse en global markedsandel innen flytende havvind på 11 prosent for at investeringen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom for Norge.

«Det ligger godt innenfor utfallsrommet vi har identifisert for den norske næringskjeden», skriver Menon.

Rederiforbindet tror også at det er mulig å ta en markedsandel på 11 prosent globalt hvis det blir etablert et norsk hjemmemarked.

– Det tror jeg. Erfaringen viser at Norge har konkurransekraft innen maritime markeder. Det er allerede etablert omsetning innen havvind, norske rederier har skip og kapasitet i markedet, så dette handler om å videreutvikle en verdikjede, sier Solberg.

Mange aktører presser på

«Ettersom teknologien fortsatt er dyrere enn konkurrerende teknologier vil utviklingen i stor grad påvirkes av nasjonal energi- og næringspolitikk. Dette bidrar til betydelig usikkerhet, og med det et stort utfallsrom for hvilken rolle flytende havvind vil ha i kraftmarkedet», skriver Menon i rapporten.

«På den andre siden innebærer det også at en proaktiv næringspolitikk i et lite land som Norge kan spille en rolle i å drive frem utviklingen, slik blant annet Danmark har gjort innen bunnfast havvind», skriver Menon.

En rekke aktører har den siste tiden tatt til orde for utbygging av flytende havvind på norsk sokkel, for å etablere en ny næringsgren, skape arbeidsplasser og sikre fremtidig eksport. Blant disse er Aker Solutions, Arbeiderpartiet, Rederiforbundet, Norwegian Energy Partners, El- og IT-forbundet og Miljøpartiet De Grønne.

Equinor driver ett av svært få flytende havvindprosjekter globalt, Hywind Skottland. Selskapet har tidligere sagt til E24 at det vil kreves statsstøtte en tid ennå, hvis det skal utvikles flere norske flytende havvindprosjekter.