Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

En gjennomgang fra bransjeorganisasjonen Norwea viser at det er få nye vindprosjekter klare til bygging de neste årene. – Det blir en full stans i noen år fra 2022, sier spesialrådgiver.

Den siste tiden har det vært demonstrasjoner, protester og vardebrenning mot vindkraften, etter flere år med utbyggingsboom.

Nå ser det ut til at vindkraftmotstanderne kan få viljen sin, nærmest uten å løfte en finger. Boomen innen vindkraften er i ferd med å ebbe ut, og det er få reelle prosjekter igjen i konsesjonssystemet.

Det kan føre til at utbyggingen stanser opp fra 2022, ifølge en gjennomgang som bransjeorganisasjonen Norwea har gjort av NVEs databaser.

– Det blir en full stans i noen år fra 2022, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea til E24.

Frykter ny ketchupeffekt

Det verserer mange tall på hvor mange vindprosjekter som har søkt konsesjon. Bransjeorganisasjonen har derfor gjort en gjennomgang for å finne ut hvor mange prosjekter som faktisk er klare for utbygging fremover.

– Det har vært stans i konsesjonsbehandlingen, og vi har mistet flere år. Når vi kommer ut på andre siden med null konsesjoner, så sitter vi der i 2022 med svært få prosjekter under utbygging, sier Aasheim.

– Da må vi begynne på nytt, og så får vi trolig en ny ketchupeffekt på slutten av 2020-tallet. Vi synes ikke det er heldig med sånne rykk-og-napp-utbygginger, sier han.

Aasheim ber også utbyggerne om å trekke gamle konsesjoner som de vet aldri vil bli realisert, for å få ryddet opp i NVEs database.

Økte investeringer i vindkraft har de siste årene bidratt til å sende kraftbransjens investeringer til nye høyder. Kraftbransjen i Norge venter å investere rundt 40 milliarder kroner i år, ifølge SSB.

Frykter kraftmangel

Totalt vil det bli satt i drift vindkraft med total kapasitet på rundt 15 terawattimer årlig produksjon i årene 2017 til 2021, ifølge Norwea.

Mindre ny vindkraft kan ifølge organisasjonen gjøre det krevende å skaffe nok kraft til å elektrifisere Norge og bygge ut ny kraftkrevende industri som batterifabrikker, smelteverk og datasentre.

Flere norske myndighetsaktører er enige om at det vil kreve mye kraft å redusere utslippene i industrien, oljebransjen og transportsektoren. Det må til hvis Norge skal klare å minst halvere utslippene sine innen 2030.

Oljedirektoratet og NVE pekte nylig på behov for ytterligere 27 TWh strøm i året, bare til å ta i bruk nullutslippsløsninger på sokkelen og i industrien. Norge produserer rundt 145 TWh i et normalår.

Dermed kan økt kraftforbruk fort spise opp Norges kraftoverskudd. Dette overskuddet er ifølge NVE på 15 TWh i et normalår.

Mange har pekt på oppgradering av vannkraft som et alternativ til vindkraft. Energi Norge sier at vannkraften kan levere rundt fem TWh ekstra. Dere skatteforslag vil imidlertid koste staten rundt én milliard kroner i året.

Havvind kan også levere strøm, men så langt koster det mye mer å bygge ut slike prosjekter enn det gjør for landbasert vind. Slike prosjekter vil derfor inntil videre ha behov for milliardsubsidier.

Tomt i porteføljen

Norweas gjennomgang viser at bransjen bare jobber aktivt med syv vindprosjekter med tanke på utbygging i tiden etter 2021.

Så langt er det kun trinn to av Ytre Vikna-prosjektet som har fått konsesjon til å bygge etter 2021, ifølge Norwea.

I tillegg er det også noen prosjekter hvor byggingen vil starte i de kommende månedene, og som vil kunne kreve utsettelser til etter 2021 for å bli ferdige.

Dette gjelder blant annet Oddeheia i Birkenes og trinn tre av Raggovidda i Berlevåg.

Mange søknader, få aktive

Norweas gjennomgang av NVEs database over konsesjonssaker viser at stillingen er slik:

• Melding: 2
• Melding trukket: 60
• Melding stilt i bero: 20
• Utredningsprogram fastsatt: 10
• Søknad trukket: 17
• Søknad stilt i bero: 5
• Søknad: 9
• Konsesjon trukket: 5
• Konsesjon gitt: 93
• Konsesjon avslått: 46
• Klagebehandling i Olje- og energidepartementet: 1

Norwea peker på at det kun er prosjektene Borealis fra 2012 og Setten i Aurskog-Høland fra 2018 som har sendt inn forhåndsmelding til NVE.

Når prosjekter er stilt i bero, er NVEs behandling stanset. Prosjektene i bero er stort sett fra før 2010, eller havvindprosjekter, påpeker Norwea. De mener det kan være grunnlag for tiltakshaverne å trekke disse prosjektene.

Mange av prosjektene med fastsatt utredningsprogram er også gamle. Blant disse er det ifølge Norwea bare Davvi i Lebesby/Tana det jobbes reelt med.

Etter utredning må aktørene søke konsesjon eller trekke prosjektet. Av de ni som har søkt om konsesjon er det en rekke gamle prosjekter, påpeker Norwea.

De mener det bare er fire realistiske prosjekter på dette stadiet, nemlig Njordr, Norsk Vind og Trønderenergis Svarthammeren, Havguls tre turbiner langs E18 ved Larvik, RWEs Eggjafjellet samt en reetablering av vindkraftverket på Utsira.

Prosjektet Dalsbotnfjellet har vært til klagebehandling i Olje- og energidepartementet siden 2018. Prosjektet fikk konsesjon i 2013.

Så langt har 93 prosjekter fått konsesjon i Norge. Dette gjelder alle prosjekter som har vært bygget ut så langt, både små og store. Det er bare ett av disse som skal bygges etter 2021, nemlig Ytre Vikna 2, ifølge Norwea.

Ber aktørene trekke prosjekter

Nå oppfordrer Norwea aktørene i bransjen til å formelt trekke gamle prosjekter hvis de ser at disse av ulike årsaker ikke har livets rett.

«Norwea oppfordrer aktørene til å gjennomføre en høstrengjøring», skriver organisasjonen på sine nettsider.

Aasheim mener det er viktig at bransjen bidrar til å vise hvor mange prosjekter det er som reelt sett vil bli bygget ut.

– Det ligger 260 prosjekter totalt i NVEs database, og titalls prosjekter kommer aldri i verden til å bli realisert. Det er ingen vits i at de ligger der. Det er på tide at bransjen tar sin del av ansvaret og rydder i konsesjonsbunken, sier Aasheim.