Mener nye kabler ikke er hovedårsak til strømsjokket: – Årsaken er gassprisene

Nye utenlandskabler bidrar til økte forskjeller i strømprisen internt i Norden, men dyrere gass og CO₂-kvoter er den viktigste grunnen til høstens strømsjokk, mener analytikere.

Høstens høye strømpriser har blåst nytt liv i debatten om utveksling av kraft med utlandet. Støre-regjeringen lovet i sin regjeringserklæring å utrede hvordan krafteksport påvirker prisene.

I 2013 anslo Statnett at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia til sammen ville øke snittprisen på strøm i Norge med rundt fire øre kilowattimen i 2020 og 3 øre kilowattimen i 2030.

Hvorfor har da prisene i høst økt så mye mer? Dette har partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting forsøkt å forklare i et ferskt notat. Ifølge hans beregninger er det bare deler av prisoppgangen som skyldes de nye kablene.

– Årsaken til de høye strømprisene er først og fremst gassprisene i Europa, som har økt helt ekstremt, og CO₂-prisen som også har økt mye, sier Rennesund.

Her viser han til effekten på systemprisen som gjelder for hele Norden. Men det har vært svært store prisforskjeller mellom sør og nord i Norden, og dette har utenlandskablene bidratt til, mener Rennesund.

– De nye kablene har størst betydning for strømprisen i Sør-Norge, og har bidratt til å forsterke interne prisforskjeller i Norden, sier han.

Strømprisen i Sør-Norge har i perioder i høst vært oppe i godt over én krone kilowattimen, utenom nettleie og avgifter. Årssnittet for 2021 ligger så langt an til å havne på noe over 60 øre kilowattimen. I fjor var snittprisen unormalt lav, ti øre kilowattimen, mens den var om lag 40 øre i 2018 og 2019.

Mener brensel og CO₂ bidrar mest

Thema Consulting venter at snittprisen på strøm i Norden vil øke til rundt 55 øre kilowattimen i 2021, og har forsøkt å finne ut hva de ulike faktorene har å si for oppgangen. I sin modell tar de utgangspunkt i kabelsituasjonen og gass- og CO₂-prisene fra 2019.

I utgangspunktet skulle økte kraftressurser i Norden ha dratt ned strømprisen i Norden med 16 øre kilowattimen i år. Men dette motvirkes av dyrere gass, kull og CO₂, som øker prisen tilsvarende, viser regnestykkene.

Utenlandskablene har isolert sett trukket den nordiske strømprisen opp med rundt seks øre, mens lav magasinstand også har økt prisen med seks øre, ifølge Thema. I Sør-Norge kan effekten være større. Der kan kablene ha bidratt til å øke prisen med så mye som 13 øre kilowattimen i år, ifølge Rennesund.

Slik påvirkes årssnittet i strømprisen i Norden av ulike faktorer, ifølge Thema:

Frykter at husholdningene rammes

Andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i Stortingets energi- og miljøkomité frykter at utenlandskablene bidrar til høyere priser, som rammer befolkningen og industrien.

– Jeg tenker at kablene har en del av ansvaret, og at det er en sammenheng mellom de økte prisene og flere utenlandskabler. Man har fra politisk hold ønsket å knytte oss tettere til det europeiske strømmarkedet, og det påvirker prisene, sier Marhaug til E24.

– NVE anslår nå at prisene vil bli høyere og mer ustabile fremover, og jeg frykter at det vil ramme vanlige husholdninger og på sikt også norsk industri, legger hun til.

– Kablene skulle bidra til økt forsyningssikkerhet, og prisene skulle ikke øke med mer enn noen øre i snitt over tid. Tror du at det vil skje?

– Akkurat nå virker det som om kablene tvert imot bidrar til redusert forsyningssikkerhet, fordi det er så lønnsomt å eksportere strøm at magasinene tappes. Der må vi ha en politisk diskusjon om hvor grensen går. Det som er lønnsomt for kraftselskapene er ikke nødvendigvis alltid bra for Norges energisikkerhet, sier Marhaug.

– Større knapphet på kontinentet

Selv om det har vært lite vann i magasinene, økte Norge krafteksporten i oktober. Det ble eksportert 1,2 terawattimer (TWh) strøm i oktober, fra 0,6 TWh i september. Det var mindre enn i oktober 2020, men høyere enn i oktober 2019.

Rennesund påpeker at prisene er ventet å falle etter hvert, og at produsentene derfor har valgt å fortsette å produsere kraft. Det er ikke kraftbransjen som styrer hvor kraften blir av når de har solgt den, men kraften går til eksport når prisene er høyere i nabolandene enn i Norge.

– Argumentasjonen for kablene har til dels vært at vi skal få hjelp utenfra med kraft når det er knapphet i Norge. Men nå har det vært en periode med enda større knapphet på kontinentet, og da har det vært eksport på kablene likevel, sier Rennesund.

Inntektene fra utenlandskablene går for øvrig ikke til kraftbransjen, men til eierne av kablene. I Norge vil det si Statnett, som bruker pengene på å investere i det norske strømnettet.

Billigere strøm uten kabler

Tor Reier Lilleholt i Volue Insight er enig i at høstens strømpris i Sør-Norge ville ha vært lavere uten de nye kablene til Tyskland og Storbritannia. Men Norge har 17 utenlandsforbindelser, så det hadde uansett blitt en viss prisøkning, påpeker han.

– Prishoppet i høst kom jo før den britiske kabelen ble satt i drift, så det er ikke de nye kablene alene som har bidratt til prishoppet. Lite vann i magasinene i sør, gassprisen og kraftig økte CO₂-kvotepriser er viktige faktorer, sier Lilleholt til E24.

– Vi har modellert strømprisene med og uten kabler, og anslår at den britiske kabelen alene bidrar til å øke prisene med 10 øre i Sør-Norge, og 3–4 øre på systemprisen i Norden, i normale tider. Men med svikt i vannmagasinene og dagens spesielle situasjon i Europa, så betyr dette enda mer, sier han.

– Hvor mye billigere hadde strømmen vært i Sør-Norge uten kablene til Tyskland og Storbritannia?

– Det er å stikke fingeren litt i luften, men akkurat nå i denne spesielle situasjonen vil jeg tro at strømprisen kunne vært mer enn 10 øre lavere i Norden og 20–25 øre lavere i Sør-Norge uten de to kablene. Men effekten vil være mindre i snitt for året, sier Lilleholt.

– Risiko resten av tiåret

Rennesund i Thema Consulting tror at utenlandskablene og flaskehalser i nettet internt i Norden vil bidra til at de sørnorske prisene holder seg høyere enn prisene i nord i årene fremover.

– Det må vi regne med, sier han.

– Du venter vedvarende risiko helt til 2030 for at feil type vær kan sende prisene rett til værs?

– Den risikoen vil være der resten av tiåret. Våre modeller viser at det vil bli høye priser også i 2030, hvis vi får samme utvikling i været som i år, sier Rennesund.