Verdens meteorologer: – Vi er på vei mot ukjent territorium

Rapport får FN-sjefen til å slå ny alarm.

På klimatoppmøtets første dag legger Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO) frem en fersk statusrapport om klima på kloden.

Rapporten er den hittil siste i rekken av dystre fremtidsscenarioer rett før stats- og regjeringsledere samles på toppmøtet i Glasgow.

«Rekordhøye konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren driver planeten mot ukjent territorium, med omfattende konsekvenser for nåværende og fremtidige generasjoner», slår WMO fast.

– Løsningene finnes

FNs generalsekretær António Guterres mener den nye rapporten må få alarmklokkene til å kime hos lederne som møtes i Glasgow.

– Forskerne er tydelige på fakta. Nå må lederne være like tydelige i sine handlinger. Døren er åpen og løsningene finnes. Vi må handle nå, med ambisjoner og solidaritet, for å sikre vår fremtid og redde menneskeheten, sier Guterres i en kommentar til rapporten.

Rekorder for fall

Forskerne oppsummerer hvordan klimaendringene påvirker verden, fra de høyeste fjelltopper til de mørke havdyp.

Her er noen av eksemplene som trekkes frem i den foreløpige 2021-rapporten:

• 14. august regnet det i timevis på Grønlandsisens høyeste målepunkt (3216 meter over havet), og det ble målt temperaturer over frysepunktet i ni timer. Det er første gang det er registrert nedbør i form av regn på dette målepunktet.

• Ekstreme hetebølger preget en rekke land sommeren 2021. Death Vally i California hadde 54,4 grader den 9. juli, mens den lille byen Lytton i Canada satte nasjonal varmerekord med 49,6 grader. Det ble også målt varmerekorder i land som Spania, Tyrkia og Italia. Men klimaendringer kan også gi regionale kuldebølger, noe eksempelvis Texas og deler av Mexico opplevde i februar i år.
• Det er ikke bare Bergen som setter nedbørsrekorder. Den kinesiske byen Zhengzhou fikk 201,9 mm på én time den 20. juli og hele 382 mm i løpet av seks timer samme dag. Dette er kinesisk rekord. Mer enn 300 mennesker skal ha mistet livet som følge av det voldsomme regnværet. Det vestlige Tyskland og Belgia hadde også dramatiske flommer som følge av ekstremnedbør i sommer.

Syv varmeste årene

Den globale gjennomsnittstemperaturen var i årets ni første måneder 1,09 grader høyere enn for perioden 1850 til 1900.

Det plasserer 2021 hittil i år som det sjette eller syvende varmeste året som er målt. Perioden 2015 til 2021 er den varmeste syvårsperioden som er registrert.

At 2021 ikke er like varm som de foregående årene, forklarer forskerne med La Niña-tilstanden i den tropiske delen av Stillehavet, en effekt som påvirker den globale middeltemperaturen. Den langsiktige trenden med økt oppvarming er likevel tydelig og ubestridt, slår de fast.

Sureste på 26.000 år

Rapporten viser også hvordan økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter å stige.

Verdenshavene som tar opp rundt 23 prosent av de menneskeskapte CO₂-utslippene, blir også stadig surere. Surhetsgraden (pH-verdien) er de laveste på minst 26.000 år, ifølge den nye WMO-rapporten.

Forsuringen kan få dramatiske konsekvenser for mange økosystemer i havene. Korallrev kan forsvinne og dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett får problemer. Viktige planktonarter, reker, hummer, snegl, muslinger, sjøstjerner og kråkeboller er særlig sårbare.

Havet stiger

Den globale havnivåstigningen fortsetter også i takt med smelting av breer, annen fastlandsis og oppvarming av havet. Den årlige havnivåstigningen siden 2013 er i snitt 4,4 mm. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det globale havnivået steget med rundt 10 cm.

De årlige rapportene fra Den meteorologiske verdensorganisasjon regnes som svært viktige i forbindelse med klimaforhandlingene fordi de gir en oppdatert kunnskapsstatus om en lang rekke indikatorer på endringer i jordens klima.