Statnett vil bruke 60-100 mrd. på kraftnettet: Venter kraftig økt strømforbruk

Statnett mener det trengs mellom 60 og 100 milliarder kroner i nettutbygging frem til 2030. Behovet for kraft er ventet å øke mye, og Statnett mener havvind blir viktig.

Torsdag legger Statnett-sjef Hilde Tonne frem en fersk nettutviklingsplan på selskapets hovedkontor i Nydalen i Oslo.

– Dette gir masse muligheter for Norge, sier Tonne.

Samtidig har det vært mye strid om naturinngrep det siste tiåret, med protester mot nettutbygginger i Hardanger og vindkraftverk på steder som Frøya og Haramsøya.

Høstens høye strømpriser har skapt bekymringer i både industrien, i kommuner og blant vanlige forbrukere.

Norge skal etter planen bruke mye mer strøm fremover, for å mer enn halvere utslippene innen 2030. Det trengs også strøm til nye industrisatsinger som batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

Statnett, som driver kraftnettet, mener derfor at det trengs ytterligere styrking av nettet for å legge til rette for denne utviklingen.

«Omstillingstempoet er kraftig forsterket siden forrige Nettutviklingsplan ble offentliggjort i 2019», skriver Statnett i en melding.

Statnetts langsiktige markedsanalyse legger til grunn at det norske strømforbruket kan bli opp mot 220 terawattimer (TWh) årlig i 2050, mot 140 TWh i dag. Allerede i 2030 kan forbruket ha økt til 172 TWh, tror Statnett.

«Den tydelige tempoøkningen i kraftforbruk vil kreve mer kraftproduksjon, og utviklingen innen havvind er sentral i dette», skriver Statnett.

Vil bruke inntil 100 milliarder

For å svare på det grønne skiftet vil Statnett bruke mye penger på å oppgradere strømnettet.

«Frem til 2030 anslår vi å investere 60-100 milliarder, inkludert investeringer i havnett. Usikkerheten etter 2030 øker, men vi anslår at gjennomsnittlig årlig investeringsnivå vil fortsette i samme størrelsesorden», skriver Statnett.

Økningen fra Nettutviklingsplanen for to år siden skyldes at forbruket øker raskere enn ventet, og at selskapet må betale for å bygge ut kraftnett til havs for å koble havvind til markedet.

– Det er et markant temposkifte her, sier Tonne.

Dette vil også øke nettleien noe. Statnetts andel av nettleien for en vanlig forbruker er ventet å øke fra dagens nivå på 6,1 øre per kilowattimen til 6,6 øre kilowattimen i 2030.

Det tilsvarer 100 kroner mer i året for en strømkunde med forbruk på 20.000 kilowattimer i året.

Grunnen til at nettleien ikke øker mer enn dette er ifølge Statnett at kostnadene vil bli fordelt på flere kunder, og at det er ventet økte inntekter på handelen med utlandet.

Statnett sier at forbrukernes energikostnader trolig vil falle, blant annet fordi elektrifiseringen øker energieffektiviteten og fordi man slipper å bruke penger på fossilt drivstoff.

Statnett mener at planen er basert på faglige vurderinger, og at utbyggingen av nett må skje på en måte som er akseptabel for befolkningen.

– Det er viktig for oss at vår anbefalinger er i takt med hva samfunnet vil godta, sier Statnett-sjefen.

– Ikke realistisk uten økt produksjon

Det er mange aktører innen både industri og oljebransje som ønsker tilgang på mer strøm. E24 skrev nylig at det står 300 nettsøknader i kø hos NVE.

Mellom 2010 og 2018 var den typiske forbruksveksten på under én prosent i året, men de siste to årene har Statnett fått forespørsler som vil tilsvare en årlig vekst på fem til ti prosent i noen områder.

«Størst aktivitet ser vi ut mot kysten og rundt de store byene. Siden Nettutviklingsplanen 2019 har vi behandlet nesten 11.000 MW økt volum, der omtrent alt er forbruk», skriver Statnett.

«Stor forbruksvekst er ikke realistisk uten økt produksjon, og vi forventer at havvind vil stå for en betydelig andel av denne. Forsyningssikkerheten vil bli utfordret hvis mye forbruk kommer uten vekst i produksjon og nettkapasitet», skriver selskapet.

Det er stor interesse fra havvindbransjen for å bygge havvind i området Sørlige Nordsjø II. Ifølge Statnett vil havvind i dette området trolig bli lønnsomt før 2030, grunnet høyere strømpriser og fallende utbyggingskostnader.

Statnetts analyser viser at en hybrid nettløsning, der havvinden kobles både til Norge og et annet land, er «vesentlig mer» samfunnsøkonomisk lønnsom enn en kobling bare til Norge.

«Det er også bred enighet mellom aktørene i bransjen at hybridforbindelser er nødvendig for at havvindutbyggingen skal være lønnsom. Vi planlegger for at én hybridforbindelse (HVDC) skal kunne være ferdig innen 2030», skriver Statnett.

11.500 kilometer kraftlinjer

Det øverste nivået i det norske kraftnettet, som Statnett driver, består av nærmere 11.500 kilometer kraftlinjer, 2.000 km med kabel og 200 stasjoner. De siste årene har Statnett gjort betydelige oppgraderinger, og det er bygget nye kabler til Tyskland og Storbritannia.

«Økt belastning og aldrende anlegg bidrar likevel til forhøyet risiko for avbrudd i strømforsyningen i flere områder. Vi planlegger derfor omfattende vedlikehold og fornyelser for å opprettholde anleggenes funksjon og sikre høy tilgjengelighet», skriver Statnett.

«Til nå har fornyelsesbehovet vært størst for stasjoner og kabler, som har kortere teknisk levetid enn luftledninger. Utover på 2030-tallet venter vi i tillegg økt behov for å fornye luftledningene», skriver de.

Statnetts ambisjon er at nettet er oppgradert til det høyeste spenningsnivået på 420 kilovolt rundt alle storbyer og områder med høy aktivitet innen 2040. De store transportkanalene mellom de ulike prisområdene skal også være oppgradert til høyeste nivå i denne perioden.

«For Stor-Oslo, Sør-Rogaland, Bergen og omland og Haugalandet planlegger vi å være ferdig rundt 2035», skriver Statnett.

«Oppgraderingen vil redusere prisforskjellene i hele Sør-Norge, styrke forsyningssikkerheten på Vestlandet og legge til rette for mer forbruk, spesielt i bergensregionen», skriver Statnett.

Selskapet sier også at noen av de eldste mellomlandskablene snart må skiftes ut, fordi de når teknisk levetid. Dette gjelder blant annet noen av kablene til Danmark.

«Vi er i gang med en forstudie som skal vurdere om og når det kan bli aktuelt med en reinvestering av de eldste kabelforbindelsene mellom Norge og Danmark», skriver Statnett.