Her er Statoils gassmotorvei
Aasta Hansteen-utbyggingen er en nøkkel når Statoil jobber for videre vekst på norsk sokkel.
- De funnene som er gjort de siste årene har vist at det er mer futt i norsk sokkel enn det mange trodde, sa Statoils Øystein Michelsen, konserndirektør for utvikling og produksjon for norsk sokkel, på en presentasjon onsdag.
Michelsen stilte onsdag opp på Statoils hovedkontor på Forus sammen med finansdirektør Torgrim Reitan og Margareth Øvrum. Øvrum er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil, og har hovedansvaret for gjennomføringen med selskapets prosjekter.
Anledningen var at Statoil denne uken har presentert sine perspektiver for olje- og gassvirksomheten de driver på norsk sokkel.
Det er ikke små beløp det er snakk om når Statoil satser videre på norsk sokkel. I perioden frem til 2016 forventer de å investere minst 500 milliarder både i Norge og utlandet.
- Vi har ambisjoner om øke produksjonen fra rundt 2 millioner fat i dag til 2,5 millioner fat per dag i 2020. Det meste av dette vil komme fra den utenlandske virksomheten, men vi skal også vokse i Norge, sa finansdirektøren.
Det betyr ifølge Statoil at man skal produsere 1,4 millioner fat oljeekvivalenter per dag om bare syv år.
Gassmotorveien
For å nå dette målet må eksisterende felt utnyttes bedre, samt at både større og mindre funn må bygges ut.
En viktig nøkkel som kan åpne flere funn som ellers hadde vært ulønnsomme, er gassrørledningen fra det gigantiske Aasta Hansteen-prosjektet. Disse kan nemlig enkelt kobles på rørledningen, noe som vil gjøre disse ekstrautbyggingene langt rimeligere.
Rørledningen skal gå fra Aasta Hansteen-prosjektet i Norskehavet og inn til Nyhamna sør for Kristiansund, og kan bli en skikkelig gassmotorvei.
- Aasta Hansteen er et strategisk viktig prosjekt for oss. Fremtidige funn langs denne rørledningen vil kunne være lønnsomme, fortalte Øystein Michelsen.
Han fortalte at Statoil har satt i gang en leteoffensiv i Norskehavet.
- Vi tror det er mer å finne her, sa Statoils sjef for norsk sokkel.
- Ganske katolske
Men det er langt i fra kun stordriftsfordeler som Statoil satser på for å nå sine mål på norsk sokkel.
Margareth Øvrum, som er ansvarlig for gjennomføringen av Statoils prosjekter fortalte av høyere utvinning av hvert felt i tillegg til blant annet standardisering av utbyggingene er viktige grep.
Hun fortalte at Statoil fra 2011 til 2012 økte utvinningsgraden fra 49 til 50 prosent, noe som tilsvarer inntekter på rundt 200 milliarder kroner.
- Målet er en utvinningsgrad på 60 prosent. Det er det ingen som har gjort før, sa Øvrum.
Statoil har også tatt flere grep for å holde kostnadene i sjakk. Gjennom blant annet standardisering og designfrys etter at konseptet er valgt for en utbygging, har man spart store milliardbeløp.
- Vi har et designfrys når vi har valgt konsept. Det er vi ganske katolske på (...) Man kan også spare mye på å standardisere enda mer enn i dag, sa Øvrum og ga ett eksempel på milliardbesparelsene:
- Vi kommer nok til å levere Gudrun et par milliarder under estimert. Det er ganske unikt i vår bransje om dagen.
- Vi snur alle steiner
Statoil-toppene ble også spurt om utsettelsen av utbyggingen av Johan Castberg-feltet. Da Statoil annonserte utsettelsen for kort tid siden, skyldte de både på et usikkert kostnadsbilde for installasjonene og regjeringens nye skatteregime.
Selskapet har blitt beskyldt for å drive politisk spill i saken, noe konsernsjef Helge Lund har avvist overfor E24.
Til forsamlingen onsdag fortalte Øystein Michelsen at selv om utbyggingskonseptet foreløpig er valgt, vurderer de nå andre løsninger.
- Vi snur alle steiner angående Johan Castberg, sa Michelsen.
- Vi ser også på et helt skrapet konsept, hvis det skulle bli aktuelt, skjøt Margareth Øvrum inn.
Selv om Statoil nå er i tenkeboksen rundt hvilken utbyggingskonsept de skal velge, er de i gang med å bore fire andre brønner rundt feltet som kan gi nye store funn.
- Vi har vært med på nesten alt av brønner som har vært boret i Barentshavet. Dette er et område vi vil fortsette å være med på, sa Michelsen.
Fra 17 til over 100 dollar
For å sette utviklingen på norsk sokkel i perspektiv dro finansdirektør Torgrim Reitan tråden tilbake til Statoils børsnotering i 2001 under presentasjonen.
- Vi er omtrent blitt dobbelt så store i dag som vi var under børsnoteringen for 12 år siden. Vi har fått den størrelsen vi trenger for å konkurrere globalt, sa Reitan.
Reitan mener Statoil står i en helt annen posisjon i dag enn ved børsnoteringen på tidlig 2000-tallet. Han fortalte at mens Statoil tidligere hadde langt mindre spillerom har de nå nådd en størrelse hvor de i langt større grad kan gjøre klare strategiske valg om hvor det skal satses.
- Vi prioriterer ganske strengt om dagen, det betyr at vi velger de beste prosjektene, sa Reitan.
- Kan du utdype hva slags kriterier dere legger til grunn når dere prioriterer mellom prosjektene?
- Måten vi gjør det på er langs mange prioriteringslinjer. Det ene er det finansielle, gjennom blant annet nullpunkt- og nåverdier i prosjektene, i tillegg har vi kriterier på ressursutnyttelse, tidshorisont og teknologiutvikling.
- Vi jobber hele tiden veldig aktivt med prioriteringsprofilen vår, la han til.
I 2012 valgte Statoil å selge ut flere ressurser, blant annet til Wintershall. Selskapet har uttalt at flere omdisponeringer kan komme i tiden fremover.
Finansdirektøren understreket likevel at man ikke forventer noen dans på roser fremover, og sa at man i perioden fra børsnoteringen har opplevd oljepriser mellom 17 og over 100 dollar fatet.
- Usikkerheten fremover er stor, men vi er posisjonert for å takle det.
Les flere saker om Statoil og norsk sokkel
