Nettselskaper med opprop mot «urettferdig» nettleie: – Slik kan det ikke fortsette

En rekke nettselskaper har skrevet under et opprop mot urettferdige forskjeller i nettleie mellom ulike områder i Norge. Det vil øke Oslofolks strømregninger, men gi kraftig rabatt til dem som bor der strømmen produseres.

E24 har flere ganger omtalt kravene om lik nettleie fra distriktene, hvor kundene fort kan betale 20 øre mer per kilowattime i nettleie og avgifter enn kunder i Oslo fordi det er færre som deler nettregningen i det lokale nettselskapet.

For eksempel betaler kunder i Mørenett 77,6 øre kilowattimen i nettleie og avgifter på strøm, mens kunder i Hafslund Nett i Oslo-området betaler 53,95 øre kilowattimen, ifølge NVEs tall – en forskjell som alene utgjør nesten 5.000 kroner i året for en kunde med årlig forbruk på 20.000 kilowattimer.

Ifølge nettselskapene bidrar dette til misnøye i områder hvor man har lagt fosser i rør og bygget ut vindkraft, og hvor lokale og regionale nettselskaper har bygget ut kraftnettet for å sende strømmen til de stedene som faktisk trenger den.

60 nettselskaper har nå undertegnet et opprop med krav til regjeringen om å gjennomføre lik nettleie for alle, inkludert selskaper som Rauma Energi, Ustekveikja Energi, Midt-Telemark Energi, Hålogaland Kraft, Lofotkraft, Hemsedal Energi, Lærdal Energi og Odda Energi.

– NVE har frist 4. november til å levere en innstilling om likere nettleie. Det er derfor disse selskapene har kommet med dette oppropet nå. Mange nettselskaper i distriktene opplever at kundene deres betaler i overkant høy nettleie, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi, som organiserer mange selskaper i kraftbransjen.

Krever gjennomføring

 «Undertegnede selskaper er av den klare oppfatning at regjeringen nå må levere på regjeringserklæringens punkt om likere nettleie for alle forbrukere», skriver de 60 nettselskapene i oppropet.

De etterlyser «en reell utjevning» som tar hensyn til at Norge har store lokale forskjeller i topografi, geografi og antallet kunder som kan dele på regningen for å bygge ut kraftnettet. Samtidig nyter folk i byene godt av kraften som produseres i distriktene.

«I dagens urettferdige prissystem er nettleien dyrere i Sogn og Fjordane der det flyter over av kraft, enn i Oslo uten nevneverdig kraftproduksjon. Slik kan det ikke fortsette», skriver selskapene.

– Det er ikke mye nettleien skal gå opp i Oslo for å redusere nettleien andre steder. 1–2 øre høyere nettleie i Oslo vil kunne utjevne mye av forskjellene, sier Lockert.

Ønsket utredning

Regjeringen åpnet for å utrede likere nettleie i Granavolden-erklæringen, som den styrer etter. Stortingsrepresentant Tore Storehaug (KrF) har engasjert seg i saken og så på utredningen som en seier. Han har forståelse for at selskapene er utålmodige.

– Jeg kjenner til frustrasjonen og er spent på hvilke forslag NVE kommer med for å sørge for en mer rettferdig ordning, skriver Storehaug i en melding til E24.

NVE skal levere en rapport om lik nettleie til Olje- og energidepartementet senest 4. november, etter å ha fått fristen utsatt fra 1. oktober.

– Vi forventer jo at myndighetene på ett eller annet vis imøtekommer kravet om likere nettleie. Det innebærer i praksis at noen må betale litt mer for at andre skal betale vesentlig mindre. Vi mener det er et rimelig krav, for vi opplever dagens system som litt tilfeldig, sier Lockert.

– Områder som tar fornybaransvaret, bygger batteripakker til å lade ferger og bidrar med ny energiproduksjon som vindkraft rammes urimelig hardt, og det syns vi er krevende å se på, sier han.

Tror ikke kravet forsvinner

Det regjeringen konkret sier i Granavolden-erklæringen er at den vil «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

– Hvis ikke regjeringen leverer noe, syns vi det er skuffende. Samtidig tror vi kravet om å gjøre noe med disse utfordringene ikke vil forsvinne. Vi tror det må komme en utjevning, sier Lockert.

– Spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå. Energi Norge har foreslått fra 20 til 90 millioner kroner til utjevning, men totalt er nettleien på rundt 19 milliarder, så det krever nok mer enn det hvis man skal få til en rettferdig fordeling av kostnadene, legger han til.