Lundins letesjef går av: – Et av målene mine var å skape et «nytt» Grieg

Halvor Jahre har vært med på å avdekke noen av de største funnene på norsk sokkel. Etter en årelang karriere i Lundin og fem år som letedirektør takker han for seg.

– Da jeg takket ja til å hoppe etter Wirkola hadde jeg et femårsperspektiv på dette. Vi har fått til mye og vi har fått mange sjanser, blant annet i 23. konsesjonsrunde, og vi har fått lov av eierne våre til å prøve ut mye, sier Halvor Jahre.

Han slutter nå som letedirektør i Lundin Norway, den norske virksomheten til Lundin Petroleum.

E24 møter han, Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik og den nye letedirektøren Per Øyvind Seljebotn rett etter at det har blitt avholdt allmøter i Lundin på Lysaker.

Jahre har lang og tung erfaring fra den norske oljenæringen og tok over som letedirektør i 2015 etter «trollmannen» Hans Christen Rønnevik, eller «Wirkola» som Jahre kaller han.

Det var under Rønneviks tid at Lundin fant det enorme Johan Sverdrup-funnet og i årene etter har selskapet gjort flere funn i Nordsjøen og i Barentshavet, men ingen har så langt vært store nok til å gi selvstendige og nye feltutbygginger.

– Hadde Frøyahøyden (i Norskehavet, journ.anm.) lyktes så hadde det blitt mange brønner, sier Jahre og fortsetter:

– Jeg har hatt noen fantastiske år og vi er jo et ganske unikt selskap når det kommer til teknologi og utvikling, blant annet med Topseis-teknologien. Som geolog vil jeg si at Lundin er det beste miljøet.

Han er samtidig åpen på at det er ting han «ikke er så fornøyd med» av leteresultatene, og at arbeidspresset som letedirektør også krever sitt.

Det er ikke lang tid siden Halvor Jahre meldte fra til Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik om at han ønsket å tre til side.

Færøvik har utpekt direktør for reservoarutvikling, Per Øyvind Seljebotn, som ny letedirektør og ansvarlig for de rundt 64 stykkene der. Han beholder også ansvaret for reservoaravdelingen:

– Jeg begynte å sondere terrenget da Halvor sa han ville slutte. Jeg ble raskt klar på at det var én kandidat til å ta over, sier Færøvik.

– Det blir jo mye letefokus fremover, sier Seljebotn, som i et par uker har visst at han nå både skal lede reservoar -og leteavdelingene.

Mens det er leteavdelingens oppgave å finne og avgrense funn, er det reservoaravdelingen som får ansvaret for å koble på ingeniører og vurdere hvor store reserver det er i et funn og hvordan man kan bygge ut.

– Et av målene mine var å skapet et «nytt Grieg»

Halvor Jahres karriere følger forgjengeren Hans Christen Rønneviks, som er mannen som har fått æren for å ha oppdaget det enorme Johan Sverdrup-funnet sammen med teamet i Lundin.

Både Jahre og Rønnevik jobbet i sin tid i Saga Petroleum på 1990-tallet og ble med over i Norsk Hydro i en kort periode i forbindelse med at Hydro slukte Saga. Deretter endte begge to opp i DNO (Det norske oljeselskap).

Mens Hans Christen Rønnevik ble med på oppstarten av Lundin Petroleums satsing på norsk sokkel, gikk Halvor Jahre over i det lille leteselskapet Genesis Petroleum frem til selskapet ble kjøpt av Bayerngas Norge i 2009 (i dag en del av Spirit Energy).

I januar 2010 begynte Jahre i leteavdelingen til Lundin på Lysaker, hos sin gamle sjef Hans Christen Rønnevik. Lundin hadde da akkurat gjort funnet av Edvard Grieg, som nå har vokst til 300 millioner fat, og var i ferd med å avdekke en av Norgeshistoriens største funn: Johan Sverdrup.

I årenes løp har Lundin avdekket Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet og har funnet flere fat og nye satellitter rundt Edvard Grieg. Selv om det er funnet mange fat, så har de så langt ikke klart å gjøre nye funn som er store nok til en ny, stor utbygging på norsk sokkel.

– Er du skuffet over at man ikke har klart å løfte frem noen nye kjerneområder slik Edvard Grieg-feltet har blitt?

– Ja, personlig er det jo det. Vi bygger jo ut stort funn som Solveig og det jobbes med Rolvsnes, som er et nybrottsarbeid, sier Jahre, med referanse til de to satellittfunnene til selskapets store Edvard Grieg-felt.

– Men et av målene mine da jeg begynte var jo å skape et «nytt Grieg».

– Kanskje det største jeg etterlater

Selv om det ikke har blitt noen funn som kan forsvare helt nye felt de siste årene, så er Jahre likevel fornøyd med de funnene som er gjort og det selskapet har gjort innen for teknologiutvikling på leteområdet.

Han trekker blant annet frem prosjektet som kalles «Released Well Initiative». Der har 30 oljeselskaper etter initiativ fra Lundin gått sammen for å reanalysere prøver og digitalisere brønndata for 1.500 brønner som er boret på norsk sokkel siden slutten av 1960-tallet.

– Det var vår og min idé og det er kanskje det største jeg etterlater, sier Jahre.

20 til 25 mennesker er nå i sving for å analysere 26.000 prøver de neste par årene. Målet er å få kvernet dataene på nytt med dagens kraftige datamaskiner, i håp om å gjøre funn i områder som er boret men som ikke har gitt utbygginger til nå.

– Hva skal du nå?

– Jeg er tilgjengelig for selskapet til 1. mai, men etter det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Jahre og hinter om at det kanskje blir noen fisketurer.

– Kristin har sagt jeg ikke får jobbe på norsk sokkel før etter 1. november, fortsetter han og ser smilende bort på Kristin Færøvik.

– Ja, ikke før neste TFO-runde er over, sier Færøvik, med referanse til de årlige lisensrundene på norsk sokkel.

Selv om han ikke får begynne hos et annet selskap på norsk sokkel med det første av konkurransehensyn, så har ikke Jahre noen pensjonsplaner:

– Jeg er 57 og har jo lyst til å jobbe i hvert fall 10 år til. Leting er det jeg stort sett har drevet med, men jeg har jo også vært i styret i Forskningsrådet så det er andre ting som er spennende og, sier Jahre.

Erfaren geolog tar over

– Leting kommer ikke til å bli mindre viktig fremover, og det må vi fortsette med for det letteste på norsk sokkel er allerede gjort, sier Kristin Færøvik om veien videre.

Det er Per Øyvind Seljebotn som tar over etter Jahre. Seljebotn kommer fra jobben som direktør for reservoarutvikling i Lundin Norway og har vært i selskapet siden 2012. Han har tidligere vært letedirektør for norsk sokkel i Marathon Oil.

Marathon solgte i 2014 sin norske virksomhet til Det norske (nå Aker BP).

Både Seljebotn, Jahre og Lundin Norway-sjef Færøvik peker på at selskapet de siste årene har vokst og fått en bredere leteprofil enn i starten.

– I 2017 snakket vi om at vi hadde to kjerneområder, nå har vi syv. Vi har 90 letelisenser nå og Halvor har gjort en enorm innsats for å fornye og utvide oss, sier Seljebotn.

– Vi skal ha et mål om å bore 8 til 12 letebrønner årlig, fortsetter han.

– Vi har hatt en evolusjon mer enn et strategiskifte, men det blir i hvert fall ikke et strategiskifte som følge av dette, sier Færøvik om Seljebotns oppdrag.

Trenger 200 millioner fat i Barentshavet

Forrige uke kom nyheten om at Lundin ikke mener det er nok olje i Alta/Gohta-funnene til å forsvare en utbygging. Håpet nå er å finne mer i området, slik at man kan få det over «målstreken».

– Hvor mye må dere finne for å løfte frem et prosjekt for å få utvunnet Alta/Gohta?

– Man trenger rundt 200 millioner fat for å løfte en selvstendig utbygging. Nå må vi finne noe som er stort nok til å løfte dette prosjektet, sier Færøvik.

– Equinors leteavdeling har sagt at de har gitt opp Barentshavet sørøst og heller vil fokusere lenger vest i Barentshavet. Har dere fortsatt troen på Barentshavet?

– Vi har troen og dette selskapet har jo blitt skapt ved å tro på egne ideer. Det er fortsatt stor usikkerhet igjen i Barentshavet og man vet ikke før man har boret, sier Seljebotn om havområdet som fortsatt er relativt lite utforsket sammenlignet med Nordsjøen og Norskehavet.

I år skal Lundin bore minst to prospekter ved Alta/Gohta-funnene sine, kalt Bask og Polmak. I tillegg er det blant annet med på Shenzhu-brønnen til Equinor.

– Dere har snakket mye om de store «elefantfunnene» som Johan Sverdrup, som dere fant. Er dere fortsatt på «elefantjakt» eller sikter dere mer mot mindre funn nær eksisterende felt?

– Ser man på lisenstildelingen vi fikk nå (TFO 2019, journ.anm.) så fikk vi mye i Nordkappbassenget. Det er kanskje ikke elefanter der, men det er prospekter. Vi mener også at vi har den teknologiske løsningen som må til. Det er snakk om saltstokker som i Mexicogolfen, men teknologien derfra har vært prøvd av andre og ikke vist seg å fungere. Vi mener vi skal klare å knekke den teknologiske nøtten, sier avtroppende letedirektør Jahre.

– Vi har også en organisasjon med mye større kapasitet til å bre oss ut. Vi har også blitt bevisste på at vi bør ha en balanse mellom de store prospektene og de mindre feltnære funnene, sier Færøvik.

– Men den utviklingen som har vært har jo vært en naturlig utvikling av et selskap som i starten måtte begrense seg av kapasitetshensyn, sier hun videre.