Oljebransjen vil ha mer kraft fra land: Slik vil de sikre nok strøm
Effektivisering av vannkraften, subsidier av havvind og «edruelig» utbygging av vindkraft på land skal sikre nok kraft til det grønne skiftet i oljebransjen, ifølge Norsk Industri.
Søndag skrev E24 om grepet som skal sikre «det grønne skiftet» i oljeindustrien og kutte utslippene drastisk.
Mandag bekreftet Equinor at selskapet skal bruke 50 milliarder kroner på elektrifisering av plattformene på norsk sokkel og i landanleggene, for å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, 70 prosent i 2040 og nær null i 2050.
Dette vil kreve en storstilt omlegging fra bruk av gasskraft på plattformene på norsk sokkel og i landanleggene langs kysten, og kreve store mengder kraft – 10 til 12 terawattimer (TWh) mer enn i dag, ifølge Equinor.
Det betyr en oppgang på ni prosent fra Norges totale forbruk i 2018. Det året brukte landet 135,4 TWh strøm, mens den samlede kraftproduksjonen var på 145,7 TWh.
Elektrifisering av sokkelen krever mye kraft: – Umulig uten vindkraft
Trenger mer kraft
I tillegg til Equinors planer kom også Konkraft-samarbeidet med samlede planer om klimakutt for den norske oljebransjen mandag. Her er LO og NHO viktige aktører.
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri tror det er mulig å få tak i nok kraft til å elektrifisere sokkelen uten at kraftprisene skyter i været, men sier at det krever tre ting:
- Modernisering av vannkraften – noe som ifølge Energi Norge vil kreve en endring av skatteregler
- Utbygging av havvind – noe som krever milliardsubsidier, ifølge regnestykker fra både Norwea og Menon
- «Edruelig» utbygging av vindkraft på land – noe som er omstridt blant lokalbefolkning og naturvernere
– Vi må fylle på med mer kraft i det nordiske markedet, sier Lier-Hansen til E24.
Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri
Han sier at Norge får drahjelp av Sverige, som leverer stadig mer fornybar kraft inn på markedet. Norsk Industri ønsker at skattereglene endres slik at den norske vannkraften kan effektiviseres.
– Det andre er at vi må øke produksjonen av elektroner voldsomt gjennom havvind, både bunnfast men etter hvert også særlig flytende, sier Lier-Hansen.
– Det tredje er at vi nå avventer regjeringens regler for saksbehandling av landvind. For vi ønsker også mer landvind, men det må skje innenfor biologiske, forsvarlige prosesser. Summen av alt dette gjør at vi tror på en kraftbalanse i det norsk-svenske markedet som gir fornuftige priser som både fastlandsindustrien og annen industri kan leve med, sier han.
Fornybarbransjens organisasjon Norwea hevder at det er umulig å sikre nok kraft til elektrifiseringen av Norge uten å bygge mer vindkraft, selv om man også effektiviserer norsk vannkraft og energibruken i bygninger og industri.
Dette må du vite om strømåret 2020
Lier-Hansen tror det er en myte at havvind krever enorme subsidier. Menon anslo nylig i en rapport at to store norske havvindparker på 500 megawatt hver ville kreve 36 milliarder i subsidier, mens Norwea har sagt at satsing på havvind i Norge vil kreve tre-fire milliarder kroner i statsstøtte årlig.
– Noen milliarder vil det koste for å komme i gang. Men det å skalere det opp med store prosjekter og skape store prosjekter med store møller vil gjøre at prisen vil falle raskt, kanskje enda raskere enn med landvind, sier Lier-Hansen.
Milliardprosjekt kan kutte en tidel av Norges CO2-utslipp: – Utrolig spennende
Kan gi høyere priser
– Men det er en fare her, hvis man gjør dette på feil måte, at kraftprisen øker og skader forbrukerne og norsk industri?
– Det er vi enige i, så dette kommer vi til å følge nøye med på, sier Lier-Hansen.
– NVE og Energi Norge har analyser som viser enorme kraftoverskudd. Det tar vi med en klype salt, så vi vil følge nøye med på at du hele tiden fyller på med ny produksjon etter hvert som forbruket øker, sier han.
Norges klimaplan kommer i 2020: – Må komme en reell omstilling
Ber kraftbransjen bygge mer
Frode Alfheim i Industri Norge mener at kraftbransjen bør se sitt snitt til å bygge ut mer kraft, nå som oljebransjens planer vil bidra til økt behov for kraft.
– Jeg ser på dette som et sterkt insentiv til energibransjen i Norge om å se på et innenlandsk marked som både øker og som er betalingssikkert, sier Alfheim til E24.
– Jeg vil utfordre energibransjen i Norge til å sette i gang mer produksjon av energi innenlands, sier han.
Solberg vil utrede elektrifisering av Melkøya, Mongstad og Kårstø
– Hvis du skal ha 10–15 terawattimer ekstra forbruk, kan det gjøres uten at kraftprisene øker?
– Det har vært vårt krav i de diskusjonene vi har hatt, at dette må gjøres på en måte som gjør at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi driver opp kraftprisene og dermed ødelegger rammebetingelsene for den landbaserte industrien, sier Alfheim.
Kraftig økt andel landstrøm på sokkelen: – Det er en «drive» på dette nå
Venter ikke dyr strøm
Selv om Equinor trenger 10–12 TWh ekstra strøm, skal det ikke gjøre strømmen dyrere, ifølge Equinors direktør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund.
– Dette skal tilfredsstilles på en god måte og ikke påvirke kraftprisene, sa Nylund på Konkrafts pressekonferanse.
Vannkraftbransjens organisasjon Energi Norge påpeker at elektrifiseringen på sokkelen vil kreve mye fornybar energi, og at mange bekymrer seg for at det vil øke kraftprisene i Norge.
– Det er forventet et betydelig kraftoverskudd i Norge og Norden også i årene fremover, noe som bidrar til at prisene ikke vil øke betraktelig, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en melding.
Ønsker subsidier på havvind
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen håper at Norge kan satse på havvind for å dekke deler av det økte kraftbehovet på norsk sokkel.
– Gjennom dette behovet som skapes nå skaper du også marked for havvind, sier Gabrielsen til E24.
– For å få havvind i gang må vi kanskje ha subsidier i en periode. Tror du det kommer?
– Jeg tror faktisk det kan være behov for det. Ny teknologi som flytende havvind er fortsatt høyt oppe i prisingen. Her gjelder det å få industrialisert prosessene og få demonstrert og pilotert og etter hvert skaffe seg nok erfaring så man kan få kostnadene kommer ned. Det kommer vi til å klare, men i broen for å komme dit kan det hende vi må se på virkemidlene for å kunne ta det ned, sier Gabrielsen.