Professor: Langt flere oljevedtak kan være ulovlige

Oljetillatelser kan være gitt i strid med Grunnloven helt tilbake til 2014, mener jusprofessor Ole Kristian Fauchald.

Nå skal Stortinget vurdere om regjeringen har gitt ulovlige utbyggingstillatelser til oljebransjen, etter at en dom i Høyesterett falt i desember 2020.

Høyesterett forutsetter at regjeringen utreder klimaeffekten av norsk olje og gass, før de godkjenner utbygging av funn – også utslippene i utlandet.

Det har ikke regjeringen gjort, når de har godkjent fem utbyggingsplaner på norsk sokkel etter dommen.

Men ifølge jusprofessor Ole Kristian Fauchald skal det ikke nødvendigvis settes en strek ved 2020.

– Rettstilstanden har egentlig vært den samme siden 2014, da Grunnloven ble endret. Det har ikke skjedd noe siden, som har endret rettsreglene, sier Fauchald, jusprofessor ved Universitetet i Oslo.

Disse fem olje- og gassprosjektene er det kjent at kan ha blitt godkjent i strid med loven.

– Ikke plutselig oppstått

Konsekvensen av det Fauchald sier, er at minst 22 andre olje- og gassutbygginger kan være godkjent i strid med Grunnloven, etter 2014. Totalt er det minst 27 vedtak som er rammet.

Det er basert på en liste over alle godkjente søknader fra Oljedirektoratet, fram til juni 2020. Departementet har bekreftet at minst fem planer er godkjent etter dette, men det kan være flere.

– Det Høyesterett slår fast at kreves av regjeringen, har ikke plutselig oppstått, sier Fauchald.

Jusprofessoren ved Universitetet i Oslo er regnet som en av Norges fremste eksperter på miljørett. Han har sendt en skriftlig uttalelse til høringen på Stortinget.

Der ber han Stortinget om å gå lenger tilbake i tid, og se på alle tillatelser regjeringen har gitt etter at Grunnloven ble endret.

– De må nøste ganske langt tilbake i tid, sånn at man får et tilstrekkelig faglig grunnlag for fremtidige vedtak. Så er det et mye mer komplisert og vanskelig spørsmål hva man skal gjøre med de tillatelsene som allerede er gitt, sier Fauchald.

Han er klar på at regjeringen har en plikt til å konsekvensutrede utslippene, også de som skjer når norsk olje og gass selges til utlandet.

– Det som må gjøres nå, er å lage et godt og tilfredsstillende system for å utrede klimaeffekt. Da må man først ha god oversikt over de utslippene man allerede har åpnet opp for, sier Fauchald.

Hevder regjeringen ikke har fulgt klimakrav

Regjeringen mener at de har handlet i tråd med Høyesterett, når de har behandlet søknadene.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har forklart at departementet vurderte klimaeffekten før de godkjente utbyggingen av to plattformer i februar; Kristin Sør og Kobra East & Gekko.

– Vi har tatt en skjematisk sjablongberegning og definert hva det vil medføre når oljen og gassen forbrennes. Konklusjonen ble at utslippene var mer marginale, sier Aasland.

Aasland sier at disse beregningene betyr at regjeringen har fulgt opp kravet om å utrede klimaeffekt.

– Det enkle svaret på det er «nei», sier professor Fauchald, som kommentar.

Skjematiske sjablongberegninger kan ikke erstatte en konsekvensutredning, mener han.

Etterlyser åpenhet

Han får støtte fra jusprofessor Sigrid Eskeland Schütz ved Universitetet i Bergen, ekspert på miljørett og EØS-rett. Hun har gitt råd og innspill til Norges institusjon for menneskerettigheter.

– En konsekvensutredning utferdiges alltid av operatøren, ikke departementet. Den skal legges fram for offentligheten for innspill, sier Schütz.

Oljedepartementets beslutninger om å tillate utbygging er ikke offentlig tilgjengelig. Ei heller deres beregninger av klimagassutslippene.

Professoren påpeker at det var regjeringsadvokaten selv, som hevdet i Høyesterett at klimaeffekten burde vurderes når departementet gir utbyggingstillatelser.

– Da er det rart at man ikke krever det nå, at operatøren skal utrede utslippene og klimaeffekten, når de skal få godkjent utbyggingsplaner, sier Schütz.

– Vanskelig å sette foten ned

– De kan ikke bare se på klimagassutslipp fra hvert enkelt oljeprosjekt, fordi det vil alltid se ut som små tall i den store totalen. Det blir veldig vanskelig å sette ned foten og si at «akkurat nå, akkurat der gikk grensen». De må ta en samlet vurdering av en større mengde tillatelser, sier Fauchald.

Det kan regjeringen nå få en god mulighet til å gjøre.

Oljeskattepakken vedtatt under pandemien er svært lønnsom for oljebransjen, men gjelder bare oljeprosjekter som har levert en utbyggingsplan før nyttår.

Derfor er det forventet mange søknader i år. 15 handler om nye olje- og gassfelt. Nærmere 20 søknader handler om større endringer på felt som er i drift i dag.

Det vil si at det også haster med å få til en god nok konsekvensutredning.

– Det som er helt klart, er at det myndighetene har gjort til nå, det er i strid med paragraf §112 i Grunnloven. Vi må få på plass et system som tilfredsstiller kravene, sier Fauchald.

Se video med hva som skjuler seg på bunnen av Oslofjorden: