Frp vil bruke milliarder på å fjerne elavgiften: – Kraftprisene er unormalt høye

Frp foreslår å fjerne hele elavgiften for å kompensere for de høye strømprisene. Staten får inn 11 milliarder i året på avgiften. – Et rent valgkamputspill, svarer Høyre.

De siste månedene har strømprisene i Sør-Norge skutt i været, i kjølvannet av europeiske strømpriser som løftes av høyere priser på kull, gass og CO₂-kvoter.

Tirsdag handles strømmen på strømbørsen Nord Pool i snitt til 1,10 kroner kilowattimen utenom nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene. Det er årets dyreste strøm.

Nå foreslår nestleder Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet å kompensere strømkundene for dyr strøm ved å fjerne hele elavgiften, som er på 16,69 øre per kilowattime.

– Vi ønsker å kutte elavgiften fordi kraftprisene nå er unormalt høye, sier Solvik-Olsen til E24.

Dette vil kunne redusere en gjennomsnittlig husstands strømregning med 3.300 kroner inkludert merverdiavgift, ifølge Frp. En husholdning i en gjennomsnittlig enebolig vil spare 4.200 kroner, mens beboerne i et rekkehus sparer 3.300 kroner og i en leilighet sparer 2.600 kroner, opplyser partiet.

Solvik-Olsen peker på at Tyskland skal fase ut kullkraften og kjernekraften samtidig, noe som bidrar til dyrere strøm.

– Dette er en villet politikk. Norske innbyggere og norsk næringsliv må ikke bli skadelidende av den typen politikk i Europa, og derfor vil vi fjerne elavgiften, sier Solvik-Olsen.

Han vil også dempe økningen i strømforbruket ved å stanse elektrifiseringen av oljeplattformer på norsk sokkel, selv om dette kan gjøre det krevende for Norge å nå målet om å mer enn halvere utslippene sine innen 2030. Frp ønsker også en storsatsing på vannkraft for å øke norsk kraftproduksjon.

– Et rent valgkamputspill

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) skyter ned forslaget fra Frp.

– Det første jeg tenker er at det er valgkamp. Dette er et rent valgkamputspill. Og det er ikke umiddelbart aktuelt for oss å fjerne elavgiften, sier Westgaard-Halle til E24.

Staten forventet i fjor å få inn 11,4 milliarder kroner i elavgift, og en fjerning av avgiften vil kreve kutt på andre områder for å skaffe inndekning på budsjettet.

– Når politikere kommer med slike valgkamputspill må vi også fortelle hvordan vi vil dekke dem inn i budsjettene. Jeg tar ikke dette utspillet så veldig alvorlig, sier Westgaard-Halle.

De siste åtte årene har Frp enten vært støtteparti for eller med i Erna Solbergs regjeringer. I denne perioden har elavgiften gått opp. Partiets program for 2021–2025 og Frps alternative statsbudsjett nevner ikke kutt i elavgiften.

Mener statens skatteinntekter øker

Frps nestleder påpeker at kraftsektoren betaler over 50 prosent skatt, og at staten derfor vil få inn mer skatt enn vanlig når strømprisene er så høye som nå. Derfor trenger han ikke å finne dekning i statsbudsjettet for alle de 11 milliarder kronene som staten vil gå glipp av ved å fjerne elavgiften.

– Jeg er ikke enig i at vi må kutte akkurat 11 milliarder. Jeg tror de økte kraftprisene gir betydelig økte skatteinntekter. Dette handler også om å vise politisk at vi ikke ønsker å ramme befolkningen og næringslivet, sier Solvik-Olsen.

– Hvorfor har dere ikke prioritert å fjerne elavgiften gjennom mange år med samarbeid med Høyre, Venstre og KrF?

– Det har vært en kampsak for oss, og vi vant frem i noen budsjetter, sier Solvik-Olsen.

Han mener de andre borgerlige partiene så langt har vært opptatt av å beholde elavgiften, blant annet som et bidrag til å stimulere til økt energisparing.

– Men vi håper at de andre partiene på borgerlig side nå ser at de høye strømprisene slår urimelig ut, sier han.

Også kraftbransjens organisasjon Energi Norge ønsker å trappe ned elavgiften. De mener dette kan kompensere for økende CO₂-avgift i årene fremover, som blant annet kan gjøre det dyrere å kjøre fossilbil.

– Rent valgflesk

– Rent valgflesk, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) om Frps forslag.

Han er enig i at det bør gjøres tiltak for å dempe effekten av dyr strøm, men vil ikke fjerne elavgiften.

– Vi må sette i verk tiltak for å sørge for at de med dårlig råd ikke blir sittende igjen med den store strømregningen. Det vi vil gjøre er å legge om Enova slik at vi kan få et eget program for å satse på energieffektivisering i familier med lav inntekt. Det grønne skiftet må ikke bare være for de rike, sier Haltbrekken.

– Vi vil også øke bostøtten for å kompensere for høye priser, legger han til.

– Hvorfor ikke fjerne elavgiften?

– Det tror jeg er et dårlig tiltak. Det vil motvirke tiltak for å spare energi. Vi må heller bruke mer av elavgiften på målrettede tiltak for å støtte de familiene som sliter med høye strømregninger, sier Haltbrekken.

– Lite målrettet

Westgaard-Halle er enig i at det er rimelig at befolkningen får noe tilbake når klimaregningen øker. De høye strømprisene i år skyldes til dels av klimapolitikken har begynt å bite i form av en langt høyere CO₂-kvotepris enn i tidligere år.

– Utfordringen er hvis vi politikere innfører en rekke klimatiltak som gjør folks hverdag dyrere. Vi må innføre tiltak som på sikt gjør hverdagen billigere. Det skal ikke være bare dem med god råd som har råd til å være klimavennlige, sier Westgaard-Halle.

– Elavgiften er imidlertid veldig lite målrettet. Jeg tror mer på å hjelpe folk til å få installert solceller eller gjøre enøktiltak, sier hun.